– Både kjærlighet, musikk og mennesker er merkelige greier

Yellowroots – «Play pretend»

Toget «det fantastiske norske musikkåret 2022» turar vidare, og Yellowroots har okkupert minst éi vogn med det som har vore eit fast innslag i nynnerepertoaret mitt dei siste dagane.

Dagsferske «Play pretend» vekslar mellom lettbeint pop og forløysande, energisk indierock. Og sjølv om det Yellowroots driv med ikkje er punk, kulminerer låten i eit refreng stappfullt av punk-spirit og ungdommeleg «meg mot verden»-attitude.

Eitt av dei banda eg verkeleg ser fram til å høyre meir frå. Sånn skal det låte, Yellowroots!

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Hanne Mjøen – «Fall Apart»

Hanne Mjøen er en spesialist på melankolske låter om knuste hjerter og kjærlighetssorg. Men i «Fall Apart» skildres det overveldende og skremmende i møte med forelskelse og uttrykte følelser når hun synger «You fall in love and I fall apart».

Selv om Mjøens tekster gjerne er dystre har hun på samme måte som et av sine store musikalske forbilder, Robyn, evnen til å skrive låter som man både kan danse og gråte til samtidig. «Fall Apart» er en slik låt: Den er energisk og fengende med en effektiv beat i behagelig kontrast til Hanne Mjøens milde og luftige vokal.

Hanne Mjøen med «Fall Apart» er «Ukas låt» på NRK P3.

Ida Eline Tangen
Musikksjef i NRK P3

29 Melly + Fersk – «Oppe tidlig»

27 år gamle Martin «29 Melly» Jørgensen fra Jessheim leverer alltid poppete alternativ-rap av høy klasse. Sist gang med spretne, energiske og fengende «Søt» på tampen av fjoråret.

Den dagsferske singelen «Oppe tidlig» er seigere, stillere og mørkere. Ja, denne gangen ligner det mer på Drake enn på B-Boy Myhre – her viser 27-åringen seg fra en ny side, men også denne treffer blink hos meg.

Miksturen er god: En melankolsk piano-loop, introverte refleksjoner og et gjestevers fra en annen rap-nykommer fra Jessheim, Fersk. Tjue år etter debuten til Diaz er det tydeligvis god kok i den lokale scenen.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Lazy Queen – «Detached, Together»

Kvartetten Lazy Queen er ute med ny EP, og strammar grepet ytterlegare om varemerket sitt: energisk, up-beat indierock med eitt bein i den håplause fortvilinga og det andre i den lausrivne optimismen.

Det høyrast ut som eit perfekt lydspor når vi sjølve står akkurat på grensa mellom ein endelaus vinter og vårens sårt tiltrengte vitamininnsprøyting.

EP-ens høgdepunkt, «Detached, together», er lett drøymande, melodisk, og stappfull av dette herlege drivet som får meg til å både ville isolere meg og gripe verda. Fleirbruksmusikk!

Det er freistande å kalle den for deira beste låt til no, og er den ikkje det, er den i alle fall deira mest behagelege.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Thea Wang – «While He Is Still Asleep»

Det er snodig hvordan man kan finne ro i andres misære. Som en skremmende god skildring av et parforhold i åpenbar oppløsning, slik Thea Wang gjør det på denne andre singelen sin.

Ordene er like poengterte som den minimalistiske, men fyldige instrumenteringen. Det er i hovedsak en sparsommelig, akustisk gitar som drar lasset. Selvsagt sammen med stemmen hennes – ren, klangfull og menneskelig – som muligens er det som stopper lytteren fra å bryte helt sammen.

Vi beroliges, selv om vi også blir påminnet at kjærligheten kan være skjør. Det minner oss samtidig på at den er fantastisk. Og at både kjærlighet, musikk og mennesker er merkelige greier.

Ruben Gran
Musikkansvarlig i NRK P3

Angelo Reira + Kars – «Widerøe»

Angelo Reira og Kars fikk æren av å være de første av ti rappere til å legge gjestevers på Rohat sin legendariske «Bergen City» for to uker siden. Det er også nøyaktig en måned siden de to ga ut energiske «Plugger». I dag er de tilbake med en tung låt, som på flere måter tar av.

Forrige uke fløy jeg i et av disse bittesmå propellflyene til Widerøe. Alle som har flydd et slikt fly vet hvor grusomme takeoffene kan være. Men da turbulensen endelig var over og dødsangsten min hadde roet seg, bestemte flyverten seg for å synge «Fly me to the moon» over lydanlegget. Etterfulgt av «Har du fyr». Dette var en ny opplevelse for meg. Som om flyturen ikke var traumatiserende nok.

Hvis flyverten heller hadde satt på «Widerøe» av Angelo Reira og Kars ville pipa fått en annen lyd. Denne låta oser full kontroll! Flyturen kan ha så mye turbulens den bare vil, så lenge denne låta treffer ørene mine føler jeg meg i trygge hender.