Åshild Livsdatter Brinchmann Løvvig (26) elsker gamle malerier og hører på rock og punk. Hun studerer til master i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, jobber som bartender og maskinist, ser ofte på undergrunnsfilmer og elsker å reise.

Og noen ganger finner hun også på å legge en sokk i trusa, bandasjere brystene og lime skjegg på haka, selv om det ikke er Halloween.

– Det er helt klart noe mannlig inni meg, sier hun.

Få gjør dette i Norge

– Men det mannlige er veldig teatralsk, da, sier Åshild mens hun drar en sort strek fra øyet og ned til kinnet med en pensel.

P3.no møter Åshild i leiligheten hennes i Oslo, som er stappfull av bilder med renessanselignende motiver, filmplakater, CD-er og bøker.

Ved inngangen til stua står et stort, innrammet bilde av Liza Minnelli fra den gangen hun spilte i «Cabaret» i 1972.

– Jeg liker karakteren hun spiller. Det er noe ved en ekstravagant ung dame som kaller alle for «darling» og bruker ord som «decadence».

Åshild drar fram skjegget som skal limes på kinnet. Hun har alltid elsket å kle seg ut, utforske karakterer.

Hun en av få damer i Norge som opptrer som dragking. I 2017 var første gang hun mimet og danset på scenen som mann.

Måtte finne både sin feminine og maskuline side

Som barn var Åshild en skikkelig rosajente. På barneskolen lekte hun med dukker og kledde seg veldig feminint.

Så kom ungdomsskolen.

Da skulle hun unngå alt som var mainstream.

– En periode prøvde jeg å være mer guttete: Jeg klipte håret veldig kort, gikk i guttete T-skjorter og unngikk aktivt kjole og sminke.

– Det hendte at jeg av og til tenkte: «Hadde det ikke vært fint å være gutt?»

En dag ville hun se ut som en spillkarakter, en annen dag ville hun ta et guttenavn.

Men Åshild innså at hun følte seg fullt og helt som jente. Hun bare trengte å få utløp for kreative ideer.

Et personlig teater i hodet

– Det kan sammenlignes med leking. Man går inn i en rolle, sier Åshild.

Hele livet har nemlig Åshild lagd scenarioer i hodet, situasjoner som har vært hemmelig for alle andre enn henne.

– Jeg hadde mitt eget lille personlige teater som ingen visste jeg spilte.

Hun smiler lurt.

– Jeg har en relativt livlig fantasi.

Stereotyper til sin fordel

Åshild har tatt på seg en blå bokser med sorte prikker. På fremsiden henger en lillafarget sirkel, med lilla glitter og en liten dusk.

– Disse brukes egentlig på brystvortene til burlesque-dansere, sier Åshild.

Hun dytter hånda nedi bokseren for å plassere en sammenbrettet ball med sokker.

– Nå synes jeg det er gøy å være en sunn miks av alt.

I dag bruker hun stereotyper fra begge kjønn til sin fordel.

– Jeg har aldri skjønt det med å kjefte på skjønnhetsstandardene. Kan man ikke bare ta det, vri det om og bruke som man selv vil?

Samfunnet og skjønnhetsstandarder

– Ingen tvang meg i kjoler eller til å leke med biler. Jeg har hatt en relativt kjønnsnøytral oppvekst, egentlig.

– Derfor er jeg ikke så veldig «fuck society and your beauty standards», for jeg har nytt godt av både de feminine og maskuline kontrastene gjennom livet.

Som nå, når hun snart får på seg bukseseler og dress, med noe som ligner en blanding av emo- og goth-sminke.

I hånda bærer Åshild en støttebandasje. Hun drar av seg T-skjorta og begynner å surre stoffet rundt brystet.

– Det er for å gjøre brystene smalere, sier hun, før hun må ta en pause.

– Jeg tror jeg surret den for hardt.

Hun drar den av og starter på nytt. Selv om man skal ligne en mann er det en fordel å kunne puste.

