nrk.no

Åshild er en av få «dragkings» i Norge: – Det er helt klart noe mannlig inni meg

Som barn var hun en skikkelig rosajente.

En jentunge med brunt hår, pannelugg, brune øyne, fyldig fjes og lurt smil ser rett i kameraet. Bak øret har hun en hvit blomst. På seg har hun en knall rosa T-skjorte hvor det står «Angel Club» i hvit skrift med vinger bak seg. Bak henne er grønne busker med hvite blomster.
Åshild sitter på sengekanten til høyre i bildet. Sengetrekket er grått, veggene hvite, og på veggene er det fullt av filmplakater, postkort og tegninger. Åshild har på seg en sort dress, lilla skjorte, hvite hansker, sort flosshatt. Hun er sminket som hun skal på Halloween-fest og har på løsskjegg. Leppene er røde med glitter. Hun folder hendene på en stokk som står mellom beina hennes.

Nå er hun en av få kvinner i Norge som opptrer som dragking.

Åshild er en av få «dragkings» i Norge: – Det er helt klart noe mannlig inni meg

Åshild Livsdatter Brinchmann Løvvig (26) elsker gamle malerier og hører på rock og punk. Hun studerer til master i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, jobber som bartender og maskinist, ser ofte på undergrunnsfilmer og elsker å reise.

Og noen ganger finner hun også på å legge en sokk i trusa, bandasjere brystene og lime skjegg på haka, selv om det ikke er Halloween.

– Det er helt klart noe mannlig inni meg, sier hun.

På bordet ligger en rød duk, og oppå ligger et brunt løsskjegg og en løsbart. To hender strekker seg ut for å rette på skjegget, og armene bærer en lilla skjorte med lilla paljetter.
SKJEGG: En burlesque-kollega lagde løsskjegg til Åshild så hun kunne opptre som dragking. FOTO: Helene Mariussen

Få gjør dette i Norge

Bilde av den kjente skuespilleren Sally Bowels, med sort kort hår, mye sminke, lilla singlet og et stort smil. Armene er utslått, og det ser ut som hun holder et sceneshow.
Liza Minnelli spiller Sally Bowles i filmen «Cabaret». FOTO: Warner Bros

– Men det mannlige er veldig teatralsk, da, sier Åshild mens hun drar en sort strek fra øyet og ned til kinnet med en pensel.

P3.no møter Åshild i leiligheten hennes i Oslo, som er stappfull av bilder med renessanselignende motiver, filmplakater, CD-er og bøker.

Ved inngangen til stua står et stort, innrammet bilde av Liza Minnelli fra den gangen hun spilte i «Cabaret» i 1972.

– Jeg liker karakteren hun spiller. Det er noe ved en ekstravagant ung dame som kaller alle for «darling» og bruker ord som «decadence».

Åshild drar fram skjegget som skal limes på kinnet. Hun har alltid elsket å kle seg ut, utforske karakterer.

Hun en av få damer i Norge som opptrer som dragking. I 2017 var første gang hun mimet og danset på scenen som mann.

Til Venstre står Åshild i fullt kostyme: dress, hansker, hatt og skjegg. Hun står i gangen og retter på hatten mens hun ser seg i speilet. Til høyre i bildet skimtes inngangen til soverommet, hvor en stor filmplakat som er rammet inn lener seg på gulvet og veggen. På plakaten er det reklame for den ikoniske filmen «Cabaret» med showgirl Liza Minelli. Hun har på sort kjole, sorte sko og sort bowlerhatt.
LIKHET: Åshild er inspirert av gamle filmer og liker veldig godt karakteren Liza Minnelli spiller i filmen «Cabaret». FOTO: Helene Mariussen

Måtte finne både sin feminine og maskuline side

Som barn var Åshild en skikkelig rosajente. På barneskolen lekte hun med dukker og kledde seg veldig feminint.

Så kom ungdomsskolen.

Da skulle hun unngå alt som var mainstream.

– En periode prøvde jeg å være mer guttete: Jeg klipte håret veldig kort, gikk i guttete T-skjorter og unngikk aktivt kjole og sminke.

Nærbilde av Åshild som sminker seg. Hun har malt sorte trekanter under øynene og limt på tre paljetter under høyre øye. Hun ser inn i et håndspeil mens en sminkekost strykes nedover kinnet.
SMINKE: Som dragartist bruker man mye sminke for å lage en spesiell karakter. FOTO: Helene Mariussen

– Det hendte at jeg av og til tenkte: «Hadde det ikke vært fint å være gutt?»

En dag ville hun se ut som en spillkarakter, en annen dag ville hun ta et guttenavn.

Men Åshild innså at hun følte seg fullt og helt som jente. Hun bare trengte å få utløp for kreative ideer.

Barndomsbilde av Åshild. Hun er rundt 12 år, har farget håret svart og klipt det kort, har på en sort band T-skjorte med hvit font og holder to lekeøyne foran sine egne øyne mens hun rekker ut tungen.
UNGDOMSTID: Åshild farget håret svart og kledde seg kun i svarte klær i en periode. FOTO: Bård Brinchmann Løvvig

Et personlig teater i hodet

– Det kan sammenlignes med leking. Man går inn i en rolle, sier Åshild.

Hele livet har nemlig Åshild lagd scenarioer i hodet, situasjoner som har vært hemmelig for alle andre enn henne.

– Jeg hadde mitt eget lille personlige teater som ingen visste jeg spilte.

Hun smiler lurt.

– Jeg har en relativt livlig fantasi.

Åshild står midt i soverommet. Bildet er halvfigur, av magen og lårene hennes. På seg har hun tatt på seg en turkis boxershorts med leopardmønster. På midten av undertøyet er det limt på en «nipplecover» som burlesque dansere ofte bruker på brystene. Åshild har hånda nedi boxershortsen for å plassere en bunt med sokker for å skape en bul.
BOKSERSHORTS: Når Åshild går inn i karakter, er det viktig at maskuline virkemidler brukes fra topp til tå. Her legger hun en bunt med sokker i boksershortsen for å understreke illusjonen. FOTO: Helene Mariussen

Stereotyper til sin fordel

Åshild har tatt på seg en blå bokser med sorte prikker. På fremsiden henger en lillafarget sirkel, med lilla glitter og en liten dusk.

– Disse brukes egentlig på brystvortene til burlesque-dansere, sier Åshild.

Hun dytter hånda nedi bokseren for å plassere en sammenbrettet ball med sokker.

– Nå synes jeg det er gøy å være en sunn miks av alt.

I dag bruker hun stereotyper fra begge kjønn til sin fordel.

– Jeg har aldri skjønt det med å kjefte på skjønnhetsstandardene. Kan man ikke bare ta det, vri det om og bruke som man selv vil?

Åshild sminker seg, og er plassert til venstre i bildet. Hun maler leppene røde mens hun titter inn i et håndholdt speil. Hun er ute av fokus, mens fokuset ligger på veggen bak henne som er fylt av plakater, malerier og tegninger. Mest sentralt er plakaten av et gammel renessansemaleri av en dame med udekte bryster som holder på det ene brystet. Under henne er det plassert et svart platecover med teksten «GUD» i hvit skrift. Den står på en sort bokhylle full av bøker.
VEGGPRYD: Hjemme hos Åshild henger det mange historier på veggene. Alt fra filmplakater, tegninger og antikk-lignende bilder får plass her. FOTO: Helene Mariussen

Samfunnet og skjønnhetsstandarder

– Ingen tvang meg i kjoler eller til å leke med biler. Jeg har hatt en relativt kjønnsnøytral oppvekst, egentlig.

– Derfor er jeg ikke så veldig «fuck society and your beauty standards», for jeg har nytt godt av både de feminine og maskuline kontrastene gjennom livet.

Som nå, når hun snart får på seg bukseseler og dress, med noe som ligner en blanding av emo- og goth-sminke.

Bildet er fotografert fra froskeperspektiv, slik at deler av taket til soverommet vises. I taket er det malt gamle bilder i hjørnene, og en blå linje mellom disse. Det kan også skimtes en lysekrone i venstre hjørne. Åshild står midt i bildet i bar overkropp. Hun er i ferd med å snurre en bandasje rundt brystene og holder armene opp.
BANDASJE: – Vanligvis bruker jeg sportstape, rocktape eller bandasje. Jeg har også håp om å kjøpe en binder, slik transmenn bruker, i fremtiden når jeg får råd. FOTO: Helene Mariussen

I hånda bærer Åshild en støttebandasje. Hun drar av seg T-skjorta og begynner å surre stoffet rundt brystet.

– Det er for å gjøre brystene smalere, sier hun, før hun må ta en pause.

– Jeg tror jeg surret den for hardt.

Hun drar den av og starter på nytt. Selv om man skal ligne en mann er det en fordel å kunne puste.

Åshild har surret bandasjen rund brystene. Hun holder den venstre armen bak ryggen og den høyre armen griper tak i bandasjen for å dra den lenger opp. Hun ser ned på armen.
FOR STRAMT: Hvis bandasjen blir for stram blir det vanskelig å puste. Det er dermed viktig å finne en balanse mellom at den gjør brystene så flate som mulig, men også fleksibelt som mulig for å kunne gjennomføre et sceneshow.

20 år siden Norges første dragking-gruppe

Daisy Sælen Hafstad har nettopp publisert en bok om norske dragartister og forteller at dragkings ikke ble synlige i Norge før slutten av 1990.

Portrettbilde av Daisy som er iført sort blazer, hvit genser og perleøredobber. Hun har brunt hår og ser rett i kamera.
FÅ: Daisy Saelen Hafstad forteller at det finnes mellom 10 og 20 dragkings i Norge. FOTO: Chris Green

– Første gang dragkings begynte å bli synlige i Norge, var da det skeive magasinet Blikk hadde en artist på forsiden med tittelen «Nå kommer kongene», forteller hun.

På begynnelsen av 2000-tallet etablerte en dragking- gruppe seg med seks artister som kalte seg «da Kings».

– Det var da kongene begynte å gjøre seg bemerket her til lands.

Men Daisy påpeker at konger har eksistert like lenge som dronninger.

– Min research viser at de eksisterte i noen byer i USA, men for det meste i forbindelse med aktivisme.

De opptrådte og underholdt, men kombinerte det med politiske budskap, tror Daisy.

På bildet står et par gammeldagse lakksko på et lilla og sort teppe. Skoene er hvite og sorte og skinnet inni er slitt.
FOTPLAGG: På beina skal Åshild ha på seg gamle lakksko som gir et inntrykk av en litt rufsete stil. FOTO: Helene Mariussen

Flere dronninger enn konger

Daisy mener det er vanskelig å gi et konkret tall, men anslår at det finnes mellom 10 og 20 dragkings som opptrer i Norge i dag.

– Noen jobber fulltid med dette, og noen opptrer et par ganger i året.

– Men det er langt mellom kongene, påpeker hun.

Det er nemlig mange færre dragkings enn dragqueens i Norge.

– Jeg vil si det finnes én king per tjuende queen, sier hun.

Altså er det flere hundre dronninger her til lands sammenlignet med konger. Samtidig ser Daisy en tendens til at flere ønsker å prøve seg som dragking, og at det norske dragmiljøet blir mer åpent.

– Den norske dragscenen er mer inkluderende og mangfoldig enn i andre land, og folk bryter kjønnsnormene mer enn før.

Kulturen har kommet til et veiskille, mener hun.

– Før var det menn som kledde seg i kjente kvinnelige skikkelser, mens nå er de mer flytende. Flere kjønnsidentiteter blandes.

Nærbilde av ansiktet til Åshild. Hun har på mye sminke: sorte trekanter malt under øynene og paljetter plassert under øynene. Hun ser ned, mens hun setter fast en løsbart. Hendene griper nesten tak i barten på hver side.
BART: Etter et show kom en ung fyr bort til Åshild og sa: «Herregud, jeg ante ikke at drag kunne være sånn! Det er noe av det sjukeste og kuleste jeg har sett». FOTO: Helene Mariussen

Karakter med stor kjeft

Tilbake i leiligheten til Åshild begynner karakteren hennes sakte, men sikkert å ta form. Hun drar på seg en mørk lilla skjorte og setter på en løsbart.

Åshild beskriver karakteren som obskøn og skjelmsk, en som vil vise seg fram og drive med lureri.

– Han er fra 1800-tallet, er marxist, men vet ikke hva det betyr. Det er bare ideen om det som virker kul. Han har ingen spesiell seksualitet, men forstår ikke at noen ikke vil se han i blanke messingen. Ingen har noe valg: De er nødt til å høre på hans bragder og skryt.

Åshild tenker seg om.

– Det er vel det jeg har funnet ut om han, tror jeg.

Karakteren har fått navnet «Briar».

– Er dette ditt alter ego?

– Ja, det er på en måte det, ler hun.

– Det er nok en del av meg som ønsker å være utagerende og frekk i kjeften, men jeg har egentlig ikke et behov for å være det i virkeligheten. Derfor kan jeg plassere det i «han» eller «det».

Åshild ser rett i kamera og er midtstilt i bildet. Bak hodet hennes stikker det fram en lysekorne fra taket. bak henne er en seng, TV, bokhylle og døra til gangen. Åshild har på mye sminke, løsskjegg og flosshatt. På det venstre øyet har hun en sort linse.
KVINNELIGHET: – Det hender jeg flirer over tanken på at en dragqueen fremstår som «mer kvinne» enn meg, uten at det gjør meg det grann.

Baserte show på kannibalisme fra virkeligheten

På kanten, litt ondskapsfulle og gjerne med litt blod og gørr. Det er sånn Åshild liker karakterene sine.

– Jeg har et såpass vanlig liv at hvis karakterene mine skulle tatt utgangspunkt i det, hadde det vært gørrkjedelig!

– Jeg har jo ingen tragisk historie, ler hun.

Dermed søker hun noe rarere enn seg selv. En gang baserte hun et helt nummer på en krimsak fra virkeligheten.

– «Meiwes-saken» fra Tyskland, hvor to menn møttes på en kannibal-kafe på nett. Han ene kastrerte den andre og prøvde å spise lemmet hans.

Åshild må smile igjen. Det er jo en helt syk historie å basere en opptreden på.

– Men det var for fascinerende til ikke å bruke i et show, da. Jeg hadde blodposer under kostymet og kjøpte vossakorv og kjøttøks. Folk friket helt ut.

KANNIBAL: Åshild framfører sitt «Meiwes»- show foran et sjokkert publikum. FOTO: Karina Rønning

Vant nykommerpris

Den selvsentrerte, skrytete mannen kommer stadig tydeligere til syne mens Åshild trer på en trollmannsaktig hatt. På det venstre øyet har hun tatt på en helt svart linse.

– Alt som ser litt unaturlig ut, syns jeg er gøy, sier hun.

I 2018 meldte hun seg på en nybegynnerkonkurranse under Oslo burlesquefestival. Da de på slutten av showet ropte opp navnet hennes, kunne hun ikke fatte at hun vant årets nykommer.

Da måtte det vel være noe å bygge videre på?

Kort tid etter deltok hun i et «freakshow» som dame med skjegg. Mens kostymet var på, tok hun en selfie og byttet profilbilde på Facebook.

Da dukket det opp en melding i innboksen.

Åshild står på en mørk scene med blått scenelys. Hun holder en sigarett i hånda og har nettopp tatt et drag, slik at røyken fyller rommet og munnen hennes er halvåpen. Hun har på sort skinnjakke, hvit skjorte, sort hatt og runde solbriller.
SHOW: Åshild på scenen under Open Drag Stage i 2019. FOTO: Helene Mariussen

Ble invitert til dragshow etter Facebook-bilde

Kunne Åshild tenke seg å opptre som dragking?

Invitasjonen kom fra Open Drag Stage, et initiativ for unge som vil prøve seg som artist på scenen.

Åshild kunne ikke la være å si nei.

Etter det har hun jevnlig vært med på flere show på den skeive baren Elsker i Oslo. Denne våren skal hun også holde flere gratis digitalshow, både sammen med andre burlesquegrupper og egne soloshow.

Gjennom disse showene leker Åshild maskuline uttrykk, men kan også kombinere det med femininitet. Et dragshow har ingen grenser – noe Åshild ser på som veldig liberaliserende.

Hvilke reaksjoner får hun så av å kle seg ut som mann?

Bildet er fotografert rett overfra og ned. På vasken ligger en løsbart, paljetter, linseeske og såpe. Speilet inntil veggen reflekterer objektene.
SKRYT: – Folk ser ut til å like uttrykkene mine. Jeg får ros for at jeg er veldig overbevisende og til stede på scenen, som er veldig flott å høre, sier Åshild. FOTO: Helene Mariussen

Publikum har mange spørsmål

– «Hæ, er ikke drag kun menn som kler seg ut som kvinner?» spør de, sier Åshild.

Flere publikummere har aldri opplevd kvinner som gjør drag, forteller hun.

– Men jeg tror det er mest fordi queens er mer mainstream og kjent for folk. Det er det de fleste vet om.

Åshild forteller at publikum blir enda mer forvirra når hun attpåtil gjør dem oppmerksom på at dragkings også kan være menn som kler seg ut som menn.

Noen stiller nysgjerrige spørsmål. Hvordan skjuler hun brystene sine? Andre overvelder henne med positive kommentarer: Under et av showene var en publikummer rett og slett overbevist om at Åshild faktisk var mann.

– Det skøyt egoet mitt til himmels.

– En annen gang danset jeg veldig sensuelt, og noen spurte meg om jeg faktisk opptrådte som king eller queen, siden det framstod så feminint. Men jeg trenger jo ikke kun framstå maskulint. Det er det som er spennende med drag.

Maskulinitet til debatt

Åshild setter seg ned i senga med en svart stokk i den ene hånda. «Briar» er ferdig påkledd og sminka, klar til å ta imot oppmerksomhet fra kameraet.

– Nå er et godt tidspunkt å være dragking, fordi det nå er mye diskusjon rundt hva det betyr å være mann.

Maskulinitet er oftere oppe til debatt enn tidligere, mener hun.

– Alle bortsett fra den hvite cis-hetero-mannen har hatt sin renessanse. Det har liksom ikke vært en mannsbevegelse før, så det er interessant for en dragking å tenke: «Hvordan kan jeg være mann?»

Åshild drar seg i skjegget, retter seg opp og plasserer beina i en bred sittestilling.

– Kanskje man kan finne ut av noe via drag?

Portrett av Åshild i mørkeblå sofastol. Til høyre i bildet står filmplakaten av Lisa Minelli, som bærer en sort bowlerhatt og sort kjole. Imellom filmplakaten og den blå stolen av står noen tomme vinflasker. På den hvite veggen bak stolen henger en tegning av en blomstervase med vårblomster. Til høyre henger det små portretter av det som ligner greske filosofer som en remse. Ved siden av henger et stort blyanttegnet bilde av et hus. Til høyre henger et bilde med et motiv fra antikken og enda et portrett som ligner en gresk filosof. Åshild sitter midt i bildet. Ved siden av henne er noen beige puter med prikker. Hun har på seg sort dress, lilla skjorte, rød sløyfe, sort flosshatt og hvite hansker. Alle klærne har noen paljetter, enten langs ermer eller nederst på buksa. I fanget til Åshild ligger en sort stokk. Hun ser til høyre mot vinduslyset.
VIL FINNE KOLLEGAER: Åshild sier hun ser frem til oppstandelsen av Norges første mannlige dragking. «Ta kontakt, så jeg kan ha deg med i et fremtidig show!», ler hun. FOTO: Helene Mariussen

– Kanskje drag kan finne ut om kvinnelighet og mannlighet er graderbart? spør Åshild.

Åshild elsker at dragkulturen starta med at menn tok femininitet, skrudde det opp mange hakk og gjorde det til en kunstform. Slik er drag en veldig karikert tolkning av kjønn, mener hun.

– Uttrykket gjør oss ekstreme på mange måter, litt rappkjefta, og høye på oss sjøl, men med et glimt i øyet. Så tar vi av sminken og går tilbake til hverdagen vår.

Åshild har ikke et konkret svar på hva det vil si å være mann. Heldigvis, mener hun.

– Jeg har kun idéer. Jeg elsker å utforske det maskuline, ikke som en motpart til det feminine, men som en annen side av samme mynt. Jeg parodierer på en måte det mannlige, men jeg gjør det med kjærlighet. Samtidig er jeg ikke her for å fortelle hva menn og maskulinitet virkelig er.

LES MER: