Jona – «What are!?!?»
En svært sammensatt låt. Ser vi isolert på refrenget så er det helt Olivia Rodrigo, fokuserer vi på versene er det kanskje mer Alicia Keys? Låta i sin helhet: litt 2021-Billie Eilish?
Store ord, men helt fra jeg leste låttittelen så har denne fanget oppmerksomheten min. Jeg leser «What are!?!?» som noe jeg ville ropt hvis favorittskihopperen min plutselig ble disket.
Skillet mellom vers og refreng er veldig brått og kraftfullt. Jona fra Fredrikstad er et nytt bekjentskap for meg, men jeg krysser fingrene for flere slike espressoshot-refrenger.
Espen Roness
Journalist
Blåsemafian + Isabelle Eberdean – «When You Say My Name»
Dette er porno fra Blåsemafian!
Den Oslo-baserte gjengen kjent for sine blåseskills husker du kanskje fra Melodi Grand Prix i 2021, da de opptrådde med låta «Let Loose». Du har helt sikkert også hørt og sett dem på en av de utallige nattklubbene og festivalene de har dukket opp på. Nå er de tilbake med EP-en «Brass House».
Da jeg hørte låta «When You Say My Name» fikk jeg umiddelbart følelsen av den verdenskjente artisten og produsenten Kaytranada. Blåsemafian briljerer med sine blåseinstrumenter akkompagnert med en deilige mørk bass som flyter igjennom en uptempo beat sammen med den sjelfulle stemmen til trønderen Isabelle Eberdean.
Abiel Tesfai
Programleder, «P3kveld»
Reya – «shut your moth funny»
Har vi fått årets feministiske pop-anthem?
Andrea Lindal a.k.a. Reya er muligens blant mine nye favorittartister. Ikke bare har hun mot i brystet og mye på hjertet, men også en innviklet flerkulturell bakgrunn (Norge, Chile, Spania, England) som åpenbart farger hvem hun er, hva som er viktig og hvordan hun lager musikken sin.
«Shut your mouth funny» er en silkemyk langfinger, en fengende roast forkledd i et overraskende Disney-lydbilde, og en etterlengtet irettesettelse til alle menn som alltid skal ha noe å si på kvinner. Det er egentlig en sinnalåt, men produsert med et enormt glimt i øyet som løfter hele låta. Hvem har produsert den, spør du? Det er Reya selv, det!
Reya med «Shut your mouth funny» er valgt ut til «Urørt anbefaler» denne uken.
Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt»
Ehi – «December»
For en røst! Stian Ehiabhi Omole Jensen alias Ehi må ha en av Norges vakreste og mest distinkte stemmer.
På «December» får den danse over en R&B-/drum & bass-beat signert stjerneprodusenten Kim Ofstad, og Stovner-prinsen forteller oss om et havarert forhold han bare må komme seg ut av.
Liker du lyden av Craig David, Ne-Yo, The Weeknd og Sam Smith, så er det bare å gjøre ørene klar for Ehi. Hva kommer etter 7? Ate!
Janne Monsen Tveit
Spillelisteansvarlig for P3, mP3, P3X og P13
Jenny Hval – «To be a rose»
Popmusikk med duft!
OK, du kan kanskje ikkje bokstaveleg talt lukte på den nye låta til Jenny Hval, men ho leverer sterkt på lukt-konseptet i første singelen frå det kommande albumet hennar «Iris Silver Mist», kalla etter Serge Lutens-parfymen.
På «To be a rose» dykkar Hval djupt inn i betydninga av luktesansens kopling til minner. Ho syng om ein røykfylt scene, og lukta transporterer henne til barndomshuset, der mora røyka på balkongen. Det er ein heftig handling, fylt med feilslutningar og referansar til nisjelitteratur, men eg meiner Jenny Hval har klart å bevare hennar eksperimentelle preg og likevel vere forståeleg.
Musikken driv låta framover gjennom denne minnereisa, med futuristiske synth-trompetar, romantiske strykarar og akustisk gitar. Kvart instrument komplementerer det andre, og til slutt har du eit lydverk som kan nytes som ein godt balansert parfyme.
Visst ingenting annet, så er Jenny Hval utan tvil Noregs mest interessante artist akkurat nå.
Caleb Harman
Journalist
August – «Min andre karakter»
August leverer en utrolig vakker og ærlig låt som treffer rett i hjertet. Med en sårbar tekst synger han om å lære å leve med ulike versjoner av seg selv. Han tar deg med på en personlig reise gjennom erfaringer og det som har formet ham til den han er i dag.
Vokalen er behagelig, ren og fin – en stemme som virkelig har evnen til å berolige. Låta føles som et øyeblikk av ro, som om du blir pakket inn i en varme som lar deg senke skuldrene.
Instrumentene og lydbildet er nøye utvalgt for å understreke den dype følelsen i sangen. Det er som om hvert element gir et ekstra lag av komfort og trygghet<3 Dette er en låt du kan lene deg tilbake til – la deg selv sveve med og bare føle.
August med «Min andre karakter» er valgt ut til «Urørt anbefaler» denne uken.
Henriette Dahl Molvær
Journalist, «Urørt»
Jakob – «Swan»
Indieartisten Jakob (født 1997) er nok et navn som få i Norge er kjent med, men som likevel har fans over hele verden. I slutten av 2010-tallet var han, sammen med blant andre Boy Pablo og Girl in red, med på en bølge av norske nykommere som fikk medvind med algoritmene og spredde seg som ild i tørt gress blant tenåringer i alle verdenshjørner som lagde spillelister under «bedroom pop»-merkelappen.
Den gangen var artistnavnet hans det japanskklingende Jakob Ogawa, han slapp låter med amerikanske Clairo i 2017, og åpnet hovedscenen på Lollapalooza Argentina i 2018. I TV-seriene «High Maintenance» og «Broad City» ble låtene hans lydsporet til Brooklyn-hipsteres forviklinger. Men bak prosjektet skjulte det seg hele tiden en Trondheim-født og Oslo-basert luring.
Nå er han tilbake, og har droppet «Ogawa»-kunstnernavnet, men ambisjonene er fortsatt like internasjonale. Han spilte nettopp i Paris, som var avslutningen på en 15 stopp lang Europa-turné, som også tok turen innom blant annet London og Amsterdam, og hvor ikke et eneste av konsertene var i Norge. Da er det jo også passende at han i forbindelse med Paris-konserten slapp «Swan», hans første nye låt på seks år, der hele teksten er på fransk.
En helt nydelig låt, som kombinerer klassiske, drømmende bedroom-pop-effekter på gitarene med gåsehudfremkallende vokalharmonier med den franske kunstneren Talia Maidenberg (født 1998). Det hele kunne nesten blitt søvndyssende, om ikke det var for de skamløst fengende trommene og bassen – som isteden gir meg lyst til å hoppe i senga og danse på soverommet som om det var 2018.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Slug Boys – «Sleep Forever»
Oslo-bandet Slug Boys, med medlemmer fra både England og Sverige, leverer nok en stilig låt med gufs fra 80-tallets postpunk. Et sånt deilig gufs. Ikke gyse-gufs.
Her snakker vi et teppe av gitarer, kald lyd og Jake Berrys raspende og insisterende stemme på topp. Det er lett å bli dratt hit og dit og ikke minst med inn i Slug Boys-universet når de til stadighet drypper slike perler på oss med smak av band som Idles og Viagra Boys, fra nettopp England og Sverige.
En slags apokalyptisk følelse som gir mersmak. Et band og en låt for både jævlige og fabelaktige stunder
Totto Mjelde
Programleder, «Stjernepose» og «Gitar» på NRK P13
SJEKK OGSÅ:
MER OM LÅTANBEFALINGER:
Tidligere «Best akkurat nå»-lister
Slik bestemmer vi hva vi spiller på P3
SISTE FRA P3. NO:
