Mandag 6. april er det premiere på del to av siste sesong av Mad Men.
Med en uovertruffen garderobe, en nydelig tidskoloritt og en dragning mot å sette opp scener til å bli nærmest ikoniske, har Mad Men, framfor noen, blitt et symbol på den estetiske kvalitetsserien de siste årene.
Og med mer ansiktshår, fargerike kjoler og funky interiør fortsetter serien sin lekre visuelle reise gjennom 60-tallets New York.
Fortsetter gjør også det personlige dramaet rundt hovedpersonen Don Draper (Jon Hamm), og den historiske «postkortserien» av amerikanske samfunnsutvikling – sett gjennom øynene til velbemidlede kreative mennesker på Madison Avenue.
ANMELDELSE: Mad Men S07 del 1 – Stilsikkert drama av høy kvalitet
The Don Draper show!
Og nå er det på sin plass med en liten spoileradvarsel!
Det er naturlig nok Don Draper som stikker av med mye av skjermtiden når Mad Men tar fatt på siste runde.
Året er tilsynelatende fremdeles 1969, en gang etter månelandingen i juli. Vi møter nå en nyskilt Don som har fått tilbake status, jobb og sansen for unge damer, samtidig som hans noe skjøre mentale tilstand lurer under overflaten.
En av hans elskerinner fra fortiden besøker han i en drøm, men når han prøver å kontakte henne i dagslys, viser det seg at hun nylig har gått bort.
Det sender Don inn i nok et usikkert og skamfullt fysisk møte med en jente som etter alle solemerker hadde hatt det bedre uten å møte Mr. Draper.
It’s chinchilla, And it costs 15 000 dollars. How does that makes you feel? Don Draper
Fortsetter i samme stilige stil
Reklamebyrået har fått nye eiere, og det betyr flere omveltninger for gjengen hos «Sterling Cooper & Partners».
Peggy Olson (Elisabeth Moss) og Joan Harris (Christina Hendricks) har begge oppnådd sterke posisjoner i firmaet, men de merker motstand av den ekle sorten på firmaets konferanserom. Der serveres det treffende nærbilder av hvordan mannsjåvenismen ikke magisk forsvant den dagen kvinner begynte å få sjefsstillinger i det amerikanske næringslivet.
Peggy fortsetter også sin jakt på et liv utenom arbeidsplassen, og blander jobb og fornøyelse ved å date en slektning av en kollega.
There’s nothing a couple of Aspirin won’t fix. Peggy Olson
Det beste sideplottet i starten på slutten av Mad Men, involverer den enøyde Ken Cosgrove (Aaron Staton). Her er serien i sitt ess når Ken møter gamle fiender i firmaets nye ledelse, og må manøvrere hardt – i beste Don Draper-stil – for å lande på føttene. Det hele spilt ut med lekker dramaturgi og finesse!
En som ikke dukker opp i årets sesongstart, er Betty Francis. Men siden både hun og datteren Sally er godt representert på seriens pressemateriale for de siste episodene, så regner jeg med at den reserverte og temperementsfulle Betty vil dukke opp før nyttårsfeiringen.
Ligger an til en kledelig slutt
Hvis du liker Mad Men, ser det ut til at du har sju gode episoder igjen av moroa!
Jon Hamm er fremdeles aldeles utmerket som den vekselvis velartikulerte og innesluttede outsideren Don Draper. Christina Hendricks utvikler en stadig mer fascinerende Joan Harris, og det er passe mange skjeletter i diverse kontorskap til at serieavslutningen skal kunne bli en aldeles fornøyelig affere. Og så er bildene akkurat like nydelig komponert som de alltid har vært.
Dette føles også som et riktig tidspunkt å runde av besøket i Madison Avenue.
Jeg opplevde at serien mistet litt av handlingsdrivkraften mot slutten av sesong fem, da Lance Pryce (Jared Harris) takket for seg. Men Mad Men har likevel holdt seg interessant som et drivende godt karakter- og epokedrama – og som en visuell opplevelse.
Nå som 70-tallet står for døren oppleves det naturlig å ta farvel med et av de flotteste 60-tallene jeg har sett på TV. Det kommer nok til å bli et savn. Men heldigvis er god TV-alltid godt å vende tilbake til!
Mad Men har norsk premiere på Vox mandag 6. april kl 22:30
