Vi møter norske Thea, Mia, Maria og Katya, og britiske Lily, i St. James Cemetery, en park bak Liverpool Cathedral.

Men før vi snakker om hvordan Girl Group ble til, må vi ta opp elefanten i rommet. For som journalist føles det litt som å hoppe etter Wirkola – sist gang disse jentene ble intervjuet, var det av selveste sir Elton John.

– Hvordan i alle dager skjedde det?

– Vi vet egentlig ikke hvordan han oppdaget oss, men vi har blitt spilt litt på BBC Radio 1, så kanskje det var der, forteller Katya.

– Det var helt sykt å få den forespørselen. Hvordan reagerer man når sir Elton John plutselig vil snakke med deg? Intervjuet varte i seks minutter og føltes som en feberdrøm, legger Lily til.

Norsk invasjon

Alle fem studerte musikk på Liverpool Institute for Performing Arts, også kjent som Lipa, også kjent som Paul McCartney-skolen.

– Vi følte Lipa kunne gi oss noe vi ikke kunne få hjemme, og ønsket alle å få et miljøskifte og et avbrekk fra janteloven, sier Katya om valget av å studere i utlandet.

De fire norske fullførte utdanningen for et år siden, men har valgt å bli værende i Liverpool. Det britiske medlemmet Lily fullfører sin bachelor nå i sommer.

Nordmenn på Lipa er ikke uvanlig, faktisk utgjør nordmenn rundt 20 prosent av skolens internasjonale studenter.

– Jeg trodde jeg skulle være skikkelig interessant og kul her, siden jeg var norsk, men nei da. Jeg er bare helt vanlig, sier Thea fra Bærum.

Resten av nordmennene er fra Oslo, men det var kun Katya og Mia som visste om hverandre før de flyttet til Liverpool.

Gjennom pubquizer, karaokekvelder og tilfeldige møter på do, så ble de likevel en tett vennegjeng og flyttet til slutt sammen inn i kollektiv. Lily ble raskt vant til samtaler om snus, jantelov og ølpriser i Norge.

– Det er veldig morsomt at venninnegjengen min nå kun består av nordmenn. Jeg er fra en liten by i Øst-Yorkshire, der de færreste egentlig flytter ut av byen. Jeg ville aldri ha møtt en eneste nordmann dersom jeg ikke valgte å studere i Liverpool. Men her er de faen meg overalt.

Sideprosjektet ga selvtillit

På Lipa oppfordres studentene til å lage musikk og egne prosjekter utenom det obligatoriske skolearbeidet. Her merket damene at det var en sterk samarbeidskultur mellom gutta – en kultur de aldri var en del av.

– Til tross for at vi ble gode venner med flere av gutta og har stor respekt for deres musikalitet, så endte vi aldri opp med å få være med på studioarbeidet deres. Det var nok underbevisst fra deres side, men likevel noe vi følte på.

Men istedenfor å sutre over guttastemningen, skjønte damene at det mest effektive var å skape et kreativt rom selv.

– Menn har nok en større naturlig selvtillit, som er viktig når man jobber kreativt. De har også lettere for å kalle seg titler som produsent og gitarist, mens damer kanskje ikke vil omtale seg som det før man er på et visst nivå.

Men det som skulle bli et kreativt fellesskap for damer på hele skolen, ble i stedet noe helt annet. Planen var jo egentlig å hjelpe hverandres soloprosjekt. Alle ville jo satse som soloartister!

Utfordringen var at det viste seg at de fem venninnene rett og slett samarbeidet for godt.

Allerede første studiosession sammen, så endte de plutselig opp med å lage en låt som alle sang på: «Life Is Dumb». Lenge var de usikre på hva de skulle gjøre med låta. Skulle de i det hele tatt gi den ut?

Etter hvert landet de på at det var så gøy og givende å jobbe sammen, at de bestemte seg for å opprette en gruppe: Girl Group.

– Det var egentlig ment som et sideprosjekt der vi skulle ha det gøy. Vi måtte fullføre musikkstudiet som soloartister, så det var fremdeles hovedprioriteten.

Men samtidig som Girl Group «kun» var et biprosjekt, så merket de at det var her de hadde mest energi. Da de norske jentene fullførte bacheloren, tok de en prat og ble enige om å legge solokarrierene på is.

– Siden det opp til da kun hadde vært et morsomt sideprosjekt uten noe press om å være så perfekt, så ga det oss også mye frihet og selvtillit, sier Thea før Katya følger opp:

– I dag vil jeg mye heller gjøre dette enn soloprosjektet mitt. Dette er mye mer inspirerende og morsomt.

Eie det feminine

Girl Group har i dag en tydelig filosofi: De skal kun samarbeide med andre damer. De skriver låtene sammen, og Maria produserer.

– Da vi gjorde soloprosjektene våre, så jobbet vi alle nesten utelukkende med menn. Det blir sånn naturlig, fordi det er en så mannsdominert bransje.

De var innom et par artistnavn, men Girl Group var det som føltes riktig. De omtaler selv navnet som litt naivt, men det er litt av poenget.

– Vi ønsker at dette prosjektet på sikt skal bli større enn oss selv. Å være «jentete» blir ofte sett på som så teit og «lame» og noe man skal vokse fra seg. Men vi skal eie våre jentete sider og vise at man kan være feminin og likevel få til masse, understreker Mia.

De tror mange kan få assosiasjoner til superkommersielle klassiske pop-jentegrupper som Spice Girls når de hører navnet. Men ved å spille egne liveinstrumenter på scenen, samt skrive og produsere all musikken selv, skal de gjøre den tanken til skamme.

– Dobbeltsjekket dere om artistnavnet var tatt?

– Ja! Og det var faktisk noen som hadde det, men de postet bare cover av Taylor Swift-sanger, så det tenkte vi gikk fint. I ettertid har vi også sett at det er noen som heter Girlband, men de spiller mest punk, så det tror vi også skal gå bra.

– Ikke spør om det

Det er noen år siden sist pop-damegruppe med global suksess, som The Pussycat Dolls og Destiny’s Child.

Men i Storbritannia – som i flere år har vært girlbandenes mekka, med grupper som Spice Girls, Girls Aloud og Little Mix – begynner det å dukke opp nye navn. For eksempel Flo og Say Now.

Girl Group tror det kan være et nytt marked for denne typen artist-sammensetninger, men at det er helt avgjørende at gruppedynamikken har oppstått naturlig.

– Det er en kjempefordel at vi kjenner hverandre så godt fra før. Hadde vi vært en gammeldags popgruppe som ble slått sammen av en manager helt random, så er det ikke sikkert det hadde fungert like bra, tror Mia.

Dette er de sikre på er årsaken til at det er lite krangling i studio, til tross for situasjoner som absolutt kan være sårbare. For eksempel når de skal fordele soloer: Da tar de opptak av hver stemme og blir enige om hvem som hørtes best ut.

Alle fem har ulike bakgrunner og inspirasjonskilder. Dette føler de gjør at Girl Group ender opp med ulike musikkstiler og tekstinnhold.

– EP-en deres er så morsom og har i tillegg et sterkt tekstlig innhold. Energien er så smittsom. Ikke bare er kvaliteten på låtene bra, men hele følelsen av EP-en er så befriende, sa Elton John da han intervjuet dem for Apple Music.

– Det er noe som skjer kreativt når man jobber som en gruppe. Når man skriver låter alene, så ender det ofte opp med å handle om personlige følelser. Det er fint og viktig, men kan også bli ganske gjentakende. Når vi skriver sammen, så blir det derimot mye mer lekent, sier Maria.

Nå ønsker gruppa å kunne satse i Storbritannia og Norge simultant. I september spiller de sin første norgeskonsert på festivalen Bylarm, og i juli er de «Månedens Urørt».

– De er et viktig musikalsk prosjekt i en mannsdominert bransje, sier programleder i «Urørt» Nina Gjertsen.

Men enn så lenge blir Girl Group boende i Liverpool. I løpet av året er planen å flytte til London.

– Hvorfor ikke flytte hjem til Oslo?

– Ikke spør om det, da begynner jeg å gråte, ler Thea og understreker at hjemlengselen er ekte.

– Men det er her vi startet og her vi har nettverket vårt. Det er så mange vi ønsker å samarbeide med, så det gir mening at neste steg for oss er London. Selv om planen også er å kunne være en del i Norge.

Journalist: Espen Roness
Fotograf: Eskil Olaf Vestre

MER FRA «URØRT»: