En natt for fire år siden lå 19 år gamle «Astrid» i sengen sammen med kjæresten sin. Noen timer inn i søvnen våkner hun av å bli presset inn mot veggen. Håndleddene verker. Kjæresten holder henne nede med et vondt og hardt grep mens han penetrerer henne.
– Jeg var livredd og turte ikke å bevege meg, forteller «Astrid».
Noen netter senere opplever «Astrid» at kjæresten igjen holder henne nede mens han tvinger seg på henne. Hun roper desperat nei flere ganger uten at det hjelper.
– Jeg prøvde å vri meg unna og dytte ham av meg, men han var altfor sterk. Kroppen min føltes lam, men hjernen min var våken. Jeg gråt og så opp mot øynene hans som var helt tomme.
«Astrid» skjønner ikke at det er en voldtekt. Tankene raser gjennom hodet hennes.
– Voldtekt er jo et overfall? Man kan ikke bli voldtatt av kjæresten sin, kan man?
– Jeg hatet min egen kropp
Plutselig går «Astrid» fra å være en nærhetssøkende person som elsker sex til en person som hater sex. I flere år sliter «Astrid» med nærhet og intimitet uten at hun helt forstår hvorfor.
– Jeg følte meg konstant skitten. Jeg følte at alt med meg var vemmelig. Jeg hatet min egen kropp og tanken på å ta på meg selv var motbydelig. Alt som involverte sex eller seksualitet var forferdelig og ekkelt. Jeg trodde ikke i det hele tatt at jeg skulle kunne ha et sexliv igjen, forteller hun.
Dagene etter voldtekten skriker kroppen hennes etter å komme seg bort fra kjæresten. «Astrid» føler hun er i livsfare.
«Astrid» er ikke hennes ekte navn, men P3 kjenner til identiteten hennes.
En rapport fra 2014, som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført, viser til at én av ti kvinner i Norge har opplevd voldtekt minst én gang i løpet av livet. I 86 prosent av tilfellene kjenner den som blir utsatt for voldtekten gjerningspersonen. En undersøkelse utført av Norstat på vegne av NRK, viser at hele én av fem unge har hatt uønsket sex.
Voldtekt er en enormt traumatisk påkjenning i offerets liv. Hvordan går man videre i livet etter en voldtekt? Kan man noen gang få et godt sexliv igjen?
Penetrerende sex det verste marerittet
«Astrid» slår etter hvert opp med kjæresten, men i årene etter voldtektene klarer hun ikke å spise eller sove normalt. Hun blir bare tynnere og tynnere. Hun tør ikke å gå ut døren på grunn av angst. Hun tør ikke å få klemmer fra mannlige venner og familiemedlemmer. Hun håndterer ikke fysisk kontakt.
Angsten tar fullstendig overhånd. Når «Astrid» går på gaten, innbiller hun seg at hun ser eks-kjæresten overalt og opplever flere angstanfall.
– I en periode tenkte jeg på å bli nonne, for da hadde jeg sluppet å forholde meg til menn. Jeg trodde jeg var ødelagt for resten av livet mitt.
«Astrid» blir diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Til tross for diagnosen forteller hun ikke om overgrepene til psykologen sin. Voldtektene er også fremdeles en hemmelighet for venner og familie.
– Jeg bestemte meg for å late som om det aldri hadde skjedd og at jeg kunne få hjelp under påskudd av at PTSD-en min skyldtes noe annet. Men man får jo ikke kurert PTSD-en om man går gjennom minner som ikke er det egentlige traumet. Jeg følte på mye skam og ble bare mer og mer deprimert og angstfull.
«Astrid» får seg etter hvert en ny kjæreste. Forholdet er preget av at hun ikke har bearbeidet voldtektstraumet.
– Bare tanken på å skulle gjøre noe seksuelt fikk det til å vrenge seg i magen min. Mitt største mareritt var penetrerende sex. Han ville ha sex, jeg ville ikke og da ble han sint, forteller hun, og legger til at forholdet tok slutt fordi det ikke var sunt for noen av dem.
Mistet en del av seg selv
Nesten to år etter voldtekten får hun plass hos en annen psykolog. Først da får «Astrid» styrken i seg til å si høyt hva hun har opplevd. Hun skjønner da for fullt at hun har blitt utsatt for voldtekt.
– Jeg forsto ikke at man kunne bli voldtatt av kjæresten sin. Det var noe av grunnen til at jeg ikke skjønte at det var voldtekt.
Ifølge NKVTS forteller nesten en tredjedel av de som blir voldtatt, aldri om voldtekten. Samtidig opplyser 40 prosent av voldtektsofrene at det er partneren eller eks-kjæresten som er gjerningspersonen.
Med målrettet traumebehandling begynner «Astrid» på en lang helbredelsesvei.
– Det var veldig viktig for meg å ta tilbake sexlivet mitt. Før jeg ble voldtatt hadde jeg et åpent forhold til sex. Jeg var åpen og nysgjerrig på seksualiteten min og sex. Etter voldtekten ble jeg en helt annen person, og jeg mistet en del av meg selv. Seksualitet er så viktig for sin egen identitet, forteller «Astrid».
Onani som egenterapi
Utenom traumebehandling hos psykolog og antidepressiva, begynner «Astrid» å prate høyt om voldtekten med familien sin og nære venner for å bearbeide traumet. Hun mener det er viktig å prate temaet i hjel for å jobbe seg gjennom traumet.
På nytt får «Astrid» en kjæreste, og alt er annerledes.
– Han var veldig forståelsesfull. Han respekterte grensene mine og ga meg den tiden jeg trengte. Plutselig opplevde jeg å ha god sex igjen. Det føltes helt fantastisk. Jeg gråt en god del ganger, men jeg fikk tilbake sexlysten min og nysgjerrigheten på sex. Jeg ble meg selv igjen, forteller «Astrid».
I prosessen med å finne tilbake seksualiteten sin, begynner «Astrid» å bli mer trygg i sin egen kropp.
– Etter voldtekten onanerte ikke jeg. Noen år etter voldtekten var jeg hjemme alene, og da satte jeg meg ned for å onanere. Det å oppleve orgasme når man ikke har kommet på to år, var en skikkelig god opplevelse. Jeg følte meg plutselig ikke skitten lenger. Jeg følte meg bra. Etter det har jeg onanert veldig mye. Nå har jeg egne onanidager, og det er en slags egenterapi, forteller hun.
Bekymring for sexlivet etter overgrep
Leder for stiftelsen «Vi tror deg», June Holm, mener mange voldtektsoffer og overgrepsoffer kan kjenne seg igjen i «Astrid» sin historie. Samtidig påpeker hun at «Astrid» sin historie kan være en trøst for andre om at alt kan bli bra igjen etter et overgrep.
– Jeg skjønner at mange er redde for at sexlivet er ødelagt for alltid. Det er ikke overraskende at mange sliter med sex etter en voldtekt og man trenger lang tid på å bearbeide det. Man må lære seg å leve på nytt, og det gjelder også det seksuelle. Det kan ta tid før man føler seg trygg nok til å dele seng med noen eller inngå i en intim relasjon, forteller Holm.
«Vi tror deg» jobber opp mot overgrepsoffer og pårørende, der en del av arbeidet er å fjerne skam og skyld i forbindelse med voldtekt. Holm er derfor ofte i kontakt med overgrepsoffer. Hun forteller at bekymring rundt sexliv er et samtaleemne som ofte dukker opp når stiftelsen snakker med voldtektsoffer.
– Det sitter gjerne langt inne før de tør å ha en dialog om det. Jeg opplever at det er en høy terskel å åpne seg opp om temaet, men det er viktig å snakke høyt om det. Veien blir lengre om man må finne ut av det selv, sier Holm.
– Ikke gi opp
Holm snakker av erfaring. Da hun var 18 år, ble hun voldtatt to ganger og slet lenge med angst og skam.
– Jeg trodde at jeg aldri kunne få meg en kjæreste igjen og at jeg aldri kunne bli bra igjen, forteller hun.
I dag har hun kjæreste og lever i et sunt forhold hvor hun føler seg bra. Holm forteller at man ikke må gi opp hvis man er utsatt for voldtekt eller overgrep.
– På et punkt snur det. Selv om man har opplevd voldtekt, så finnes det gode bevis på at man kan få en kjæreste og et godt sexliv igjen. Det er viktig å tørre å åpne seg for fagpersoner, nære personer og nye nære relasjoner og fortelle hva man har opplevd, forteller Holm.
Sterk historie
Sexolog Silje Holtmon Akø forteller at det er mange voldtektsoffer som kan kjenne på en redsel og sorg for å ha tapt den seksuelle delen av seg selv.
– Det er absolutt en mulighet for alle å ha et godt sexliv etter en voldtekt. Det er ikke ødelagt. Det blir bare en litt annen prosess å finne igjen tenningen sin. Det er viktig å ta tilbake seksualiteten sin, da seksualitet handler om identitet, helse og selvbilde. Man trenger å bearbeide traumet, men også få støtte til å gjenvinne sin egen seksualitet, forteller Akø.
Akø synes «Astrid» sin historie er sterk og at det er modig av henne å dele den.
– Det er en veldig sunn reaksjon etter å ha opplevd voldtekt, som er en sterk krisesituasjon, at man tenker: «Jeg skal faen meg ta tilbake hvem jeg er», mener sexologen.
Viktig med en tålmodig partner
Mange av klientene til Akø forteller at de ønsker å ta tilbake seksualiteten sin. Hun forklarer at sex etter et seksuelt overgrep ofte er preget av taushet.
– Tausheten etter et overgrep kan forverre senvirkningene. Det er enkelt å tenke at man er alene og at det bare er jeg som har problemer med sex etterpå. Det er viktig å lære seg å prate om det, forteller Akø.
Hvis man har en partner, er det avgjørende at vedkommende er tålmodig, mener Akø. Likevel påpeker hun at hver enkelt må vurdere selv om man vil fortelle partneren sin om overgrep man har opplevd.
– Hvis man forteller det, kan det gjøre kommunikasjonen lettere. Tør å fortelle om det vonde og hva du har opplevd. For eksempel hvis noen har vært utsatt for et seksuelt overgrep med munn, vil man kanskje være sensitiv med å bruke munn. Da kan det være nyttig å si det, sier hun.
Inspirasjon fra BDSM-miljøet
Akø forteller at ubehagelige minner ofte trenger seg på når man skal prøve å ha sex igjen.
– Da kan man lett kjenne på panikk, angst og mislykkethet når man egentlig skal ha et fint øyeblikk med partneren sin. Dette er en vanlig traumerespons, og da bør man vite hvilke verktøy man kan ta i bruk for å håndtere det, forteller Akø.
Et verktøy som Akø mener er nyttig, er inspirert fra BDSM-miljøet. Der har man i tiår brukt stoppord, noe hun mener voldtektsoffer med fordel kan bruke under sex.
– Da kan man bruke stoppord som for eksempel «rødt» eller «rosa». «Rødt» betyr «avbryt alt», og «rosa» betyr «slutt med det du holder på med akkurat nå, men fortsett gjerne med å slikke eller fingre». Enkelte voldtektsoffer har vanskeligheter med å ordlegge seg. Da kan man for eksempel gjøre som brytere og tappe på en bestemt kroppsdel for å få partneren sin til å stoppe, råder Akø.
Må trene hjernen til nytelse
Fordi hver voldtektshistorie og overgrepshistorie er forskjellig, er også rådene for å komme tilbake til et sexliv individuelle, påpeker Akø. Likevel har hun enkelte tips som kan fungere for mange.
– Det enkleste rådet, spesielt for dem som ikke har en partner, er å onanere. Det å bli kjent med kroppen sin på en trygg måte, er viktig for å ta tilbake eierskapet til kroppen sin. Man må være raus og snill med seg selv i prosessen, sier Akø.
Mye handler om å trene hjernen til nytelse igjen, mener Akø.
– Kjenner du på et ønske om å ta tilbake seksualiteten din, så jobb for det. Jeg har klokkertro på at det lar seg gjøre. Det kan ta tid, men man må ikke miste mestringsfølelsen. Det vil være skuffelser, glede og sinne underveis, men du vil kunne føle seksuell nytelse igjen, sier Akø.
Livet er ikke ødelagt
I dag er «Astrid» 27 år gammel, singel og trygg i sin egen seksualitet og kropp igjen.
– Jeg har et helt fantastisk sexliv nå og har sex med mange flotte kvinner og menn. Jeg koser meg. Det viser at det er mulig å finne tilbake til seg selv. Det er ikke slik at livet er ødelagt etter en voldtekt. Man kan ha et godt sexliv etter et overgrep. Før kunne jeg være kåt, men idet penisen skulle inn i vagina ble jeg veldig redd. Nå er det så å si borte, forteller hun.
«Astrid» sier det har vært en tung og utfordrende prosess å komme seg dit hun er i dag.
– Det har vært knallhard jobbing. Jeg har virkelig tatt et dypdykk inn i min egen seksualitet og kjenner min egen seksualitet veldig godt nå. Jeg har jobbet mye med meg selv og vært ærlig med meg selv. Det har handlet om å gå forsiktig fram. Seksualitet var en stor del av livet mitt før voldtektene, og nå har jeg fått den delen tilbake, sier hun.
I «Astrid» sine øyne handler seksualitet om å ha det gøy og ha gode relasjoner. Hun påpeker også at ærlighet er viktig i møte med nye seksualpartnere. Ofte forteller hun om voldtekten til nye seksualpartnere for å være trygg på at personen ikke gjør noe som trigger traumet og PTSD-en.
– Det er liksom ikke voldtekt man har lyst til å høre om når man er kåt. Det kan være litt «turn-off», sier «Astrid» og ler av hvor tragikomisk det er, før hun fortsetter:
– De fleste tar det fint. Det kan være skummelt å dele sin vondeste historie med noen man kanskje ikke skal se igjen, men jeg gjør det for å beskytte meg selv. Jeg må ha åpenhet om det for å vite at jeg er trygg. Det er en konsekvens av å ha opplevd voldtekt, forteller «Astrid».
Hun har klare råd til dem som nå er i en helbredelsesprosess etter en voldtekt:
– Begynn med å snakke høyt om det til dem du er trygg på. Ta tilbake makten over kroppen din. Det kommer til å ta tid og det vil være vondt, men man vil klare det. Dessuten bør man finne en person som man kan utforske sakte, men sikkert med. Ta på deg selv og få tilbake den gode følelsen. Husk å gi deg selv tid, råder «Astrid».
Sexologens tips for å ta tilbake seksualiteten din etter voldtekt:
- Onaner. Utforsk kroppen din i en setting du styrer selv. De gledene og nytelsene du oppdager, er grunn til å feire.
- Få kontakt med pusten din igjen – det er vanskeligere å få orgasme hvis du holder pusten. Det er vanlig å få et anstrengt pustemønster etter voldtekt.
- Om du har en partner: Legg en innsats i å snakke om hva du liker og ikke liker seksuelt. Avtal stopptegn, spesielt «gjør mer av dette»-tegn.
- Prøv å gjenerobre det som ga deg nytelse før, men forsøk også å utforske ting som pirrer deg som du ikke har gjort før.
- Alle, uansett hva de har vært gjennom, har både rett og mulighet til å ta tilbake seksualiteten sin. Ikke vær redd for at du er «for ødelagt».