20 år siden Norges første dragking-gruppe

Daisy Sælen Hafstad har nettopp publisert en bok om norske dragartister og forteller at dragkings ikke ble synlige i Norge før slutten av 1990.

– Første gang dragkings begynte å bli synlige i Norge, var da det skeive magasinet Blikk hadde en artist på forsiden med tittelen «Nå kommer kongene», forteller hun.

På begynnelsen av 2000-tallet etablerte en dragking- gruppe seg med seks artister som kalte seg «da Kings».

– Det var da kongene begynte å gjøre seg bemerket her til lands.

Men Daisy påpeker at konger har eksistert like lenge som dronninger.

– Min research viser at de eksisterte i noen byer i USA, men for det meste i forbindelse med aktivisme.

De opptrådte og underholdt, men kombinerte det med politiske budskap, tror Daisy.

Flere dronninger enn konger

Daisy mener det er vanskelig å gi et konkret tall, men anslår at det finnes mellom 10 og 20 dragkings som opptrer i Norge i dag.

– Noen jobber fulltid med dette, og noen opptrer et par ganger i året.

– Men det er langt mellom kongene, påpeker hun.

Det er nemlig mange færre dragkings enn dragqueens i Norge.

– Jeg vil si det finnes én king per tjuende queen, sier hun.

Altså er det flere hundre dronninger her til lands sammenlignet med konger. Samtidig ser Daisy en tendens til at flere ønsker å prøve seg som dragking, og at det norske dragmiljøet blir mer åpent.

– Den norske dragscenen er mer inkluderende og mangfoldig enn i andre land, og folk bryter kjønnsnormene mer enn før.

Kulturen har kommet til et veiskille, mener hun.

– Før var det menn som kledde seg i kjente kvinnelige skikkelser, mens nå er de mer flytende. Flere kjønnsidentiteter blandes.

Karakter med stor kjeft

Tilbake i leiligheten til Åshild begynner karakteren hennes sakte, men sikkert å ta form. Hun drar på seg en mørk lilla skjorte og setter på en løsbart.

Åshild beskriver karakteren som obskøn og skjelmsk, en som vil vise seg fram og drive med lureri.

– Han er fra 1800-tallet, er marxist, men vet ikke hva det betyr. Det er bare ideen om det som virker kul. Han har ingen spesiell seksualitet, men forstår ikke at noen ikke vil se han i blanke messingen. Ingen har noe valg: De er nødt til å høre på hans bragder og skryt.

Åshild tenker seg om.

– Det er vel det jeg har funnet ut om han, tror jeg.

Karakteren har fått navnet «Briar».

– Er dette ditt alter ego?

– Ja, det er på en måte det, ler hun.

– Det er nok en del av meg som ønsker å være utagerende og frekk i kjeften, men jeg har egentlig ikke et behov for å være det i virkeligheten. Derfor kan jeg plassere det i «han» eller «det».

Baserte show på kannibalisme fra virkeligheten

På kanten, litt ondskapsfulle og gjerne med litt blod og gørr. Det er sånn Åshild liker karakterene sine.

– Jeg har et såpass vanlig liv at hvis karakterene mine skulle tatt utgangspunkt i det, hadde det vært gørrkjedelig!

– Jeg har jo ingen tragisk historie, ler hun.

Dermed søker hun noe rarere enn seg selv. En gang baserte hun et helt nummer på en krimsak fra virkeligheten.

– «Meiwes-saken» fra Tyskland, hvor to menn møttes på en kannibal-kafe på nett. Han ene kastrerte den andre og prøvde å spise lemmet hans.

Åshild må smile igjen. Det er jo en helt syk historie å basere en opptreden på.

– Men det var for fascinerende til ikke å bruke i et show, da. Jeg hadde blodposer under kostymet og kjøpte vossakorv og kjøttøks. Folk friket helt ut.

Vant nykommerpris

Den selvsentrerte, skrytete mannen kommer stadig tydeligere til syne mens Åshild trer på en trollmannsaktig hatt. På det venstre øyet har hun tatt på en helt svart linse.

– Alt som ser litt unaturlig ut, syns jeg er gøy, sier hun.

I 2018 meldte hun seg på en nybegynnerkonkurranse under Oslo burlesquefestival. Da de på slutten av showet ropte opp navnet hennes, kunne hun ikke fatte at hun vant årets nykommer.

Da måtte det vel være noe å bygge videre på?

Kort tid etter deltok hun i et «freakshow» som dame med skjegg. Mens kostymet var på, tok hun en selfie og byttet profilbilde på Facebook.

Da dukket det opp en melding i innboksen.

Ble invitert til dragshow etter Facebook-bilde

Kunne Åshild tenke seg å opptre som dragking?

Invitasjonen kom fra Open Drag Stage, et initiativ for unge som vil prøve seg som artist på scenen.

Åshild kunne ikke la være å si nei.

Etter det har hun jevnlig vært med på flere show på den skeive baren Elsker i Oslo. Denne våren skal hun også holde flere gratis digitalshow, både sammen med andre burlesquegrupper og egne soloshow.

Gjennom disse showene leker Åshild maskuline uttrykk, men kan også kombinere det med femininitet. Et dragshow har ingen grenser – noe Åshild ser på som veldig liberaliserende.

Hvilke reaksjoner får hun så av å kle seg ut som mann?

Publikum har mange spørsmål

– «Hæ, er ikke drag kun menn som kler seg ut som kvinner?» spør de, sier Åshild.

Flere publikummere har aldri opplevd kvinner som gjør drag, forteller hun.

– Men jeg tror det er mest fordi queens er mer mainstream og kjent for folk. Det er det de fleste vet om.

Åshild forteller at publikum blir enda mer forvirra når hun attpåtil gjør dem oppmerksom på at dragkings også kan være menn som kler seg ut som menn.

Noen stiller nysgjerrige spørsmål. Hvordan skjuler hun brystene sine? Andre overvelder henne med positive kommentarer: Under et av showene var en publikummer rett og slett overbevist om at Åshild faktisk var mann.

– Det skøyt egoet mitt til himmels.

– En annen gang danset jeg veldig sensuelt, og noen spurte meg om jeg faktisk opptrådte som king eller queen, siden det framstod så feminint. Men jeg trenger jo ikke kun framstå maskulint. Det er det som er spennende med drag.

Maskulinitet til debatt

Åshild setter seg ned i senga med en svart stokk i den ene hånda. «Briar» er ferdig påkledd og sminka, klar til å ta imot oppmerksomhet fra kameraet.

– Nå er et godt tidspunkt å være dragking, fordi det nå er mye diskusjon rundt hva det betyr å være mann.

Maskulinitet er oftere oppe til debatt enn tidligere, mener hun.

– Alle bortsett fra den hvite cis-hetero-mannen har hatt sin renessanse. Det har liksom ikke vært en mannsbevegelse før, så det er interessant for en dragking å tenke: «Hvordan kan jeg være mann?»

Åshild drar seg i skjegget, retter seg opp og plasserer beina i en bred sittestilling.

– Kanskje man kan finne ut av noe via drag?

– Kanskje drag kan finne ut om kvinnelighet og mannlighet er graderbart? spør Åshild.

Åshild elsker at dragkulturen starta med at menn tok femininitet, skrudde det opp mange hakk og gjorde det til en kunstform. Slik er drag en veldig karikert tolkning av kjønn, mener hun.

– Uttrykket gjør oss ekstreme på mange måter, litt rappkjefta, og høye på oss sjøl, men med et glimt i øyet. Så tar vi av sminken og går tilbake til hverdagen vår.

Åshild har ikke et konkret svar på hva det vil si å være mann. Heldigvis, mener hun.

– Jeg har kun idéer. Jeg elsker å utforske det maskuline, ikke som en motpart til det feminine, men som en annen side av samme mynt. Jeg parodierer på en måte det mannlige, men jeg gjør det med kjærlighet. Samtidig er jeg ikke her for å fortelle hva menn og maskulinitet virkelig er.

LES MER: