Passion Pit – «Constant Conversations»
Selv om Passion Pits musikk på sitt mest viltre tilsynelatende bobler over av livsgnist, glederus og hyperaktivitet er mastermind Michael Angelakos en heller plaget sjel. Faktisk så plaget at han nylig, omtrent samtidig som slippet av andrealbumet Gossamer, valgte å avlyse store deler av turneen på grunn av psykiske helseproblemer. Og dét er tydelig i musikkvideoen til «Constant Conversation» – albumhøydepunktet ifølge vår anmelder Jørgen Hegstad – hvor Angelakos synger «I’ll say what they say/and I’ll do what they do/but it doesn’t mean a god damn thing» i et heller ufyselig overklasseselskap.
Rick Ross – «911»
Rick Ross er Rick Ross. Sånn er det bare. Ta for eksempel linjen han lirer av seg i «911» fra ukesferske (og hysterisk titulerte) God Forgives, I Don’t: «She let me smell the pussy/I know you smell the money». Og vel, du vet allerede før du ser den hva du får i musikkvideoen til låta. Riktig: Rosay cruiser rundt i svindyre biler, vifter med glitrende gull og juveler og henger utenfor luksuriøse hoteller. Det er forresten mer å hente hvis du, som oss, vet å sette pris på slikt. Vår anmelder Ali R. S. Pour rullet nemlig femmeren til Ross’ nye album.
Mount Eerie – «The Place Lives»
La oss bare ha det klart med en gang: Phil Elverum (aka Mount Eerie) er typen man fint slipper unna med å betegne som «geni». For der skottene i Boards of Canada klarer å gi en følelse av å lytte til naturen via samples og elektronikk, klarer Elverum å gjøre det samme med vennlig støy og organisk instrumentering. Og det er kanskje ikke så rart at han får det til så fantastisk godt som han gjør når han bor i en knøttliten by i den amerikanske delstaten Washington. Skal man tro musikkvideoen til «The Place Lives» er det ganske klart at Elverum elsker å bo i den skogfylte delstaten, og bruker mye tid på å være i naturen. Har du ennå ikke sjekket ut årsferske Clear Moon må du gjøre det, for den er en av årets klart beste skiver. Sverger.
TNGHT – «Bugg’n»
Også suveren er den selvtitulerte debut-EPen til samarbeidsprosjektet mellom Hudson Mohawke og Lunice, irriterende døpt TNGHT. Setter du pris på infernalske bangerbeats er dette nær sagt alt du trenger fra den fronten i år. Bor du tilfeldigvis i Oslo er du mer enn heldig; den 24. august spiller duoen på Blå. Jeg vet om i hvert fall én som skal dit. EP-kuttet «Bugg’n» er en seig jævel som sampler babylatter og dommedagspanfløyter. Dermed passer det bra å se en liten jentunge og hennes leker bli portrettert på skremmende vis.
Norah Jones – «Miriam»
Som med låta er det et eller annet som ikke stemmer med den idylliske atmosfæren i musikkvideoen til «Miriam» – som forøvrig er filmet i ett eneste kutt. Låta er hentet fra albumet Little Broken Hearts som ble sluppet tidligere i år. Et album som i hvert fall ikke kommer til å gi Lydverket-anmelder Maria Horvei hjerteflimmer med det første. Videoen, derimot:
TEEN – «Electric»
Få ting er så hyggelig som når det dukker opp ordentlig bra jenteband. Det bør nemlig finnes grenser for hvor mye veskystinspirert skranglepop verden har behov for. Det er for så vidt ikke sånn at TEEN prøver å styre unna 60-talls lofi-vibber, men i tillegg til at «Electric» er en veldig bra låt, farges lydbildet med synthesizere og smakfulle krautrock-inspirasjoner. Det blir litt som den psykedeliske videoen til låta: kanskje er det lo-fi, men det er bra lo-fi.
Washed Out – «A Dedication»
Hvis rene puter måtte hatt et lydspor, hadde debutalbumet til Washed Out (Ernest Greene) av fjoråret vært en svært sterk kandidat, med sine slørete, forsiktig og lengtende poplåter som man bare ønsker å synke ned i. Det mest forsiktige kuttet er riktignok siste albumspor, «A Dedication», og er kanskje ikke en kjempeinteressant låt i seg selv, men satt til bildene av alt vi romantiserer om på sensommeren blir det riktig så fengslende.
Schoolboy Q – «There He Go»
Selv om han fremstår uinteressant sammenlignet med enkelte av sine Black Hippy-kamerater (les: teknisk begavede Kendrick Lamar og intellektuellrapweirdo Ab-Soul), har likevel Schoolboy Q sine øyeblikk. Et av dem er «There He Go» fra Habits & Contradictions. I videoen til låta står Schoolboy Q i bresjen (sammen med Mac Miller) for å bringe solhatten tilbake, mens han leker seg i L.A.
Mono – «Legend»
Den største godbiten har vi selvsagt spart til slutt. Det ikoniske japanske post-rockbandet Mono kommer snart med oppfølgeren til Hymn To The Immortal Wind fra 2009, og det er tydeligvis ikke snakk om å roe ned på epic-meteret, for her låter det tidvis langt over toppen når det klinkes til med gitarstøy, symfoniorkester og tonnevis med moduleringer. Men satt til utrolige naturbilder fra Island filmet i midnattssolen kommer alt dette til sin rett. Setter du ikke i gang med å planlegge ferien til øya i vest etter dette, kommer du aldri til å gjøre det.
