nrk.no
En ung mann i halvprofil stirrer melankolsk ut mot Oslo. Han har akkurat fortalt om en vond fortid for familien og hvordan han ønsker å lindre smertene til moren. Dette har helt klart preget ham.
BARNEBRUD: Moren til Belal var barnebrud som 11-åring og fikk aldri følge drømmen sin om å bli ingeniør. Derfor er det ekstra viktig for henne at Belal følger sine drømmer. Foto: Håvard Sandvik/NRK P3

Belal (22) kalte storebroren for «pappa» i åtte år

Belal var et spedbarn da faren døde. Familien hans lot ham tro storebroren var faren, men med god grunn.

Belal Jamali (22) føler han har fått livet i gave av moren Maryam Jamali.

For da moren var 11 år gammel i Afghanistan, ble hun giftet bort. Som barn drømte hun om å bli ingeniør, men den drømmen ble knust da hun ble gravid for første gang som 12-åring og fikk fire barn til før hun fylte 20 år.

– De bestemte alt. Jeg var jo bare et barn og bestemte ingenting, sier Maryam om tvangsekteskapet til NRK Innlandet.

I 2009, noen år etter at mannen døde, tok hun med seg barna til Norge, til en ny start og et bedre liv.

Nå vil Belal hedre moren ved å følge drømmene sine, noe moren aldri fikk.

– Mulighetene hun har gitt oss, skal ikke være forgjeves, sier han.

Ifølge Plan Norge giftes en jente bort i et barneekteskap hvert 3. sekund. Innsamlingen under «P3aksjonen» går til Plan Norge, og bekjempelse av barneekteskap. Du kan følge den 100 timer lange direktesendingen fra onsdag til søndag på P3.no og NRK P3.

Forsørger som åtteåring

Belal er yngst i søskenflokken. Han har mørkt bølgete hår, fyldige øyenbryn og trimmet skjegg. Når han prater med P3.no er han klar og rolig i stemmen, men likevel får man inntrykk av at skuldrene hans bærer tungt.

Da han var seks måneder gammel, døde faren. Det gjorde at familien slet med å forsørge seg.

– Storebroren min, som da var syv–åtte år gammel, måtte jobbe hver dag for at vi skulle klare oss, forklarer Belal.

Helt stille og blodalvorlig stirrer en ung mann i kameraet. Han har mørkt hår, fyldige øyenbryn og et trimmet skjegg.
VEILEDEREN: Belal ser fortsatt opp til storebroren og får ofte råd og veiledning av ham i livet. Foto: Håvard Sandvik/NRK P3

I huset ble storebroren derfor den eneste «voksne mannen» han så hjemme. Fra spedbarnsalderen så Belal opp til storebroren, som han begynte å kalle for «baba».

– Frem til jeg var åtte år gammel trodde jeg storebroren min var faren min.

– Var det ingen som rettet på deg?

– Han lot meg kalle ham det. Siden han jobbet i annen by og sjelden var hjemme, ble de heller enige om å fortelle meg det når jeg ble eldre.

I ettertid tror Belal at storebroren kanskje fylte et tomrom i livet hans når han gikk inn i rollen som farsfigur.

– Jeg ble småflau og sjenert når de til slutt fortalte meg at «han er broren din». Helt frem til da hadde jeg jo gått rundt og kalt ham pappa.

På trappene utenfor Nationaltheatret, iført et par knallblå jeans, svarte sko og en grå Nike-hoodie, trer Belal på seg sekken og ser fremover mot en nytt kapittel i livet.
KLIPPEN: Belal vil gjøre alt for at moren, men også resten av familien, skal få en god og trygg fremtid. Han vil være familiens klippe. Foto: Håvard Sandvik/NRK P3

Mens de bodde i Iran, jobbet moren til Belal som vaskehjelp på en skole. Her fikk hun også ordnet en avtale med rektoren, slik at Belal fikk gratis skolegang.

Men han følte seg ofte utenfor blant elevene, særlig da det var tid for foreldremøter.

– Læreren tok det i runder, hvor det var et møte med begge foreldre, et med mor og et med far. Når det var tid for møte med far, ble jeg veldig lei meg og redd for å si ifra til læreren. De visste ikke at jeg ikke hadde en far.

Men også her reddet moren ham. Hun tok en kjapp prat med rektor og fikk løst det slik at hun kunne dra med Belal på begge møtene.

– Jeg er veldig takknemlig for hvor godt både broren og moren min tok vare på meg.

En ung gutt, med armene i kryss, et stort glis og solbriller på poserer for kamera.
Norgesferie: Belal som 12-åring på ferie til Gullhella i Asker med moren, to år etter at de flyttet til Norge. Foto: Privat

Nå vil han gjengjelde tjenesten.

Hus, bil og en lettere fremtid

Nå bor Belal i Oslo der han jobbe på to ulike Rema1000-butikker og på postterminalen, og er aktiv spiller i et fjerde divisjons fotballag.

