Solange. Nytt album. 19 spor. Kunne helga fått en bedre start? Det har kommet mye ny musikk den siste tida som egner seg både til rolige kvelder hjemme eller litt mer urolige kvelder ute.
Vi samler musikken vi synes du bør sjekke ut i ei Spotify-liste. Alle sjangre får plass, og siden hele det store musikkmiljøet i P3 bidrar, er det noe for enhver smak på lista. Her vil det til enhver tid ligge 100 låter. ?
Les også: Slik bestemmes P3-musikken
Adiele Arukwe
Juice WRLD – «Hear Me Calling»
Norgesaktuelle Juice WRLD, som varmer opp for Nicki Minaj i Oslo Spektrum på søndag, er også aktuell med ny låt denne helga. Med «Hear Me Calling» leverer Juice WRLD et noe annet lydbilde enn det vi er vant til fra den 20 år gamle Chicago-rapperen. Låta er gladere, lysere og mer leken med sin dancehall/afro-inspirerte beat som for øvrig har preget det urbane populærmusikkbildet en stund. Juice WRLD holder seg imidlertid til den samme ordlyden vi kjenner han for, med en sårbar tekst om kjærlighetssorg og umulige forhold.
Peder Haugfos
Uppermost – «Days and Nights»
Se for deg at byen faller til ro og du er den eneste i bevegelse, eller du sitter langt inne i skogen og ser tåka lette over tretoppene, eller hører regnet slå mot vinduet. Dette er musikken for de stille stundene. Den franske produsenten Uppermost klarer å gi stillheten lyd. Stemningsfull elektronika innen det chille segmentet og sjangre som progressive house, electrohouse og electroclash. Med på laget er den persiske sangeren Jack Lena som med hint av melankoli og sin svært skarpe stemme, skaper en storslagen og atmosfærisk følelse i et godt samspill med synther og drumpads.
Simen Mitlid – «Tell Me everything» (fra Urørt)
Simen kommer fra ei lita fjellgrend nord-øst i Østerdalen. En koselig kar med futt i, og som lager musikk som gir ro i sjela. Han henter inspirasjon fra furuskogen og noen omtaler musikken hans som skandinavisk furuskogsmelankoli. Låta begynner temmelig absurd med et støyete trompet-ensemble, før den folk-pregede musikken tar over med både banjo, gitar, trommer og en rolig synth i bunnen. Ellers er dette musikk som minner både om Ben Howard og José González.
Anna Nor Sørensen
Solange – «Stay Flo»
For en lykkens dag! Den yngste Knowles-søsteren har endelig sluppet ny musikk etter å ha sådd frø på internett i form av korte snutter og en såkalt «takeover» på nettsiden BlackPlanet. Konseptalbumet When I Get Home er på hele 19 spor, inkludert sømløse overganger fra en låt til den neste. Et album med vakre og viktige tekster der Solange utforsker sine røtter og blander jazz og soul med elektronika og drum and bass. Min foreløpige favoritt er «Stay Flo».
Kenton Slash Demon – «Tik-Tik»
Jeg har vært frelst av denne danske duoens rike, elektroniske lydunivers lenge, og på deres nye EP Oli beviser de nok en gang hvorfor. Det gjennomgående temaet for EP-en er møtet mellom naturen og noe høyteknologisk og Tik-Tik mikser skarpe trommebeats med glassaktige, fløyte-inspirerte produksjoner. Det må kanskje en mørk kjellerklubb til for å nyte denne på dansegulvet, men den egner seg også godt via hodetelefoner når man er på vei et sted og vil stenge verden litt ute.
Bendik Hansen
Gundelach – «Bolder»
I dette kunststykket av en låt får Gundelach endelig lov til å stå alene med synthene. «Bolder» er muligens det perfekte beviset på hvorfor nettopp Gundelach har fått æren av å avslutte hele ballet under årets Bylarm i Kulturkirken Jakob. I særs forsiktige og elegante strømninger blir du fra starten av låta ledet inn i en vakker balansegang mellom synth, mann og trommemaskin.
Finnebassen – «Sekvens»
Det nyeste tilskuddet i Finnebassens katalog er en klubblåt så hypnotiserende og med så stor tiltrekningskraft at det føles urettferdig mot den å ikke danse. «Sekvens» klokker inn på like over seks minutter, så her har du tid til å komme inn i en groove, bli overbevist, for så å ønske mer. Om du faller innenfor kategorien mennesker som aktivt unngår musikk uten vokal, har du med denne en god grunn til å gjøre et unntak.
Gesaffelstein, Pharrell Williams – «Blast Off»
Sist franske Gesaffelstein slapp låt var det langt utenfor feltet han vanligvis opererer. «Lost In The Fire» dro fløyelsstemmen til The Weeknd inn i den dunkle klubbmusikkens univers. Denne gangen er det Pharrell Williams sin tur til å fargelegge mellom de fengende klubb-strekene til franskmannen. Synthene låter tidvis som om de er tatt rett ut fra en fjern dystopi, og sammen med Pharrells stemme blir det en fin balanse. En låt som bør skli rett inn i helgelista di.
Daniel Ramberg
Myra – «Stylist» (Ukas låt)
Myra har kanskje flyttet til Oslo, men hun er fortsatt såpass Bergen at det fjerde punktet i faktaboksen i Bergensavisen sitt lanseringsintervju denne uka var «Sang «Nystemten» foran 10.000 tilskuere under Cecilia Brækhus-kampen på Bergenhus festning i 2017», men det sier kanskje mer om BA enn om Myra. Uansett, «Stylist» er den første låta fra Myra på en god stund. Da 24-åringen opplevde skrivesperre i fjor tenkte hun «musikken bor i meg, så den vil komme», så hun gjorde andre greier en stund – gikk turer, reiste på ferie, var sammen med familie, alle «de små tingene» – og så kom musikken. Den første smakebiten fra det som skal bli et 2019-album har ikke nødvendigvis så mye med akkurat turer å gjøre, men låta baler litt med tilhørighet (ifølge Myra det å både «være nordisk design [og en] ung, afrikansk jente»), men først og fremst er det masse selvsikker rapping om hvor bra Myra er. Og det kler henne.
Dutty Dior – «Belle Amie»
En av de beste låtene fra Dutty Diors nye EP, og en ÅPENBAR listing på nylanserte P3X, P3s oppdaterte nettradio med kun hiphop og rnb 24/7.
Julie Bergan – «STFU»
En låt med et VELDIG Bergansk og morsomt refreng, men det morsomste er strengt tatt å tenke på at hun fremover må forholde seg til at publikum roper «STFU!» til henne når hun holder konserter. Sånn er det når man lager låter som publikum vil høre! Også morsomt å tenke på at Sondre Justad kanskje skulle gjort som han noen ganger gjør (sist med Emilie Nicolas´ «Feel Fine») og covrer en engelskspråklig låt på norsk. Hold nu kjæft!
