One Direction – «Best Song Ever»
Jeg har alltid hatt en følelse av at boybandet One Direction er skikkelige godgutter. Min kollega Trine Aandahl ble en liten directioner etter deres konsert i Telenor Arena tidligere i år, mens musikkvideoen til «Best Song Ever» har fått meg til å bli solgt. Presentert som en sketsj (du må spole inn til 2:30 hvis du vil høre låta) ser vi at guttene – utkledd som både skrullete koreograf, sexy sekretær(!), stereotypiske Hollywood-produsenter – spiller alle karakterene på et musikkvideo-møte som ikke går helt etter planen. Ikke umulig at dette er det morsomste du kommer til å se idag.
Franz Ferdinand – «Love Illumination»
Etter det som føles som et halvt tiårs pause (og det er det jo nesten) er skottene i Franz Ferdinand straks tilbake med et nytt album. Og skal man tro «Love Illumination» – og den mildt sagt psykedeliske videoen som følger med – har bandet sagt farvel til den middels vellykkede elektronikken på forgjengeren Tonight, og heller klamret seg til syrebritpop av samme sort som Happy Mondays og Primal Scream. Jeg kjenner at fløyter og saksofoner er hjertelig velkomne i lydbildet deres. Forresten: Rights Thoughts, Right Words, Right Actions slippes om akkurat én måned.
Classixx – «All You’re Waiting For (feat. Nancy Whang)»
En av årets tapte sommerhits har endelig fått sin vel fortjente musikkvideo. Begrepet yacht rock gjelder strengt tatt nær overprodusert og dødslun softrock, men det siste tiårets poptrend – med store refrenger, dansbare synther og det famøse takeoffet – kler minst like godt den fråtsende yacht-estetikken. Og på «All You’re Waiting For», med hjelp fra LCD Soundsystems Nancy Whang, har franskmennene Classixx lagd en låt som passer perfekt på en forkvaklet yacht. Akkurat som i musikkvideo, med andre ord.
Washed Out – «Don’t Give Up»
«Oh, Washed Out-bro, why are you so chill?» skrev en venninne av meg på internettet som en umiddelbar reaksjon på nylåta «Don’t Give Up», hentet fra Washed Out kommende andrealbum Paracosm. Jeg trekker det frem fordi det er en naturlig reaksjon: Med Washed Out har Georgia-gutten Ernest Greene virkelig tatt den beryktede chillwave-sjangeren på kornet. Der det milde, drømmende lydbildet hans er balsam for ørene, er musikkvideoen til «Don’t Give Up» minst like mye balsam for øynene. Hvem kan vel krangle over nydelige natur- og dyrefotografier med snilt kaleidoskopiske fargefiltre?
Fiona Apple – «Hot Knife»
Det var en gang i tiden av platinastrupen Fiona Apple og platinaregissøren Paul Thomas Anderson (Memento, Boogie Nights, osv.) var et par. Men det er et godt tiår siden, omtrent like lenge siden som Anderson har regissert musikkvideoer for noen – deriblant Fiona Apple – men nå har deres kreative krefter møttes igjen. Og sparsommelig arrangerte og Broadway-aktige «Hot Knife» (fra fjorårets The Idler Wheel…) kler Andersons like overveldende og elegante visuelle overhaling svært godt.
King Khan & The Shrines – «Darkness»
Stop motion! Som en nasjon fostret opp på Flåklypa Grand Prix og øvrige Ivo Caprino-verker, føles det helt naturlig å bli litt ekstra ekstatisk når man en sjelden gang får se voksfigurer boltre seg i videoformatet. Bildesettingen av retrosoulsamvirkelaget King Khan & The Shrines siste forteller en – hint: tittelen – iøyenfallende vakker historie fra en dystopisk sirkusverden. Ukas potensielt beste musikkvideo!
Holy Ghost! – «Teenagers In Heat»
Okei, nå begynner fattigmannsversjonen av musikkvideoer – lyric videos – å ta form som noe eget. Fra å være steril karaoketekst i YouTube-boksen vår, har new wave-/disco-gladguttene i Holy Ghost! tatt konseptet videre og faktisk gjort det til en musikkvideo. Forkledd som tapte VHS-klipp fra tidlig nittitall (kan man anta) blir man ført rundt i deres hjemby, New York, hvor tekstlinjene er klistret fast på veiskilt, trappeoppganger, murvegger og så videre.
FIDLAR – «Cocaine»
Har du sett på komiserien Parks & Recreation? Da kommer du til å elske denne videoen. Aner du ikke hva jeg snakker om? Du kommer fortsatt til å elske den. I hvert fall hvis du har sansen for å se hårete mannfolk drikke seg stupfulle og pisse. Og pisse. Og pisse. I den nevnte TV-serien spiller nemlig Offermann überalfahannen Ron Swanson – som liker stekt kjøtt, liberalisme, røkt whiskey og sterke kvinner – og karakteren, som har blitt Offermanns varemerke, overføres ypperlig til det rølpete garagebandet FIDLARs låt om å være høye på kola.
http://www.youtube.com/watch?v=RKotlAWXsyw
