– Å være moderne viking er en livsstil. Det gir meg masse balanse og trygghet, både gjennom alle vennene i vikingmiljøet og i form av at du kommer så nære deg sjøl. Så nære håndverk, naturlige materialer og mye som er opprinnelig for mennesker.

Ingrid Galadriel Aune Nilsen (28) er viking-gjenskaper og vikinghøvding for Trondheim vikinglag, som hun startet i 2009. Når hun tar på seg håndsydde vikingklær i ull og det ikke finnes en moderne duppedings i nærheten, da føler hun seg mest hjemme.

Det meste av fritida går med på aktiviteter og arrangementer knyttet til vikinglaget, og flere ganger i året reiser hun, samboeren Rickard Åkesson og flere fra vikinglaget på vikingmarkeder i Skandinavia og Europa, der de lever som på vikingtida – så autentisk det lar seg gjøre.

Hva vil det si å være viking-gjenskapere? Hva får mennesker til å søke seg til en virkelighet så langt unna 2015? Hva er Odinkomplekset? Og hvordan føles det når nasjonalistiske nettsider stjeler bilder fra vikingbloggen din for å bruke dem i nazipropaganda?

Autentisk

Jeg står inne i en skog på Norderön i Sverige, utenfor et langhus bygd i vikingstil. Rundt meg på alle kanter ser jeg folk som ser ut som om de aldri forlot vikingtida. Det eneste som avslører at jeg ikke har forvillet meg inn i en tidsmaskin, er et par stykker foruten meg selv med kamera over skuldra. Pluss språket, da – vikingene her snakker moderne norsk og svensk.

De er viking-gjenskapere, på vikingsamling arrangert av det svenske vikinglaget Østerhus venner, utenfor Østersund.

Reenactment beskrives som en aktivitet der historiske epoker eller hendelser, blir gjenskapt med deltakere i tidsriktige drakter og utstyr. Deltakerne, som vanligvis er medlemmer av en forening, betegner seg ofte med det amerikanske uttrykket «reenactors». Mange har offentlige oppvisninger på stevner, markeder og festivaler, slik som Trondheim vikinglag.

► Les også: – Det er jo en litt snål hobby

Ordet autentisk er et viktig ord i vikingmiljøet. På den ene siden handler det om klær, utstyr og levemåte. Ingrid forklarer at det de mener, er at det skal være en kopi av historiske funn. Tekstilet skal være vevd på samme måte, med samme materialer, og være farget med samme plante. Det skal være sydd med samme snitt, og det skal bæres på en autentisk måte.

– Så har du det med autentisk følelsesliv. Det skjer noe med meg når jeg omgir meg med ting som gir meg assosiasjoner til «gamle dager». Når jeg lever som viking har jeg ikke en eneste plastbit rundt meg, og det appellerer til meg og mitt følelsesliv, og får meg til å føle meg hjemme og mer autentisk.

Ingrid vet ikke hvorfor det er sånn, og hun er sikker på at hun ikke hadde trivdes i vikingtida på ordentlig.

– Vi forsøker å gjenskape det vi ser på som de gode sidene ved vikinglivet. Det er en veldig glorifisert versjon av fortida.

Mobbeofferet som ble vikinghøvding

Hadde kvinner vært høvdinger i vikingtida, ser jeg lett for meg at de hadde sett ut som Ingrid. Hun har langt lyst hår, er veldig utadvent, og med et sterkt og til tider ertende blikk. Hun lar seg ikke pelle på nesen av noen, og er ikke redd for å være seg selv. Men det har det ikke alltid vært like enkelt å være.

– Jeg ble veldig mye mobbet på barne- og ungdomsskolen. Derfor er det veldig tilfredsstillende for meg når jeg opplever at enkelte som blir med i vikinglaget, som også har blitt mobbet eller følt at de er født på feil planet, har utviklet seg til å bli trygge, flotte mennesker som blomstrer. Når du kommer til oss, spiller det ingen rolle hvem du har vært eller er i ditt vanlige liv. Du får en ny start.

– Du får lov til å ta et skritt ut av den vanlige verdenen og inn i en annen verden. Som viking spiller det ingen rolle hvilken jobb eller utdanning du har, om du er rik eller fattig, eller hvor populær du er. Vi bryr oss om hvem du er på innsida, alt det andre spiller ingen rolle.

Inne i langhuset står stemningen i taket. Det synges og spilles heftig, og høyrøstet og unison skåling med kopper og glass blander seg ofte inn i levenet. Ingrid synger det hun selv kaller artige, lure og fine griseviser, og det er populært blant publikum som brøler ut i applaus.

Utenfor treffer jeg Jørgen Antonisen Sognnes og Hakon Vidstige Peredhel. Hakon deler ut smaksprøver med vin han har laget på selvplukkede bær.

– Er alkohol en viktig del av det hele når man er på vikingsamling?

– Det kjennes litt som det hører til. Det er en del av den allmenne kulturen i Norden å drikke når det er fest, og jeg tror vikingene gjorde det samme, sier Hakon.

Jørgen nikker, og forteller at de hygger seg med folk de ikke har møtt på en stund.

– Da blir det en god fest, og god stemning.

Misbrukt i nazipropaganda

God stemning, kan du trygt si. Vikinger vet å holde fest. Dagen derpå er det en småtrøtt gjeng som samles rundt frokostbordet.

– Har dere opplevd at folk misforstår hva dette dreier seg om?

– Hele tida, svarer Ingrid kjapt.

► Les egen sak: Misbrukes av høyreekstreme

– Blant annet blir det stjålet bilder fra bloggen min som legges ut på nettsidene til diverse brune nasjonalistgrupperinger.

– Hva gjør du da?

– Sender en mail og sier de skal fjerne det, jeg får jo ikke reservert meg mer enn det. Det er kjipt å få bildene sine misbrukt i nazipropaganda. De klistrer gjerne på ignorante og naive utsagn som «the arian queen» og «save our heritage». Jeg blir skikkelig kvalm av det. Jeg forstår ikke at det går an å tenke sånn.

– Det som også kan skje, er at folk som kommer over dette, ser at det er en viking-gjenskaper, og så assosierer de miljøet vårt med det andre miljøet som vi ikke har noen tilknytning til.

– Har det vært noen innom vikinglaget som dere senere har funnet ut er av den sorten?

– Nei, ikke som vi vet. I Trondheim vikinglag er vi dessuten strenge på at det ikke skal blandes inn politikk eller religion. Hvis noen med politisk agenda kommer innom, skremmer vi dem bort ganske tidlig, siden vikinglaget er så akademisk. Vi prakker på folk masse bøker og kurs i sying, brikkevev og nålebinding.

– Vi sitter ikke i et hjørne og konspirerer, vi har det bare koselig.

Fast food for vikinger

I bilen tilbake til Trondheim er vikingklærne byttet ut med 2015-klær, og jeg kan røpe at den typiske maten på vei hjem fra vikingtreff er fastfood. I bilen med meg sitter 25 år gamle Tonje Årolilja Størseth Digre. Hun er medlemsansvarlig i Trondheim vikinglag, som har rundt hundre medlemmer.

– Å være viking-gjenskaper er som å leve i to verdener, både i vikingtida og i nåtida. Vi forsker veldig mye på hvordan vikingene levde, prøver å rekonstruere funn og er sammen på markeder, spesielt om sommeren.

– Men jeg er jo også et moderne menneske. Når jeg dusjer bruker jeg sjampo, og jeg spiser jo vanlig mat og hører på musikk fra i dag. Jeg er ikke «Tonje Viking» i det daglige. Men det er noe med forståelsen for hvordan mennesker som levde før oss hadde det. Det er en fascinerende og viktig del av historien vår.

Tilbake i byen blir jeg med hjem til Ingrid og Rickard for å levere tilbake vikingklærne jeg har lånt på turen. I kjelleren er de i ferd med å bygge et walk in-closet til det enorme antallet vikingklær de eier. I rommet ved siden av står det kassevis med utstyr og vikingredskap. Det er liten tvil om at vikinginteressen står sterkt i den lille familien på tre.

– Denne livsstilen gir meg veldig mye balanse, forteller Ingrid.

– Den evner å ta meg helt ned på jorda med jevne mellomrom. I mitt moderne liv lever jeg en hektisk og travel hverdag. Når jeg får muligheten til å reise bort og bo i skogen noen dager, uten telefon, og ikke har det så jævla komfortabelt hele tida, får jeg mye ut av det. Jeg stresser ned veldig når jeg er viking, og kjenner på tempoet livet egentlig skal ha.

«Odinkomplekset»

Ingrid setter også stor pris på den den sosiale omgangsformen i miljøet. De har mye tid til å snakke ordentlig sammen.

– Man blir også veldig godt kjent, når man bor sammen under sånne omstendigheter. Styrkene og svakhetene blir ekstremt tydelige, og vi er veldig flinke til å fokusere på styrkene. Er du veldig flink til noe, får du holde på med dét. Det kan være egenskaper og evner du aldri får bruk for i det moderne livet.

– Blir du noen gang lei?

– Jo, jeg blir dritlei av enkelte i det internasjonale vikingmiljøet som slår seg selv på brystet og tror de er ordentlige vikinghøvdinger. Store, hårete mannfolk som egentlig er noen skikkelige sladrekjerringer som er opptatt av å hevde seg selv og posisjonere seg. De får jeg mark av.

– Noen har det som jeg kaller «Odinkompleks». Ledere som driver på med ting for sin egen vinning. Ja, jeg er høvding, men det betyr ikke at de andre er trellene mine! Vi er et team.

– Hvordan ser en fyr med «Odinkompleks» ut?

– De har gjerne mye kappe, og gjerne på seg fire kilo med sølv. De har et litt sånn fjernt, glissent ovenfra og ned-blikk som sonderer terrenget, og de sier ikke hei til alle. Det får jeg helt spader av. Men det kan godt hende at dette var lederstilen i vikingtida, og at det er dette de har konkludert med – at nå er jeg autentisk i væremåten min ved å være en kuk.

Født tusen år for seint

Ingrid mener mange som vokser opp i dag, påvirkes negativt av dagens samfunn og at mange kan ha godt av å leve i et enklere system.

– I dag er det en ekstrem individualisering, der det handler om deg, og bare deg – og du har tusen valgmuligheter. Jeg tror det er veldig mange unge mennesker som blir forvirra og deprimerte av det. Verden er jo så jævlig svær. Og det er et veldig stort, sterkt og litt stygt «performativt imperativ» som ligger og presser veldig på folk. Du skal gjøre, du skal være, du skal vises. Og det tror jeg er rota til mye ondt.

– Det er godt å være i ei gruppe der alle vet hvem du er, og der alle blir hørt. Skal man avgjøre noe når man for eksempel er i en viking-camp, blir det tatt opp med øverste leder i den sonen du er i og avgjort der og da. Du ser alltid hvem du snakker til. Dét er veldig komfortabelt.

Som leder og høvding har Ingrid møtt på en del unge menn som nesten har vært litt på gråten for å ha oppdaget vikingmiljøet.

– De sier «jeg passer jo her, for jeg er født tusen år for seint». Da sier jeg «du får komme og være med ei ukes tid, så skjønner du at du kanskje ikke er det». For de ville nok ikke levd i vikingtida på ordentlig. Men jeg skjønner hva de savner: Å bli sett og bålkos!

– Og få lov til å leke med sverd, da! ler Ingrid vikinghøvding.

► Hør hele historien om vikinghøvdingen Ingrid i P3-dokumentaren «Vikinglengsel»

Dokumentarist Kristin Evensen Giæver

• krisbeg@gmail.com
• KristinGiaever

Misbrukes av høyreekstreme

Høyreradikale og nynazister er ikke velkommen i det norske vikingmiljøet, men det hindrer dem ikke fra å stjele bilder fra vikingblogger til egne nettsider.

