Franz Ferdinand, Hovedscenen
Skottene leverer hitkavalkade og gjør sine dårlige låter spennende.
Etter det noe skuffende tredjealbumet Tonight: Franz Ferdinand, var det med en viss skepsis man stimlet til Hoves storscene, men headlinerne sprudlet og ga publikum alle gamle hits.
Skuldrene senkes allerede fra første låt når de banker av gårde «The Dark Of The Matinée», og derfra og en time frem er Franz Ferdinand en eneste, velspilt hitmaskin som spyr ut storlåter fra forne tider; med «Michael», «Take Me Out» og nydelige «Walk Away» som høydepunktene. Alex Kapranos er som forventet bandleder, og de kjenner sitt publikum godt. Noen ganger blir allsangsappellene og publikumsfrieriene litt i overkant rutinepreget, men dette tilgis når de avslutter sistealbums-singel «Lucid Dreams» med et house-tont synthshow signert Kapranos og gitarist McCarthy, og dette dytter siste tredel av konserten enda noen hakk opp.
Bandet kunne i det hele tatt ha trengt en ekstra synthspiller på scenen, noe spesielt låtene fra sistealbumet (eksempelvis «Bite Hard») hadde nytt godt av. De blir mer og mer elektroniske utover showet, og de bitende synthene piffer opp alle de blasse sporene. Etter en firemanns trommejam, og en finfin versjon av «This Fire» som ekstranummer, er det umulig å ikke få ny tro på et band man trodde var på vei nedover spiralen. Til og med de ironisk preppy partysvenskene ved siden av meg måtte bryte ut i dans til slutt.
Jørgen Hegstad
