Forventningene var antagelig strukket til bristepunktet for mange da Nick Cave og Grinderman inntok scenen i Telegrafbukta. En artist festivalen lenge har forsøkt å få til Tromsø.
Og at Nick Cave er en booking som treffer Bukta-publikummet midt i solar pleksus er nok ingen underdrivelse. Publikum var med fra første riff og hyllet mannen i svart.
Nick Cave er som en blanding av et villdyr og en mørkemann som forretter sitt gale budskap for oss med stor overbevisning og karisma. Ikke aner jeg hva han går på – om han bare er høy på livet. Men han tar oss uansett med inn i sitt livsbejaende univers og innlemmer oss i sitt mørke.
(Anmeldelsen fortsetter under bildegalleriet)
Fra første tone var det klart at Cave & co var kommet for å lage fest og for å ha nærkontakt med publikum. Og jeg har aldri sett en frontfigur som har vært så – bokstavelig talt – nært på publikummet sitt. Store deler av konserten stod han nærmest oppi dem på første rad. Antagelig var det enkelte heldige publikummere som fikk sitt livs opplevelse i Telegrafbukta torsdag kveld.
Nick Caves energinivå og umiddelbare kontakt med publikum varte en drøy time og var nær med å krones med terningkast seks. Men lufta gikk dessverre litt ut av ballongen mot slutten av seansen og var ikke spesielt tilstede da bandet kom ut for ett ekstranummer.
Torsdag kveld på Buktafestivalen ble avsluttet med en svært god, men dessverre alt for kort konsert.