Både Ingrid Galadriel Aune Nilsen (28) og Tonje Årolilja Størseth Digre (25) i Trondheim vikinglag har opplevd å få bilder stjålet fra bloggene sine av miljøer de ikke ønsker å ha noen befatning med.

– De har rett og slett bare forsynt seg med bilder av blant annet meg og Ingrid i vikingklær, som de bruker som propaganda på sine egne sider. Det blir så feil, sukker Tonje.

– Hvordan kjennes det å bli misbrukt på den måten?

– Jeg blir veldig sint. Det kan være vanskelig å få bildene fjernet også. Man må ta kontakt og si at det ikke er greit. Men selv om bildene da fjernes, er det sikkert mange som allerede har sett bildet allerede uansett. Det er veldig kjipt når noen lurer på om vi som er viking-gjenskapere og nynazister holder på med de samme greiene. Da hjelper det ikke akkurat at bilder av oss dukker opp på sånne sider.

Kvalmende

Ingrid er en profilert leder av Trondheim vikinglag, og blir naturlig nok ekstra utsatt for uønsket oppmerksomhet. Hun kan få fire-fem venneforespørsler på Facebook hver dag fra folk hun absolutt ikke vil være venn med.

– Hva tenker du om at de forsyner seg av bildene dine?

– Jeg blir jo kvalm. Jeg kan levende forestille meg de tankene som går gjennom hodet på de som sitter og ser på meg på det bildet, med det blonde flagrende håret, i en vikingkjole ved fjorden. Det er tankerekker jeg ikke vil ha og ikke støtter.

Ingrid opplever sjelden at høyreekstreme tilnærmer seg vikinglaget fysisk.

– Vikingmiljøet utad har vært veldig klar på at vi er et miljø uten politisk og religiøs agenda. Når det roter seg borti folk fra den brune sida i politikken, skjønner de fort at de ikke velkommen.

Det er en evig kime til frustrasjon for vikingmiljøet at nynazistiske grupperinger bruker – eller mer presist misbruker – gamle symboler som hører vikingene til, slik nazistene gjorde tidligere.

Men Tonje synes det har blitt større forståelse blant folk om hva vikinginteresse dreier seg om.

– Jeg tror folk assosierte vikingsymbolikk mer med høyreekstremisme tidligere. De siste årene har det kommet så mange vikinglag som arrangerer for eksempel marked, foredrag og kurs. Vikingtematikk er også populært på film og tv, for eksempel serien The Vikings.

Tar tilbake solkorset

Et av de gamle symbolene vikingene brukte er solkorset, eller hakekorset som mange kjenner det som. Det har lange tradisjoner i mange kulturer, og har vært brukt fra førhistorisk tid som ornament og religiøst symbol. Men etter andre verdenskrig representerer det nok for de fleste nazisme.

– Solkorset var så vidt jeg vet et vanlig symbol for vikingene, vi finner det på mange funn fra vikingtida. Sola var veldig viktig for dem. Vinteren var en overlevelsesperiode. Sola betydde fruktbarhet, og det var nok derfor de brukte det mye.

► Les også: Bruker prestekappe med hakekorssymbol

Tonje forteller at noen i vikingmiljøet har begynt å bruke det igjen, med betydningen det opprinnelig har. De ønsker å ta symbolene tilbake, og at det skal få tilbake sin opprinnelige betydning.

– Jeg synes det er tøft gjort å ta det i bruk, for det kan fort misforstås. Og det er jo ingen tvil om at symbolet fortsatt vekker mange negative følelser – noe det nok vil gjøre i lang tid fremover også.

– Tør du å gå med solkors selv?

– Jeg kunne hatt det på ei linveske eller et brikkebånd. Men det i så fall være i sammenheng med en rekonstruksjon av et funn, ikke noe jeg lager av fri fantasi. Selv om symbolet for meg personlig ikke betyr annet enn et bilde på sola, tenker jeg det er det beste for alles velbehag.

Det vil nok ta tid før man ikke forbinder nazismen med solkorset. Nettopp derfor mener Tonje det er viktig å snakke om det.

