Den svensk-danske filmen Shelley har en tematikk som er utforsket mange ganger før, nemlig et ufødt barns ondskap, med Roman Polanskis Rosemary’s Baby som kroneksempelet.

Regissør Ali Abbasi viser at han kan noen triks, spesielt når det gjelder å skape urovekkende atmosfære, men det skjer litt for lite i det som virker som en uferdig historie.

Ellen Dorrit Petersen spiller godt i en rolle som dessverre ikke er 100% gjennomført skrevet. Derfor blir Shelley en overnaturlig thriller som viser lovende takter, uten å overbevise helt.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Cosmina Stratan, Ellen Dorrit Petersen og Peter Christoffersen spiller hovedrollene i Shelley. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Cosmina Stratan, Ellen Dorrit Petersen og Peter Christoffersen spiller hovedrollene i Shelley. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Går med på å bli surrogatmor

Rumenske Elena (Cosmina Stratan) kommer til et avsidesliggende hus på landet for å være hushjelp for Louise (Ellen Dorrit Petersen) og Kasper (Peter Christoffersen).

Ekteparet har mislyktes flere ganger med å få barn, og Elena sier seg villig til å være surrogatmor mot en stor pengesum.

Graviditeten skal vise seg å bli utfordrende, og snart vender Elena seg mot fosteret i sin egen livmor. Har hun gått fra vettet, eller er hun i ferd med å bære frem noe ondt?

Anmeldelse: The Girl on the Train mangler den store nerven

Historien foregår i et hus langt ute på landet uten innlagt vann og strøm, noe som forklares med at de ønsker å leve et enkelt liv, samtidig som Louise indikerer en frykt for strøm.

Mangelen av lyspærer gir fotografene Sturla Brandt Grøvlen og Nadim Carlsen anledning til å filme med naturlige lyskilder. Bildene er ofte mørke, men har en organisk fremtoning og gir en mørk historie den rette atmosfæren.

Filmens blanding av formater (den starter smalt med 1,85:1 og går senere bredt ut til 2,35:1) gir dessverre liten eller ingen mening og er et unødvendig grep.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Shelley med Ellen Dorrit Petersen er filmet med naturlig lys. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Shelley med Ellen Dorrit Petersen er filmet med naturlig lys. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Avsluttes frustrerende åpent

Dyktige Ellen Dorrit Petersen spiller godt i hovedrollen, men figuren er ikke helt konsekvent.

Når Elena kommer til huset, virker det som hun trengs for å hjelpe en syk og svak Louise, men senere i filmen virker det som om Louise har glemt at hun er syk. Frykten for strøm ser også ut til å forsvinne.

Dette er et uforløst mysterium, med mindre Louise spiller syk for å vekke sympati for å myke opp Elena før det store surrogat-spørsmålet, eller om Louise på en eller annen måte får krefter av sitt ufødte barn i Elenas livmor.

Anmeldelse: Bad Santa 2 er smakløs restemat fra jula 2003

Shelley avsluttes frustrerende åpent, der ingenting av det som har skjedd forklares.

Det er ikke slik at alt nødvendigvis må forklares på film, og kanskje ville en forklaring på en slik historie fremstå uunngåelig tåpelig, men manuset, skrevet av regissør Ali Abbasi og Maren Louise Käehne, kunne med fordel ha hatt et klarere mål. Nå virker det litt retningsløst.

Det bøtes på til en viss grad av filmens uttrykk, som er mørkt og suggererende, godt hjulpet av et effektivt lydspor. Shelley er derfor en interessant sjangerøvelse, uten å nærme seg sjangerens beste.

Om FILMEN

Shelley
  • Shelley
  • Slippdato: 2.12.2016
  • Regi: Ali Abbasi
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Skrekk