Sjekk også ut Spotify-lista vår med de 100 beste låtene akkurat nå!
Ukas låt på P3
Fay Wildhagen – «Promise»
Peder Haugfos, musikkjournalist
Iris – Creature»
Iris er ute med ny låt dagen etter hun fikk tittelen Årets Urørt 2019. Det er sjeldent jeg blir tårevåt, men denne gjør meg både rørt og gir frysninger langt nedover ryggen.
Stemningsfullt lydbilde, storslagene strykere, og en enestående stemme. Noe av det vakrere jeg har hørt på lang tid!
The Knocks – «Lucky Me»
Den amerikanske elektronika-duoen er kjent for å skape bevegelse på dansegulv verden over. Med nøye utvalgte pianoakkorder, et godt driv og en god beat i bunn, så har The Knocks igjen laget en låt som bygger seg opp og opp til høyere og høyere høyder. En deilig fusjon av disco og house. Med seg på denne «bængern» er Jon Sandler fra den amerikanske synthpop-duoen Great good fine ok. Han tilfører låta svært mye med sin deilige og glatte vokal.
Dette er en låt som vekker god stemning, danselyst og egner seg godt utpå kvelden for å løfte stemningen til nye høyder.
Benedikt – «Pope Francis» (fra Urørt)
Spektakulær, norsk indie! Benedikt er et digert norsk ensemble bestående av ni musikere i et spekter fra trekkspill til banjo og trompet til synth som lager indiemusikk med et folk-aktig uttrykk. Det er klart at man får et godt lydbilde med ni musikere. Dette er en låt som begynner med et lugnt, akustisk gitarspill, men som bygger seg opp til noe storslagent og et nærmest sakralt lydbilde som selv pave Frans kunne likt.
Nydelig gitarspill og svært behagelige vokalharmonier gjør at denne musikken passer til de rolige søndagene, hyggelig kaffeslaberas eller til og med som lydspor til en spektakulær naturdokumentar. Dette er flotte saker!
Sindre Reinholt, programleder i P3
Wolfmother ft. Chris Cester – «Chase the feeling»
Rå og upolert rock fra to dyktige Australiere.
Helt siden jeg så Wolfmother som en unge på Norwegian Wood i 2007, har albumet «Wolfmother» av Wolfmother hengt høyt på listen min over fete plater. Siden den gang har det skjedd mange utskiftninger i bandet, men de «fuzzy» gitarriffene og den særegne stemmen til vokalist og gitarist Andrew Stockdale følger også med i denne kule låta. Trommene er solide og kommer sterkt frem da han har fått med seg Chris Cester som er fra bandet Jet. I følge Cester er låta gjort på seks opptak uten noen datamaskiner eller store justeringer. Det bærer den preg av, og er ikke nødvendigvis en dårlig ting i disse dager. Skal du ut og dumpe kjæresten din denne helga eller bare finne på noe vilt sprell, så er dette sporet å ha på øret!
Bendik Hansen, journalist
Honningbarna – «Jeg hører»
Potente saker fra norgesmesterne i stagediving. Det er alltid litt skummelt når et av ens favoritt-live-band slipper nytt materiale. Kommer dette til å bli like «mosh»-vennlig? Hvordan vil denne passe inn med de tidligere sangene? I kontrast til brorparten av bandets låter, klarer denne å holde litt tilbake før hovedriffet slår inn som et velfortjent slag rett i fleisen. Honningbarna låter mer solide enn tidligere. Alt som skjer rundt Edvard Valbergs vokal høres rett og slett mindre skranglete ut. Noe av dette kan nok skyldes at «Jeg hører» flørter med tyngre og mørkere sjangre. Det her er en sti jeg håper de velger å følge videre!
Dan Deacon – «Sat By a Tree»
Etter å ha opplevd Slottsfjellfestival-historiens fineste samspill mellom artist og publikum, har jeg enorm respekt for Dan Deacon. Musikken hans kan beskrives som støyete, alternativ og overlesset dansemusikk. «Sat By a Tree» er den sjeldne kombinasjonen av en sang du både kan danse til, og drømme deg bort i. Lukker jeg øynene kan jeg klart se for meg en skjeggete mann som spiller synther og vrir på knotter for harde livet. Gjør deg selv en tjeneste ved å søke opp Dan Deacon, og se en konsertvideo som tar deg inn i helga med et smil.
Morten Skogly, journalist
Sigrid – «Home to you»
Joni Mitchell møter kjenningsmelodien fra Cheers. Det er to fine, koselige ting på en gang det!
Sigrid: – Would it be ok if I came home to you?
Me: – Yes, Sigrid. Yes, it would! Very ok indeed. Du kan få bo i øret mitt ut året.
Dutty Dior – «Kald djevel»
Da Dutty dro låta «Kald djevel» live på årets P3aksjon (jeg tror det var en slags førpremiere?), så kjente jeg gåsehuden reise seg fra bak i nakken, vandre over skallen og sette seg som en forvirra sommerfugl på neseryggen. Vakkert og sårt, helt nedstrippa, og en tekst man kan svømme rundt i en stund.
