“We go in waves, push me, pull me out, we go insane”. Slik starter Tone Damlis oppfølger til det som kan karakteriseres som et dunkelt tropisk house-forsøk på “Strangers”.
Men nå er vi tilbake til Tone Damli for cirka ti år siden a la «Butterflies». Trygt og koselig som en halvvarm kopp med te, men tilsvarende ufarlig.
Tone Damli tror dette blir hennes musikkår | Flere saker om Tone Damli
(For de som husker) Carly Rae Jepsen-koblingen når du hører på “Seasick” kommer fortere enn du kan si ekskjæreste på stranden. Den er lett, sukkersøt og egentlig er det ingenting galt med singelen foruten at den er generisk og ute av faresonen, til syvende og sist.
Gitarlicks, trommer som minner meg om Donkeyboy, et relativt høyt tempo og strykere som kommer inn halvveis i låten. Lim det sammen med metaforen i singelen, som er et ustabilt forhold hvorpå sjøsyken slår inn.
Liiitt tynt, men du etterlyser heller ikke glitrende tekst til lettfordøyelig pop, noe “Seasick” er definisjonen på. Kantene er slipt ned, låten tikker inn på tre minutter blank, refrenget catchy nok. OK nok.
Ali Soufi-Grimsrud
Se også:
https://youtu.be/k9IQgWttEOI
https://youtu.be/N_waf8hU7dQ
