Der våkner hun av å bli penetrert. Voldtatt.
Dette er en historie om den vanligste formen for voldtekt, der offer og overgriper kjenner hverandre.
En historie om en sterk dame som – i motsetning til de fleste voldtektsofre – velger å anmelde forholdet.
I denne P3-dokumentaren prøver vi å finne ut hvorfor så få voldtektssaker blir anmeldt, og hvorfor så få av de anmeldte sakene havner i retten. Hva gjør denne mørke statistikken med ofrene?
Og hva burde vært annerledes i samfunnet og rettsstaten Norge for å få mørketallene ned?
► Hør dokumentaren
Jeg hoppet ut av sengen og sparket og skrek.
- Linas (31) historie
- — Du har rett på gratis advokathjelp
- Voldtektssaken ble gjenopptatt
- – Hvor er overgriperen oppe i alt dette?
- «Et nei er et nei – alltid og uansett»
- Oppsøker voldtektsmenn
- Hvorfor voldtar menn?
- Si din mening
Å bli voldtatt av en venn
– Da jeg våknet hadde klærne mine blitt tatt av. Og jeg kjente at han penetrerte meg.
– Han var jo en venn. Jeg var kjempetrygg på ham. Ellers hadde jeg aldri blitt med hjem dit.
Hun hadde vært på en fest i Oslo hos noen venner, og de endte på byen rett før det stengte. Der traff Lina på en bekjent, og de begynte å snakke sammen.
Plutselig var de andre vennene forsvunnet og de to ble stående igjen alene da utestedet stengte.
– Siden det ville bli dyrt for meg å ta drosje hjem alene, så ble jeg invitert til ham for å sove på ekstrarommet han hadde.
Våknet naken
Men det ble aldri slik. De ble enige om å dele seng, for selskapets skyld. Lina presiserte at hun ikke ønsket noe annet enn å sove. Derfor ville hun ikke ta av seg alle klærne, slik som han ønsket.
– Da jeg våknet hadde klærne mine blitt tatt av. Og jeg kjente at han penetrerte meg.
Ukjent antall voldtekter
Over 80 % av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt, i følge en rapport fra Riksadvokaten. Og bare 1 av 10 voldtektssaker ender med fellende dom.
I tillegg er det store mørketall, siden de aller fleste voldtekter ikke blir anmeldt i det hele tatt.
► Les ytring: Voldtekt i likestillingslandet
– Samfunnets forestilling om hvem som den typiske overgriperen – en ukjent mann som hopper på en kvinne 
i parken på natten – samsvarer ikke med bildet av den typen voldtekter som det blir begått flest av, sier Anne Bitsch, voldtektsforsker og medforfatter av boken «Bak lukkede dører – en bok om voldtekt».
Jeg ble invitert til ham for å sove på ekstrarommet.
– Når vi går bak de lukkede dørene og ser på hvem som begår voldtektene, så er det ofte menn som vi kjenner og synes godt om og liker.
«Uverdige» ofre
Bitsch opererer med begrepene «verdige» og «uverdige» voldtektsofre i rettsalen – der ofrene for overfallsvoldtekter blir behandlet mer «verdige» enn ofrene for relasjonsvoldtekter.
Hun har i arbeidet med boken vært på mange rettssaker hvor offer og overgriper kjenner hverandre fra før.
→
– Hvis du anmelder en voldtekt, så skal du ikke tro at statsadvokaten er din venn. Du må belage deg på mange kritiske spørsmål fra alle kanter. Du er kun et vitne i en sak – og det er ikke din sak. Og det er statsadvokaten, på vegne av staten og alle oss andre, som har bevisbyrden, understreker voldtektsforsker Anne Bitsch.
► Les ytring: Ung, hvit og medskyldig?
Illustrasjon: Jonas Bødtker, NRK P3
Jeg kommer til å skamme meg ut i evigheten.
Sparket og skrek
Lina var nærmest i sjokk da hun skjønte hva som foregikk da hun våknet hjemme hos hennes venn.
– Jeg husker at jeg først trodde at jeg var sammen med min kjæreste. Men det var noe som ikke stemte. Jo mer våken jeg ble, jo mer skjønte jeg at det faktisk ikke var ham, forteller Lina.
– Jeg hoppet ut av sengen og sparket og skrek. Det var sinne og skuffelse på én gang. Mens han på sin side prøvde å si til meg at han ikke hadde gjort noe galt, eller var en overgriper.
Unnskyldning på Facebook
Lina kom seg til slutt ut av leiligheten, og etterpå forsøkte hun selv å bagatellisere det som hadde skjedd. Men hun var veldig forvirret, og etter hvert tok hun kontakt med vennen på Facebook, da fikk hun en beklagelse:
«Jeg er så utrolig glad for å høre fra deg. Har hatt det helt jævlig og føler meg som en dritt. Jeg er så jævlig lei meg. Håper du kan tilgi meg en gang. Det er ingenting som kan rettferdiggjøre det jeg gjorde, trodde du var våken og med på det, men så var jeg i halvsøvne og litt pusset selv. Men likevel, vi hadde en avtale og du stolte på meg. Jeg kommer til å skamme meg ut i evigheten.»
Men det skal vise seg til ingen nytte. Bevisene holdt ikke for politiet og statsadvokaten, og tiltale tas ikke ut mot den mistenkte vennen. Noe som mildt sagt overrasket advokat Benestad.
Saken henlagt: Ikke nok bevis
– I hennes sak var det spesielt tre bevis som sto sentralt: Det ene var hennes egen forklaring som var grundig, detaljert, sammenhengende og som sto i samsvar med øvrige bevis i saken.
– Det andre var en venninne som hun kontaktet bare få minutter etterpå, og som da kan bekrefte hvilken sinnstilstand min klient var i: At hun var svært nedbrutt, gråt og var sjokkert – hennes reaksjon etter det som hadde skjedd.
– Og det tredje var korrespondansen [på Facebook, journ. anm.] mellom min klient og mistenkte i saken, sier advokat Thomas Benestad.
Den omtalte vennen som skal ha voldtatt Lina har fått mulighet til å fortelle sin versjon, men han har ikke ønsket det.
*
► Hør hele historien om Lina i P3-dokumentaren «Voldtatt og henlagt»
Nareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no
trine.sollie@nrk.no
– Det finnes hjelp
Advokat Thomas Benestad mener at det er for lite informasjon om all hjelp som finnes der ute. Og om hva som faktisk er straffbart.
Linas advokat, som har arbeidet som bistandsadvokat i mange år, har lang erfaring med ulike voldtektssaker.
– De aller fleste som kommer til oss har allerede gått det lille skrittet og velger derfor å anmelde. Problemet ligger heller i at folk ikke oppsøker oss, fordi de gjerne har manglende kunnskap på hvilke organer som kan være med å hjelpe i slike saker og på at man i voldtektssaker har rett på gratis advokathjelp. Vi har Dixiesenteret, vi har barnehus, Krisesenteret, SMI og flere voldtektsmottak, så det finnes hjelp der ute.
En enkel brosjyre
Det anslås at av alle anmeldte voldtekter blir over 80 prosent henlagt. Og det er bare rundt en av ti voldtektssaker som ender med fellende dom. I tillegg er det store mørketall, da de fleste voldtekter ikke anmeldes i det hele tatt. I ni av ti voldtekter kjenner den voldtatte og gjerningsmannen hverandre.
– Vi bør begynne allerede på ungdomskolen. Alle ungdomskoleelever bør få en enkel brosjyre med informasjon om hvor man kan få hjelp.
– I tillegg savner jeg en nasjonal internettportal hvor man kan samle all nødvendig informasjon – til hjelp for ofrene og de pårørende. Jeg vet at regjeringen jobber med noe sånt, men jeg skulle ønske at ting gikk litt raskere. Både blant politikerne og hos politiet.
Vi bør begynne allerede på ungdomskolen.
► Amnesty: Skolen svikter i kampen mot voldtekt
I tillegg savner Benestad informasjon til menn om grensesetting og om hva som faktisk er straffbart.
– Jeg er ganske sikker på at ganske mange unge menn ikke vet om alle forhold som faktisk er straffbart innenfor det seksuelle området. Ved å skape debatt og spre informasjon om dette vil det være med på å redusere antall overgrep.
Hva skal til?
Men hvorfor blir så mange saker henlagt? Hva holder egentlig som bevis i en slik sak?
– Juridisk sett er svaret at det skal mye til, det skal egentlig ikke være tvil om at det har skjedd. Men hvis vi ser på ulike dommer i slike saker er bevisene svært forskjellige. I noen saker er det mindre bevis, mens i andre saker er det mer vanntette bevis som for eksempel DNA-spor.
Han mener vi må holde fast på grunnregelen vi har om at det skal kreve mye bevis for å dømme noen. Men at det ikke er her hovedproblemet ligger.
– Problemet ligger på et annet plan, nemlig på bevissikring. Jeg har ofte hatt saker der klienten må vente før de får kommet inn til politiet, hvor bevis forsvinner i mellomtiden. Det er etterforskningen og ressursmangelen hos politiet som ofte ødelegger.
christian.ingebrethsen@nrk.no
trine.sollie@nrk.no
Er det for lite informasjon for voldtektsofre i dag? Hva skal til for å hindre fler voldtekter?
Si din mening i kommentarfeltet.
– Rettssaken var forferdelig, men verdt det
– Jeg var ute på byen en junikveld med venner og skulle bare ut fra utestedet for å trekke litt frisk luft. Da ser jeg en mann som vinker på meg. Jeg går bort til ham for å høre hva han ville, og det neste er litt vagt for meg. Jeg blir dratt rundt et gatehjørne. Der blir jeg voldtatt.
Tuva måtte komme seg vekk. Hun får stoppet en trailersjåfør som kjører henne til Lillestrøm. Der blir hun hentet av ambulanse som kjører henne til et voldtektsmottak.
– Jeg ble sjekket for alle DNA-spor, jeg fikk hjelp, noen å snakke med og tilbud om gratis advokathjelp. Jeg valgte dermed på oppfordring å anmelde det, selv om hodet mitt kun var fylt av skyld og skam.
Saken blir henlagt
Dessverre ble anmeldelsen levert noen dager for sent til politiet. Overvåkningskameraet som kunne ha fanget opp det som skjedde var spilt over, så beviset forsvant. Politiet fant heller ikke DNA-match i registeret. Etter ett år blir saken henlagt på grunn av bevisets stilling.
– Jeg var igrunn forberedt på det, for hadde hørt at det var vanskelig å få slike saker opp for retten. Så jeg ble ikke så skuffet akkurat da. Jeg hadde i det hele tatt vansker for å innse at noen andre kunne ha skyld i det som skjedde.
– Forstår at få anmelder
Tuva forstår godt at få velger å anmelde en voldtekt. Hun følte i starten at alt var hennes feil og fikk en sterk følelse av verdiløshet. I tillegg slet hun med posttraumatisk stress og spiseforstyrrelser.
Rettssaken var forferdelig. Det var svært retraumatiserende at saken ble tatt opp igjen og vanskelig å være vitne.
– Men jeg fikk vel en tanke om dette ikke måtte skje med flere, så jeg er glad jeg anmeldte – sånn i ettertid.
Ett år etter saken ble henlagt ringer nemlig Tuvas advokat. Overgriperen er blitt dømt for et annet lovbrudd, og på grunn av DNA-reformen fant politiet match fra Tuvas sak. Reformen, som trådte i kraft 1. september 2008, innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling.
Rettssaken var verdt det
– Rettssaken var forferdelig. Det var svært retraumatiserende at saken ble tatt opp igjen og vanskelig å være vitne. Men nå i ettertid er det definitivt verdt det. Det har gitt meg en bedre forståelse av at dette ikke er min skyld, selv om det er et minne som fester seg i kroppen for alltid.
Tuva anbefaler alle som utsettes for en voldtekt, selv om man er usikker på hva som egentlig har skjedd, å oppsøke hjelp på et voldtektsmottak.
– Ikke dusj, ikke gå på do, bare dra dit med en gang. Biologiske spor dør fort og er viktig å sikre for sakens skyld. Prøvene blir ikke levert til politiet uten ditt samtykke, så det er ikke noe å frykte. Her får du god hjelp og noen å snakke med. Man kan ikke bære på noe sånt alene.
christian.ingebrethsen@nrk.no
Blir for mange voldtektssaker henlagt? Si din mening i kommentarfeltet.
Et oppgjør med voldtektsdebatten
Les hele ytringen fra Ellen Reitan, leder i AUF Trondheim.
Hvor er overgriperen oppe i alt dette?
Nei er nei
KRONIKK ► Mellom 8 000 og 16 000 jenter og kvinner utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge hvert eneste år. Voldtekt er dermed et omfattende samfunnsproblem, skriver Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International.
*
Sex er deilig, når man har lyst. Sex er voldtekt, når det foregår uten samtykke.
Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over sin egen kropp og seksualitet. Å ha sex med en person som ikke har gitt sitt frivillige samtykke til handlingen er en voldtekt. Det er et brudd på grunnleggende rettigheter, og alvorlig kriminalitet.
Festrelatert voldtekt
Når man snakker om voldtekt tenker mange på en overgriper som tiltvinger seg sex ved å bruke fysisk makt. Men bare hver sjette anmeldte voldtekt i Norge er en såkalt «overfallsvoldtekt» der en fremmed mann tvinger seg til sex ved bruk av vold.
I de aller fleste tilfeller av voldtekt kjenner offer og gjerningsperson hverandre fra før. Førti prosent av de anmeldte voldtektene i Norge skjer i forbindelse med fest. Her blir det ofte ikke brukt vold, men overgriperen utnytter offerets sårbarhet og manglende evne til å gjøre motstand. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt.
Holdningsundersøkelsen som Amnesty har gjennomført viser at 1 av 4 personer mener en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig ble med mannen på nachspiel.
Hva betyr egentlig samtykke?
Nei er nei, og et nei skal alltid respekteres, uansett hvordan det uttrykkes. Men samtykke er mer enn fraværet av et nei. Et samtykke er et tydelig ja, en klar bekreftelse.
En person som er bevisstløs på grunn av rus, søvn eller sykdom er ikke i stand til å gi samtykke. Sex med en person som ikke kan motsette seg handlingen og som dermed ikke kan gi sitt frivillige samtykke er voldtekt.
Konsekvenser av voldtekt
Voldtekt setter et varig merke på livet. Mange unge mennesker som blir utsatt for voldtekt har krevende etterreaksjoner, og opplever angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker etter overgrepet. Enkelte får også problemer med å fullføre utdannelsen eller fortsette i jobb.
En voldtekt setter også et varig merke på livet til den som begår overgrepet. Det vil være vondt å vite at du har skadet et annet menneske. Å bli mistenkt eller siktet for voldtekt er svært alvorlig. Det kan ha omfattende konsekvenser for videre utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. Minstestraffen for voldtekt i Norge er tre år. En voldtekt på rullebladet fører til utelukkelse fra bestemte utdanninger og yrker, og kan påvirke muligheten din til å kunne reise til land som USA.
Skolen svikter
Mellom 8 000 og 16 000 jenter og kvinner utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge hvert eneste år (NOU 2008:4). Voldtekt er dermed et omfattende samfunnsproblem. Derfor er det viktig at unge allerede fra grunnskolen lærer om grensesetting, seksuelle overgrep og voldtekt. Om retten til å bestemme over egen kropp, og betydningen av å respektere andres grenser.
Amnestys ferske holdningsundersøkelse viser at skolen i dag svikter i dette viktige forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Bare 44 prosent av unge mellom 18 og 29 år sier de har fått opplæring eller informasjon om grensesetting og overgrep på skolen. Av disse er det bare 14 prosent som mener opplæringen var god nok.
Amnesty har bedt myndighetene om å sette grensesetting og overgrep på skolenes timeplan snarest. Det må settes tydelige kompetansemål i både grunn- og videregående skole om grensesetting og seksuelle overgrep i alle relevante fag. Nå vurderer Utdanningsdepartementet disse forslagene.
Det haster!
Manglende samtykke inn i voldtektslov
I følge norsk lov blir et seksuelt overgrep ikke definert som voldtekt dersom bruk av vold eller truende adferd ikke kan bevises. Det er i følge Kripos’ siste voldtektsrapport (Kripos 2013) en av årsakene til at mange voldtektsanmeldelser i dag ender med henleggelse.
Straffeloven har en sterk normativ kraft. Derfor er det viktig at den norske straffeloven entydig fastslår at sex uten samtykke er voldtekt, uavhengig av om overgrepet skjer ved bruk av vold, ved å utnytte en person i en sårbar situasjon, eller på annen måte. Et nei er et nei – alltid og uansett.
Amnesty har lenge kjempet for at voldtektsbestemmelsen i straffeloven skal endres. Nå har endelig regjeringa foreslått en slik lovendring. Om det blir endelig vedtatt av Stortinget vil det gi et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt, og vil samtidig bidra til å sikre kvinner i Norge en bedre rettstrygghet.
Nødvendig holdningsendring
Holdningsundersøkelsen som Amnesty gjennomførte i januar 2013 viser at 1 av 4 personer mener en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig ble med mannen på nachspiel.
Undersøkelsen viser også at hver tiende mann mener en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for en voldtekt dersom hun er kjent for å ha hatt mange partnere, mens 28 prosent mener hun er delvis ansvarlig dersom hun i forkant har flørtet åpenlyst med mannen.
Slike fordommer og myter spiller inn når politiet og andre velmenende instanser skal gi gode råd om voldtekt. I et skriv signert blant annet Bodø Kommune og Salten politidistrikt fra mars i år står det at voldtektsforbrytere liker jenter med langt hår, slik at de kan gripe fatt i det. Derfor ble jentene rådet til å ha håret i en knute, eller bruke lue og å velge klær med omhu når de er ute på byen.
► Se Amnestys kampanjevideo «Nei er nei»
Slike fordommer preger også medienes omtale av voldtekt. Fokus for voldtektsdebatten i mediene er som regel på kvinners oppførsel og adferd. Det som diskuteres er hvorvidt jenter har oppført seg ansvarlig og tatt nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot overgrep.
Det er et feil fokus, og kan i verste fall føre til at jenter og kvinner i Norge opplever at deres faktiske bevegelsesfrihet blir sterkt begrenset.
Ansvar for en voldtekt må alltid plasseres der det hører hjemme – hos overgriperen som begår handlingen – ikke på den som blir utsatt.
Etterforskning må prioriteres
En mann som begår voldtekt i Norge blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet. De fleste voldtekter anmeldes aldri. I Norge havner 16 prosent av anmeldte voldtekter i retten, mens bare 12 prosent av de anmeldte voldtektene i følge Riksadvokaten ender med fellende dom (Riksadvokaten 2007/1).
Dette er et alvorlig angrep på voldtektsofrenes rettstrygghet, og sender dessuten et foruroligende signal til samfunnet som helhet om at det er en faktisk straffefrihet for voldtekt i Norge.
Mangelfull politietterforskning er en viktig årsak til at mange voldtektsanmeldelser henlegges. Derfor er det viktig at myndighetene sikrer at politiet har de nødvendige ressursene, tilstrekkelig kompetanse, og ikke minst, en reell vilje til å prioritere etterforskningen i voldtektssaker.
► Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet.
Menneskerettigheter
Norske myndigheter har en plikt til å forebygge, etterforske og straffe voldtekt, og til å sikre voldtektsutsatte nødvendig hjelp og oppfølging. Selv om det er skjedd en positiv utvikling de senere årene er det fremdeles et stykke igjen før vi kan si at Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser på dette område.
*
Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International
Oppsøker voldtektsmenn
Linda Steinhoff (34) ble voldtatt som 18-åring. Nå lager hun en dokumentarfilm hvor hun besøker voldtektsmenn i fengsel.
– Jeg ble voldtatt i 1997. Det var en forferdelig opplevelse som satte i gang mange tanker og spørsmål som jeg fortsatt ikke føler jeg har fått gode nok svar på. At et så velstående og velutviklet samfunn som Norge i det hele tatt har et voldtektsproblem, synes jeg er rart. Jeg blir stadig overrasket over folks holdninger til voldtekt, og jeg synes det er synd at de fleste synes det er så vanskelig å snakke om voldtekt på en naturlig måte. Etter å ha jobbet rundt ti år med spillefilm med utfordrende tema blant annet i Irak, føler jeg at jeg nå endelig er klar for å lage en film i Norge om temaet som har preget så mye av mitt voksne liv.
– Hva handler filmen om? Og hvem er med?
– Filmen handler om voldtekt. Min voldtektsopplevelse er utgangspunktet for handlingen, men vi kommer til å snakke med masse forskjellige folk som har veldig ulike erfaringer med temaet.
Jeg har fått betroelser fra en person som ble utsatt for voldtekt av sjefen til sin far.
– Vi skal snakke med folk som vet veldig mye om det, og folk som vet overraskende lite. Vi har mye spennende vi vil ha med i filmen. Et eksempel er samtaler med voldtektsmenn. En har vi allerede intervjuet i fengselet.
– Hva er ditt mål med prosjektet, ditt budskap?
– Jeg ønsker å oppmuntre folk til å våge å snakke om voldtekt på en normal måte.
– Når blir dokumentarfimen ferdigstilt? Hvor skal den vises?
– Vi er i gang med å søke produksjonsmidler, så premieredatoen ligger litt frem i tid. Vi håper at filmen skal bli vist på NRK og drømmer om at den blir tatt ut til dokumentar festival i Amsterdam eller Danmark.
– Men det flotteste vil være om den kan bli vist på skoler som del av seksualundervisningen. Men det er jo noen ting som skal på plass før vi er der.
→
– Jeg har for eksempel fått betroelser fra en person som ble utsatt for voldtekt av sjefen til sin far – med trusselen at faren får sparken om det kommer ut …
– Det er så avgjørende hvordan vi snakker om voldtekt for om noen skal våge åpne seg om sine egne erfaringer. Jeg tror de færreste liker å se på seg selv som ofre og jeg tror det er vanskelig for mange å identifisere seg med det offerbildet som media framstiller. Spesielt når man i tillegg kjenner vedkommende skal det mye til å ta det skrittet det koster å anmelde.
– Gjerningspersonen vil jo da få vite at du har anmeldt og du må kanskje omgås personen lenge – mest sannsynlig flere måneder før personen i det hele tatt blir innkalt til avhør. Og så handler alt om hvem som skal straffes i stedet for at fokuset er på hjelp – som er vanskelig om man er glad i personen som har skadet deg.
– Hva mener du bør gjøres for å få ned antall voldtekter? Hvem har ansvar for å endre holdningene?
– Jeg synes at handlingsplanen til «Stopp voldtekt» som Lisa Arntzen står bak og overleverte regjeringen har veldig mange gode forslag.
– Hvorfor er voldtekt et samfunnsproblem?
– Det er jo ikke bare dem som blir voldtatt og dem som utfører det som blir berørt når noe slikt skjer, men det har alltid store ringvirkninger. Om dem rundt meg hadde hatt mer erfaring med hvordan man håndterer voldtekt ville jeg kanskje fått helt annen hjelp enn det jeg fikk. Og bare det at folk kaller meg for modig fordi jeg våger å si at jeg er blitt voldtatt, beviser jo at det fortsatt er et tabutema.
Jeg vil vise at det til og med kan være gøy å snakke om voldtekt.
– Det er jo ikke noe jeg selv har valgt, så hvorfor skal jeg skamme meg eller være redd? Jeg håper at med denne filmen vil jeg kunne bevise at jeg er en god filmskaper som kan gjøre det lettere for folk å snakke om voldtekt og ikke bare bli redusert til et voldtektsoffer som lager film.
– Arbeidstittelen er i øyeblikket «Voldtektslandet Norge» som vi planlegger forandre til «Voldtatt☺». Jeg vil vise at det til og med kan være gøy å snakke om voldtekt og gleder meg til å vise dere den når den er ferdig.
Nareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no
Hva mener du bør gjøres for å få ned antall voldtekter i Norge? Si din mening i kommentarfeltet.
«Hvorfor voldtar menn?»
Rolness vet ingenting om voldtekt, i spekteret fra systematisk voldtekt brukt som masseødeleggelsesvåpen i krig, til russetid på Tryvann. At voldtekt er noe kvinner forholder seg til hver dag – som frykt, som minner – er ikke feministisk propaganda, men en realitet som ikke kan bortforklares med halvmorsom satire.
Kjetil Rolness skrev lørdagskommentaren «Voldtekt av fakta» i Dagbladet, hvor han mener feminister opprettholder en voldtektsmyte som menn ikke kjenner seg igjen i – og som ikke stemmer med virkeligheten. Skribent Henning Gärtner svarer Rolness i kronikken «Norske menn voldtar ikke».
Fratatt troverdigheten
Hele livet mitt, familien min og alle de personligste detaljene, skulle brettes ut for juryen, dommerne, tiltalte, og de som hadde møtt opp for å se på. Livet mitt ble plukket fra hverandre bit for bit, og satt sammen av tiltaltes forsvarsadvokat, til et puslespill som passet best for dem, slik at tiltalte kunne slippe unna.
En anonym jente skriver i VG om at det tok to år med rettssaker før voldtektsmannen ble dømt. Les hele historien om hvordan det var å bli mistrodd og forsøkt fratatt all troverdighet i teksten «Ikke forvent deg noe som helst».
– Trodde det var greit
I etterkant av hendelsen gjennomførte tiltalte samleie med fornærmede flere ganger etter at hun hadde sovnet. Enkelte ganger våknet hun og ble sint og da stoppet han. Andre ganger gjorde hun ingenting. 20-åringen forklarte at han derfor oppfattet at det var greit.
Adresseavisen skriver om en voldtektssak i Sør-Trøndelag tingrett, hvor dette ble konklusjonen: «Retten bemerket at selv om fornærmede ga uttrykk for at dette var greit ved en anledning, så kunne ikke den tiltalte 20-åringen gå ut fra at det var greit også senere. Retten fant det bevist at overgrepene skjedde ved minst fem anledninger».
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)