– Et symbol betyr jo ingenting før man har tillagt det mening sjøl. Men jeg skjønner veldig godt at nazismebetydningen sitter igjen i kroppen hos de som har opplevd tidsperioden rundt andre verdenskrig.

Tonje ønsker at vikingtida ikke blir sammenlignet med det nazismen sto for.

– Nazistene stjal symboler og tilegnet dem mening som vikingene ikke tenkte på engang.

► Hør hele historien om vikinghøvdingen Ingrid i P3-dokumentaren «Vikinglengsel»

Dokumentarist Kristin Evensen Giæver

• krisbeg@gmail.com
• KristinGiaever

Tro fra en førkristen tid

Siri Neslein (27) er en moderne åsatroer. Den moderne åsatroen bygger på de førkristne tradisjonene i Norden, men er tilpasset et moderne liv og samfunn.

– Da jeg var rundt 12 år gammel hadde jeg min egen seremoni til ære for vinteren og solas tilbakekomst, jeg husker det veldig godt. Den gangen hadde jeg liten formening om at det fantes noen form for organisasjon, livssyn eller gjeng med åsatroere.

I Trondheim vikinglag holdes alt av politikk og religion utenom. Men en del av de som er i vikingmiljøet, er også åsatroere. I Norge finnes det ett åsatrolag, Bifrost, og en fortidsreligiøs organisasjon, Forn Sed. Disse er juridisk godkjente ihenhold til Norges lover.

Siri Neslein er aktiv viking-gjenskaper i Trondheim vikinglag, og ble med i Åsatrofellesskapet Bifrost da hun var 22 år.

– Det hele startet vel med en kombinasjon av fascinasjon for historie, arkeologi, natur og friluftsliv, og det at jeg søkte mye til ensomhet da jeg var yngre.

– Er det noe som er felles for moderne åsatroere?

– Det er det mange svar på, og det er vel ingen av dem som er mer eller mindre riktige ettersom at det avhenger av hver enkelt åsatroers oppfattelse. Men det finnes en forståelse innad i den moderne åsatroen, og det er at det ikke finnes dogmer. Det finnes ingen livsregler som fordømmer deg, eller en eller annen egenskap som gjør deg ond. Åsatro opererer ikke med synd, ondskap eller godhet, men med kaos- og ordenkrefter. For meg er moderne åsatro en tolkning av den norrøne kosmologien, adaptert til vårt moderne samfunn. Det vi si at jeg i dag bruker den norrøne kosmologien i min religionspraksis og for å identifisere mine verdier og egenskaper, og måten jeg forstår naturen og mennesket på.

– Det bør også nevnes at Bifrost har nulltoleranse for sjikane eller ytringer som krenker grupperinger av mennesker, uansett om det dreier seg om hudfarge, legning, geografisk tilhørighet eller kjønn.

Blotsleder

Siri er det som kalles gydje. Det vil si en som leder et blot – en seremoni med en hensikt rettet til en gudeskikkelse, vesen eller lignende – og som administrativt organiserer dette.

– Gydje er den feminine versjonen av gode, og selv om begrepet gydje ikke er nevnt i noen sagatekster, er det brukt om en rekke kvinnelige roller innad i åsatroen. I Bifrost har man allgydje/-gode, hovgydje/-gode og gydje/gode. De har alle sine roller. En allgydje kan for eksempel vigsle, noe en hovgyjdje ikke kan. Men alle gydjer/goder har sine roller i åsatrosamfunnet, og velges deretter.

For Siris del tok det en god stund før hun ble komfortabel med å være med på blot med andre.

– Jeg hadde jo bare blotet for meg selv, så det å involvere andre var litt fremmed. Men da jeg hadde kommet forbi den overgangen, og satt meg dypere inn i moderne tolkninger, bruk og kunnskap av og rundt og av norrøn kosmologi, fikk jeg sakte men sikkert litt mer ansvar i blotslaget. Våren 2013 ble jeg «satt inn» som gydje på Tinget, det årlige treffet vi har ulike steder i landet. Det vil si at jeg offisielt fikk begrepet knyttet til meg gjennom en ed avlagt for høvdingen, altså lederen, i Bifrost, foran alles åsyn. For meg var det en veldig stor opplevelse å bli vist den tilliten fra blotslaget mitt, og ellers kjentfolk fra rundt omkring i landet.

Ved Balders gylne punghår!

– Hører det med noen praktiske gjøremål i moderne åsatro?

– For min del er det lite i hverdagen som klart har med åsatro å gjøre. Det nærmeste jeg kommer er å planlegge blot. Jeg kan for eksempel se, høre, føle eller smake ting som får meg til å tenke at det hadde passet inn i et blot. Dette kommer litt tilfeldig, men det vil jo alltid ligge noe i underbevisstheten som søker etter dette. Det kan være noe så enkelt som stedsnavn, formasjoner i naturen som minner om eller kan gi assosiasjoner til skikkelser eller steder fra den norrøne kosmologien.

Hva angår helligdager, så er det nærmeste solsnu, forteller Siri. Det er henholdsvis 21.-22. desember, og 21.-22. juni. Utover det så knyttes blot opp til tider som kan passe med skikkelsen(e) man velger å blote til. Andre eksempler for dager som kan ha spesiell betydning for noen er ved fullmåne, sol- eller måneformørkelser, nymåne, solas første tilbakekomst om våren, eller andre liknende elementer knyttet til naturfenomener.

– Når alt dette er sagt så putter i alle fall jeg en del humor knyttet til den norrøne kosmologien inn i hverdagen. Et enkelt eksempel på det kan være å bytte ut banneord vi er vant med i dag med fraser som relateres til de norrøne gudene.

– «Ved Balders gylne punghår!» eller «Ditt vettenek!».

– Er det noen litterære kilder man går ut ifra?

– Det er jo blant annet Eddadiktene (Codex Regius, den eldre Edda), og Snorres Edda (den yngre Edda), Snorres kongesagaer, Grinesmál, Islendigesagaene, Ágrip, Fagrskinna (og Morkrskinna). All den gamle litteraturen. Det er riktignok skrevet ned noen århundrer etter, og av kristne skrivelærde, men med en god dose kildekritikk og -gransking, sunn fornuft og komparative metoder kan man finne mange plausible fraser som nok har sitt opphav fra før den kristne tiden i Norge og på Island.

– Den norrøne kosmologien har jo i seg selv inspirert mange forfattere, musikere, diktere og kunstnere til å lage sine egne verk og tolkninger, og jeg bruker også en del av det når jeg gjør meg opp tanker rundt enkelte tema, lager blot, organiserer diskusjonsgrupper eller i andre sosiale sammenhenger.

– Mennesket driver rovdrift

Siri synes det er viktig å få frem hvorfor hun har valgt å søke til åsatroen som sitt livssyn.

– Jeg har tenkt mye på hvordan mennesket behandler jorda i dag, og ser hvordan mennesket gjør rovdrift på naturen. I de store vestlige religionene plasseres mennesket som formynder av naturen, mens mennesket i de eldre naturreligionene sidestilles med naturen. For min del betyr det at menneskets administrative rolle over naturen og dens ressurser er ødelagt av menneskets griskhet, mangelfulle kunnskap om et bærekraftig miljø og fraværet av det å verdsette det naturen gir oss. Jeg har kanskje et mer idyllisk bilde av mennesket der vi lever i samsvar med naturen og ressursene den har å tilby. Vi gir og vi får, vi får og vi gir. Det fordrer å pleie et forhold for at det skal kunne gi frukter.

– Hvis vi bare tar og tar og tar vil det til slutt ikke være mer fruktbar jord igjen, og vi har ødelagt for oss selv.

► Hør hele historien om vikinghøvdingen Ingrid i P3-dokumentaren «Vikinglengsel»

► Videre lesning: Åsatru.no

Dokumentarist Kristin Evensen Giæver

• krisbeg@gmail.com
• KristinGiaever

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)