Black Stone Cherry tar sine første forsiktige steg inn i voksenlivet. De unge sørstatsguttene som debuterte med friske Black Stone Cherry i 2006, og fulgte opp med det sylskarpe rockealbumet Folklore & Superstition i 2008, har nå oppdaget både Nickelback, profesjonelle hjelpere og smutsige strippeklubber.
For der låtene tidligere var fascinerende historier om lokale trollmenn som tryllet fram regn i Kentucky, grottepioneeren William Floyd Collins, eller dypt rørende powerballader, er det nå åpenbart at Black Stone Cherry skal ta steget ut av bluesrock-kjelleren og inn på amerikansk rockeradioer og landets største arenaer.
Hjelpen får de fra låtskrivere som har skrevet rock/metal-suksesser for Shinedown og Alice Cooper, men også folk som til daglig skriver lett countrypop for LeAnn Rhimes og Taylor Swift. (Bare for å ha det sagt: jeg er på ingen måte skeptisk til at rockeband får låtskriverhjelp fra hitmakere, den diskusjonen var ferdig i det øyeblikket Desmond Child skrev bangers med Bon Jovi og Bryan Adams hjalp Kiss til å skrive en av bandets beste låter.)
På ”Like I Roll” fungerer det perfekt. Låten er en rullende hyllest til å kjøre Pacific Coast Highway i åpen Ford Mustang en deilig sommerdag i California, og har en jovial undertone som kler Black Stone Cherry bedre enn de fleste. Allman Brothers hadde vært stolte og ZZ Top misunnelige.
Fullt så vellykket er det ikke når Black Stone Cherry for første gang oppdager en dunkende ereksjon bak Les Paul-en sin. Da skriver de en klønete hyllest til all verdens kåtskap i form av ”Blame In On The Boom Boom”, og understreker iveren med tekstlinjer som ”I like white cream, whipped cram, nasty dreams», før låten faller på steingrunn når vi får grisete snakkevokal. David Lee Roth er offisielt den eneste i menneskehetens historie som har lov til å kurtisere med snakkestemme over rockeriff.
Videre prøver ”Let Me See You Shake” å bli et stripperanthem som kan konkurrere med ”Girls, Girls, Girls” og ”Pour Some Sugar On Me”, men avslører mest av alt at veien inn i voksenlivet ikke er helt smertefri for ivrige Black Stone Cherry.
Å synge om sin egen seksuelle appetitt er selvsagt en pliktøvelse i bluesbasert rock og hardrock. AC/DC har laget tidenes rockekarriere av “Sink The Pink”, “You Shook Me All Night Long” og “Inject The Venom”, men det føles likevel som å være vitne til kvisete tenåringer som oppdager pornografi når Black Stone Cherry går fra uskyldige sørstatseventyr til anthems for høyt gasjerte strippere. Et noenlunde fengende refreng hjelper dem ikke opp fra bassenget etter mageplasket.
For om det er noe Between The Devil & The Deep Blue Sea prøver på, så er det å være fengende. I tillegg til låtskriverhjelp har bandet gjort omfattende turnering med kongene av dum-men-ultrafengende rock (eventuelt dateraperock, alt etter hva man synes om dem), Nickelback, så det er enkel matematikk å forstå hvilken horisont Black Stone Cherry nå sender blikket mot.
Til tross for de kyniske og kalkulerende avgjørelsene bandet har tatt, er det umulig å ikke fortsette å falle for låter som nevnte “Like I Roll”, “Such A Shame” (for et refreng, tidvis rørende tekst) og singlen “White Trash Millionaire” (bandets største hit så langt, fant jeg nettopp ut). Storslagne widescreen-låter som kler mye større scener enn lille John Dee, som de besøkte i Norge for noen år siden.
Jeg håper bare at Black Stone Cherry tar med seg det de lærer av sin seksuelle oppvåkning, kobler det med gode tips fra erfarnelåtskrivere, og baker det forsiktig inn i deres egen evne til å skrive verdens beste rockelåter. Slik de gjorde på sine to første album “Blind Man” og “Hell or High Water”, eller smellvakre ballader, som de viste med ”Things My Father Said” i 2008. Ingen av låtene på Between The Devil & The Deep Blue Sea rører den trioen.
Bonus: Interessert i låtskriverne som har bidratt på Between The Devil & The Deep Blue Sea? Her er de, og hvem de har jobbet med:
Dave Bassett – skrevet for Shinedown og Josh Groban.
Zac Maloy fra postgrungebandet The Nixons, skrevet for Carrie Underwood.
Bob Marlette – skrevet for Alice Cooper, Shinedown, David Lee Roth.
John5 – tidligere gitarist i Marilyn Manson.
Trey Bruce – skrevet fem #1-hits på Billboard Hot 100, inkludert for Faith Hill og LeAnn Rhimes.
Richard Young – bidro på samtlige låter på forrige Black Stone Cherry-plate, produserte også albumet.
