The Accountant er en thriller med flere positive trekk enn negative. Ett av de positive er Ben Affleck, som er et overbevisende kraftsenter i hovedrollen. Ett av de negative er Anna Kendrick, som bommer tonalt på rollen sin.
Samspillet mellom Affleck og Kendrick mangler også kjemien som behøves for at historiens videre utvikling skal virke troverdig. Det er flere elementer i Bill Dubuques manus som er avhengig av litt for mange fantastiske sammentreff for å fungere optimalt.
Regissør Gavin O’Connor gjør det heldigvis godt i filmens actionsekvenser, som er treffsikre og bombastiske, bokstavelig talt. Derfor blir The Accountant likevel en underholdende thriller, med noen uventede vendinger som hever filmopplevelsen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir angrepet av leiemordere
Regnskapsføreren Christian Wolff (Ben Affleck) blir hyret av milliardæren Lamar (John Lithgow) til å gjennomgå regnskapet i selskapet hans for å finne ut hvor det har blitt av et stort pengebeløp.
Han får hjelp av Dana (Anna Kendrick), men noen vil legge lokk på saken, og de blir angrepet av flere leiemordere under ledelse av Brax (Jon Bernthal). Det viser seg at Wolff er fullt kapabel til å yte motstand. Han er nemlig en helt spesiell regnskapsfører, vant til å hanskes med kriminelle.
Samtidig er skatteetaten på jakt etter ham, nærmere bestemt Ray King (J.K. Simmons) og Marybeth Medina (Cynthia Addai-Robinson).
Anmeldelse: The Girl on the Train mangler den store nerven
I tilbakeblikk får vi skildret biter av Wolffs vanskelige barndom, og vi forstår at han har autisme som hans militærfar behandler på hardhendt vis for å forberede sønnen på fremtiden.
Filmen tegner et sørgelig bilde av en person som er blitt formet til en tøff soldat for å hanskes med diagnosen. Figurens autisme blir lite annet enn et ekstra personlighetstrekk som kan virke overflødig, men gir Affleck litt mer å spille på.
Han presterer avmålt og behersket, selv i actionscener der adrenalinet flyter. Figurens problemer med å kommunisere med andre blir også skildret på en troverdig og sympatisk måte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ikke troverdig motspiller
Det er verre med hans motspiller gjennom store deler av filmen, Anna Kendrick. Hun har vært god tidligere, som i Up In The Air og Pitch Perfect, men i The Accountant virker hun rett og slett feil i rollen.
31-åringen spiller Dana som om hun er en naiv tenåring, og det er rett og slett ikke troverdig. Dessuten takler hun mordforsøk og brutale drapssituasjoner med en bemerkelsesverdig fatning som heller ikke kan kjøpes.
Affleck og Kendrick greier ikke å skape et bånd mellom sine figurer som gjør at vi tror på Wolffs handlinger for å beskytte henne med sitt eget liv som innsats.
Anmeldelsen: Shelley virker som en uferdig historie
The Accountant er best i scenene der Wolff er alene med sine demoner, der Affleck får vist litt av sitt potensial som skuespiller. Jeg liker også actionsekvensene der Wolff benytter seg av sin våpenekspertise.
Der fyller regissør Gavin O’Connor lerretet med effektiv spenning med høyt trykk, filmet med mørke og røffe bilder av Seamus McGarvey, en av det siste tiårets dyktigste fotografer.
The Accountant er ingen fulltreffer, med litt ujevn kvalitet på manus og skuespill, men når den treffer, er dette en tøff thriller med noen ess i ermet som gjør filmen severdig.
