I Storbritannia har debatten den siste tiden gått rundt i hvilken grad unge mennesker har godt av å se seksuelt utfordrende musikkvideoer. Redaktøren for det norske feminist-tidsskriftet Fett sa til P3.no i helga at hun håper «norske foreldre også er seg bevisst hva ungene utsettes for av overseksualisert populærkultur.
Nå står den britiske rektoren Jo Heywood i spissen for en kampanje som ønsker å gi unge, spesielt jenter, alternativer til de bildene de får av sine forbilder. Hun har blant annet trukket fram spaltist og forfatter Caitlin Moran som et forbilde. Hun står blant annet bak en britisk sitcom som kjemper mot stereotypiene. Ifølge The Guardian sier Moran at jenter i dag blir tvangsforet en oppfatning om at det å «være sexy» er det eneste som er viktig.
Vil påvirke myndighetene
Med kampanjen Rewind&Reframe slår flere organisasjoner seg sammen for å jobbe mot et ensidig bilde av kvinner og en underskriftskampanje for å få myndighetene til å foreta seg noe.
Muligens ønsker de seg et liknende system for musikkvideoer som man fikk på plater en gang på 80-tallet. Da fikk alle plater hvor det var tekst som var regna som uheldig et klistremerke med teksten «Parental Advisory Explicit Content». Noe som for mange trolig gjorde produktet enda mer spennende enn det i utgangspunktet var.
- Les også: – Oppfattes ikke som frigjørende
– Det er ingen tvil om at det er en enorm mengde rasisme og sexisme i musikkvideoer, og det er flott at denne kampanjen setter søkelyset på dette. Jeg kan ikke se noen grunn til at disse videoene ikke skal bli klassifisert på samme måte som andre former for media, uten at man kan se på dette som en endelig løsning, sier Justine Roberts, grunnlegger av nettstedet Mumsnet, til The Guardian.
– Vil føre til mer nysgjerrighet
Marita Buanes Djupvik, som er stipendiat ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder, mener et rating-system for musikk egentlig er et utrykk for latskap fra foreldre som ikke gidder å sjekke ut hva barna er interessert i.
– Jeg synes ikke et rating-system på musikkvideoer er en god ide og jeg er enig i at det sannsynligvis vil føre til mer nysgjerrighet blant målgruppen, sier hun til P3.no.
– Når det er sagt synes jeg det er veldig viktig å snakke om de stereotype kjønnsrollene man ofte finner i musikkvideoer, både med sine egne barn og i samfunnet generelt.
– Vanskelig overgang
Djupvik mener verden dessverre er et rasistisk og sexisitisk sted.
– Og kunstformer som musikkvideoen reflekterer ofte samfunnet vi lever i – men så er det opp til oss å snakke om de forskjellige uttrykkene og finne ut hva vi syns er bra og hva vi synes er negativt.
– I tilfellet Miley Cyrus tror jeg mye av den moralske panikken kommer av at vi kjenner henne først og fremst som søt og uskyldig barnestjerne og overgangen til selvstendig voksen artist er vanskelig.
Hun mener bildet av den søte uskyldige jenta krasjer som en «wrecking ball» med Cyrus sitt nye image, som spiller på sex.
– Madonna har også sjokkert oss – men vi hadde ikke noe barnestjerne image å sammenlikne henne med da hun brøt igjennom som 20-åring.
– Vi trenger bevisstgjøring
Også Fett-redaktør Hilde Sofie Pettersen er enig at man «skal være forsiktig med å lage aldersgrenser som tilsier at noe er skadelig for jenter og noe annet for gutter».
– Vi ser at for eksempel at spiseforstyrrelser brer seg også hos gutter og det er i det hele tatt mye i den ekstremt kroppsfikserte kulturen som er problematisk for dem også. Det er ikke akkurat ønskelig at unge gutter skal ta med seg alle holdninger til kvinner og jenter som musikkvideoene byr på, ut i skolegårdene, mener Pettersen.
– Jeg har generelt liten tro på at aldersgrenser er måten å møte den seksualiserte populærkulturen med. Vi trenger å bevisstgjøre de unge, både jenter og gutter, om hva som er ekte og hva som er falskt, og utstyre dem med best mulig forutsetninger for å sette sine egne grenser i møte med kulturen. Og så må de lære seg å respektere hverandres grenser, sier hun til P3.no.
Vil heller retusjere
Pettersen husker godt de gamle klistremerkene med advarsel om upassende tekster.
– Det ga jo selvsagt en ekstra appell. For mange ble det mest som et kvalitetsstempel. Det å bare informere om at noe potensielt er skadelig tror jeg ikke har noen effekt. Jeg tror heller merking av for eksempel retusjerte bilder kan være virkningsfullt.
- Les også: Spekulativt eller ekte?
Generelt mener Pettersen informasjon om hva vi møter og bevisstgjøring er veien å gå.
– Å sette en aldersgrense blir mer å vise at man anerkjenner et problem, men i våre dager er det vanskelig å ettergå noe slikt i praksis. Vi trenger å møte utfordringene på en måte hvor vi tar hensyn til dagens medievirkelighet. Derfor mener jeg at det er først og fremst å bevisstgjøre de unge som er veien å gå. Det er på høy tid at vi tar innover oss at den oppvoksende slekt møter helt andre utfordringer enn vi som er voksne i dag gjorde i vår oppvekst.
