De siste åra er det nærmest blitt en opplest og vedtatt sannhet at artister kan gjøre det meste sjøl, fra «kjøkkenbenken» eller «gutterommet». Har du en brukbar datamaskin, en grei internettforbindelse og instrumenter du kan koble til programvaren, kan veien være kort til verdensherredømme, har inntrykket gjerne vært.
Men selv om alt i 2012 skulle ligge til rette for å nå fram med enkle metoder viser en ny forskningsrapport, publisert i International Journal of Communication, at musikere likevel ønsker seg de trygge rammene til et stort studio.
– Uventa konservative
Hendrik Storstein Spilker, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, har intervjuet musikere om den såkalte «nettverksstudio»-trenden. Altså den trenden at musikere sitter hjemme og lager musikk med nesten like god lydkvalitet som i et profesjonelt studio.
Spilkers undersøkelser viser at artistene kanskje er mer trygghetssøkende enn man skulle tro.
– Våre artister er mye mer konservative enn det man kunne forvente, og albumet har fortsatt en meget høy stjerne. Musikerne fremstår som mye mindre truende for den etablerte industrien enn man kan tro fra medieoppslagene, sier Spilker til Forskning.no.
– Det har både vært en hype i media om at den nye musikkpubliseringstrenden vil ta over, og det har også vært akseptert litt ukritisk som et premiss i forskningslitteraturen, sier han videre.
Jostein Ansnes er daglig leder for Øra Studio i Trondheim og kjenner seg igjen i mye av det Spilker beskriver.
– Sosialt fenomen
– I det store og hele sammenfatter hans forskning mye det jeg selv opplever som musiker og produsent. Musikk er et grunnleggende sosialt fenomen og det samspillet både musikalsk og mellommenneskelig man kan oppleve i et studio skal man ikke kimse av, mener Ansnes. Å sitte alene i et hjemmestudio kan bli en ensom og litt stillestående prosess, sier Ansnes til NRK.
– Når det er sagt kan det for mange være akkurat det de trenger for å kunne skape det de vil.
Britiske Arctic Monkeys blir brukt som eksempel på et bevis for at store, etablerte plateselskaper er passé. Det britiske bandet bygget opp en solid fanskare og solgte ut konserter i hopetall, lenge før de fikk platekontrakt og begynte å gi ut musikk på den tradisjonelle måten.
Spilker mener de fleste artister før eller siden vil trenge en større organisasjon i ryggen.
– De nye typene produksjon og distribusjon har veldig karakter av å være en testarena, en lekeplass, mens det ordentlige livet som artist utfolder seg andre steder, forteller han.
– Det er helt tydelig at disse artistene ønsker å komme inn i det tradisjonelle systemet.
Vil ha god lyd
Jostein Ansnes er uenige med de som mener man kan få like bra lyd hjemme som i et profesjonelt studio.
– Det er vel denne oppfatningen flere og flere skjønner at ikke stemmer. Jeg synes vi ser en stadig søken etter god lyd. Draget mot vinyl og høyoppløselige filer kan sette i samband med dette, mener han.
– Å skape god lyd på en plate krever som alt annet et håndverk som går på hvordan ting mikkes opp og hvordan lyden blir mikset, og det er kanskje dette håndverket som går tapt i et hjemmestudio. I et større studio er arsenalet av gode mikrofoner også langt større og til sist kanskje noe av det aller viktigste; gode rom. Opplevelsen av lyd blir til i rommet, og selv om man kan simulere all verdens rom digitalt, er verdien av et godt innspillingsrom uvurderlig.
Etter at mange har begynt å konsumere musikk digitalt, enten som nedlastning eller som streaming, er det også blitt antatt at albumformatet står for fall. At folk etterspør enkeltlåter i langt større grad enn den gamle, gode «langspilleren». Det kan imidlertid virke som de aller fleste artister ikke tenker sånn.
– At albumet står sterkt kan jeg bekrefte. Vi opplever knapt en kunde som ikke tenker albumformat. Jeg vil si så mye som 95 prosent av de som er innom studioet vårt ønsker å spille inn en hel plate, sier Jostein Ansnes.