Da P3.no pratet med ham, var det alltid i korte tidsrammer hvor han enten var på bussen på vei hjem, på jobb eller opptatt med fotballen.

En typisk hverdag for Belal begynner ofte med trening på morgenen, en kjapp tur hjemom til lunsj, en ny treningsøkt på ettermiddagen, en kjapp dusj, og så er det rett på jobb.

Han drømmer om en fotballkarriere, og dette gir han alt for å oppnå.

– Hvordan ser livet ditt ut om ti år?

– Jeg skal eie et eget hus og egen bil, og jeg skal gi mamma en lettere fremtid.

Først når disse tingene er på plass, ser han for seg å kunne ta to uker ferie med god samvittighet. Før det følger han rutinene med militær disiplin.

Han ønsker å være en klippe i familien, uansett om det gjelder omsorg eller økonomisk hjelp.

– Jeg vil at mamma skal få en velfortjent pust i bakken.

– Jeg er veldig stolt av ungene mine, de er veldig flinke, sier Maryam.

Knuste barnedrømmer

Belal mener det er for mange jenter som blir giftet bort mot sin vilje. Både han og moren Maryam tror det er viktig at flere deler historiene sine om barneekteskap.

– Mamma ville stå frem for å vise at det er mulig å snakke om dette, at det er mulig å få hjelp, sier Belal og legger til:

– Mange av de jentene har drømmer her i livet, men de blir heller nødt til å forsørge familien i en ung alder.

STOLT: Belal er stolt av moren sin Maryam Jamali, som står frem med historien sin. Foto: Lars Erik Skrefsrud/NRK

Maryam Jamali er opptatt av at det er en viktig sak å bekjempe barneekteskap.

– Det er ikke bra at små barn blir gift. Dette skjer ikke bare i Afghanistan, men også i andre land rundt om i verden. Jentene forstår ingenting når de er så små, sier hun til NRK Innlandet.

Les om Maryams historie som barnebrud her.

En slank dame med kort, brunt hår smiler skjevt til kamera. Hun har på seg blomstrete rød skjorte og en rosa leppestift.
«OND SIRKEL»: Ingvild Fossgard Sandøy, professor på UiB ved Senter for internasjonal helse og nestleder for intervensjonsstudier på mødre- og barnehelse (CISMAC). Foto: Eivind Senneseth

Professor på UiB Ingvild Fossgard Sandøy forklarer at barneekteskap har tendenser til å gå igjen fra generasjon til generasjon.

– Siden unge mødre som regel har lite utdanning, har de også dårligere forutsetninger for å hjelpe barna med skolearbeid, og dermed vil barna deres ha dårligere sjanser for å gjøre det bra på skolen, forklarer hun.

Hun sier dette fører til at barna gjerne også faller tidlig ut av skolen og strever med å finne greit betalte jobber.

– Slik bidrar barneekteskap til en ond sirkel der generasjon etter generasjon ikke klarer å komme seg ut av de vanskelige forholdene de lever under, og barneekteskap blir ofte aktuelt som en slags «løsning» i neste generasjon også.

Mener at likestilling er satt flere tiår tilbake

Plan Norge forklarer at pilen før pandemien pekte i riktig retning når det gjaldt bekjempelse av barneekteskap. Dette er et av målene lagt frem i FNs bærekraftsmål for 2030.

– Det var en klar fremgang og ikke urealistisk at målet kunne nås innen fristen, forklarer generalsekretær i Plan Norge Kari Helene Partapuoli.

Med en skurrete bakgrunn og i halvprofil, stirrer en godt voksen dame alvorlig i kamera. Hun har lysebrunt hår og en beige jakke.
FLERE BARNEBRUDER: Kari Helene Partapuoli forklarer at det er langt flere jenter som må være barnebrud nå enn før pandemien. Foto: Astrid Hexeberg/Plan International Norge

Hun sier at problemet er at pandemien har rammet noen av hovedårsakene til barneekteskap: fattigdom, manglende skolegang og likestilling.

– Da skolene stengte, ble mange fratatt undervisningen. Det er ikke alle som kommer seg tilbake på skolebenken nå, og dette ser vi gjelder spesielt for jenter.

Plan har fokus på barn og unge i arbeidet sitt. De mener det helt klart er jenter som blir stilt bakerst i køen, og de mener barneekteskap kanskje er «vår tids viktigste jentesak».

– Pandemien har satt likestilling mange tiår tilbake, så derfor krever det et ekstra krafttak nå.

Hør 100 timer med «P3aksjonen» på NRK P3, eller følg med på stream på P3.no fra fra 20. til 24. oktober. All støtte vil i år gå til Plan Norge, og deres arbeid med å bekjempe barneekteskap.

Endring 19. september kl. 15.26: I bildeteksten under barndomsbildet endret vi fra «Gullhella i Oslo», til «Gullhella i Asker».

LES MER OM FJORÅRETS «P3AKSJONEN»: