– Ble låst inne da jeg kom ut av skapet

Magda(21) har ofra mye for å få være sammen med Sandra(25). Nå drømmer det latviske kjæresteparet om bryllup i utlandet!

I år går pengene fra P3aksjonen til Amnesty, og P3 jobber under slagordet “Å elske er en menneskerett”. Med Niklas Baarli i spissen reiste P3 til Riga for å sjekke ut hvordan forholdene er for lesbiske og homofile i landet, med egne øyne.

Da jeg møtte Sandra skjønte jeg ingenting av følelsene mine, og jeg visste ingenting om homoseksualitet eller det å være bifil.

Forelska

Et av de sterkeste møtene var med det lesbiske paret Magda(21) og Sandra(25), som har ofra alt for å være sammen.

– Da jeg  møtte Sandra skjønte jeg ingenting av følelsene mine, og jeg visste ingenting om homoseksualitet eller det å være bifil. Det var som om hele universet ble satt i bevegelse da vi møttes. Det var mer enn «meant to be», vi er sjelevenner på et helt annet nivå, sier Magda, mens hun ser smilende bort på kjæresten.

Magda slet i flere uker med å forstå og akseptere hva det var hun følte etter å ha møtt Sandra.

– Ukene føltes ut som et helt liv for meg. Det var så vanskelig å akseptere at jeg var forelska i ei jente. Men jeg forstod at jeg ikke hadde noe valg, kontakten mellom oss var for dyp. Vi måtte bare være sammen, og det tok ikke lang tid før familien og slektningene forstod hva det her var.

Magda ble låst inne av faren sin da hun fortalte at hun var lesbisk: (Foto: Tom Øverlie, NRKP3)

Slapp ikke ut

I starten trodde familien at dette var en forbipasserende fase for Magda, men da faren forstod at forholdet mellom jentene var mer seriøst, gikk han plutselig ganske drastisk til verks for å  stoppe det. En dag ringte faren og ba Magda komme til kontoret hans.

– Jeg ante ikke hva som skulle skje. Han sa at han skulle kurere meg, og at jeg ikke fikk lov til å ødelegge livet mitt på denne måten. Jeg sa at jeg ville være med Sandra uansett, og da låste han meg inne på kontoret. Han nekta å slippe meg ut.

Etter å ha spurt pent om å slippe ut flere ganger, turte hun ikke gjøre motstand mer, fordi hun var redd for at faren skulle eksplodere og slå henne. Hun klarte å sende en SMS til Sandra, som igjen prøvde å kontakte politiet.

Politiet sa flere ganger at de skulle sende noen, men i virkeligheten ble vi ignorert.

– Jeg ringte politiet desperat og prøvde å forklare situasjonen. De sa flere ganger at de skulle sende noen, men i virkeligheten ble vi ignorert. Det kom ingen, sier Magda.

Foreldre hennes er skilt, og det var først da faren kalte inn moren for å «kurere datteren» at Magda slapp ut av kontoret og ble med moren hjem.

– Mamma støttet meg ikke, men hun ville ikke at jeg skulle være innlåst. Hun sa :»Hvis du velger dette livet, så må du ta vare på deg selv», og hun tålte ikke å ha fysisk kontakt med meg i starten.

Selvmordsplaner

Slik endte det med at Magda og Sandra, på grunn av press fra begge familier, «rømte» til Tyskland for å slippe unna all dramatikken. Da de kom tilbake fra utlandet, flytta de sammen i Riga, og nå har de vært sammen i over tre år.

– Vi slet lenge, vi var veldig fattige og hadde bare hverandre. I dag snakker jeg av og til med søstra og mora mi, men faren min vil jeg ikke møte. Jeg gjør alt jeg kan for å unngå å gå forbi bygningen der kontoret hans ligger, sier hun.

Jeg hadde satt av datoen: 15.mai 2009. Da skulle det skje.

Sandra og Magda er forlova med tatoverte ringer på armene. Foto: Tom Øverlie/NRK.

Sandras historie er minst like mørk, men endte positivt etter at hun fant den store kjærligheten. Etter å ha følt seg unormal hele livet, gikk hun rundt og var kraftig deprimert i en alder av 21. Hun hadde bestemt seg for begå selvmord, men så hun møtte Magda.

– Jeg hadde satt av datoen: 15.mai 2009. Da skulle det skje. Men så møtte jeg Magda en uke før, og glemte av hele greia. Etter at vi ble sammen og etter at vi har blitt en del av miljøet i Mozaika har vi etterhvert fått det ganske fint, selv om familiene våre fortsatt syns det er vanskelig.

Jentene går ofte hånd i hånd på gata, og tror at det er enklere å vise kjærligheten sin offentlig for lesbiske enn for homofile i Latvia.

Det er ikke lenge siden en dame nektet å ta toget sammen med oss.

– Vi har deltatt på endel «prider» de siste årene, det er ganske skummelt. Vi prøver å være stolte av legningen vår. Det er ikke lenge siden en dame nekta å ta toget sammen med oss, og hun ville skubbe oss ut. Men vi er ganske passive når sånt skjer, da tar vi neste tog i stedenfor.

Jentene er allerede forlova, med tatoverte ringer på armene. Nå drømmer de om å dra til Canada eller Portugal for å gifte seg.

– Hvis det ikke hadde vært for lovene her i landet hadde vi nok vært gift for lenge siden.

Folkets røst

P3 har laga en minidokumentar fra turen til Riga, der Niklas Baarli har møtt alt fra homo-hateren Janis Smits, til lesbiske og homofile i Riga. Den kan du se på p3.no på fredag og på nrk3 klokka 21.00!

Les også: Niklas møtte homofiendtlig prest
Les også: Homofile drepes i Tyrkia

Baarli har også sjekka lunta hos folk i Rigas gater:

Uteliggeren

Den 60 år gamle uteliggeren Laura, satt og blomstra utenfor Den russisk ortodokse kirka i sentrum av Riga. Hun var svært troende.

– Det er er galt. Det er synd og det er ikke slik gud har skapt oss. De må kureres og tilgis av Gud. Det er rett og slett feil. Det er ikke normalt. De har blitt syke.

Studentene

Sandis er 26 år og mener at han ikke vet så mye om homoseksualitet.

– Jeg har ingen sterke meninger, men jeg vil helst at de skal holde seg for seg selv.

Hva hadde du gjort hvis en av dine kompiser kom ut av skapet?

– Jeg aner ikke. Jeg klarer ikke å se det for meg. De må jo få gjøre som de vil, så lenge det holder det på et privat nivå. Jeg vil bare helst slippe å se dem.

Rota studerer på Kunsthøgskolen i Riga, og blir flau av homohetsen i Latvia.

– Jeg kjenner flere som er lesbiske og homofile og jeg skjønner ikke at folk skal ha et problem med at noen har en annerledes legning. De homofile jeg kjenner er noen av de mest kreative og intelligente menneskene jeg vet om. I fjor bodde jeg et halvt år i Nederland, og der er det helt annerledes. Hele Amsterdam feiret priden der, og det var som å ha bursdag. Jeg blir flau av måten de blir behandla på her, og det at folk er så trangsynte her er en av grunnene til at jeg reiste til utlandet.

Familien

40 prosent av den latviske befolkninga er russisk. Denne lille familien var ute og gikk tur da vi huka tak i dem.

Hva er deres syn på homofile, lesbiske og transer?

– Det er ikke normalt. Ingen av delene, sa far i familien kontant.

– Men jeg syns ikke de skal straffes for det heller, så lenge de ikke prøver å spre propaganda til andre, sa mor.

– Så lenge vi slipper å se dem kysse eller holde hender, så kan de vel få holde på med sitt. Men det er helt forferdelig at de arrangerer «prider» for å spre propaganda, og de lager bare masse bråk i byen. De burde få psykisk hjelp, sa far avslutningsvis.

 Kjæresteparet

Dette latviske kjæresteparet gikk seg en kveldstur i parken. De sa først at de ikke mente noe særlig om homoseksualitet.

– Vi vet vel ikke helt hva vi mener, vi har ikke tenkt så mye på det.

Etter litt om og men klarte de likevel å diskutere seg til et svar, sammen som par:

– De er vel bare vanlige mennesker, som oss. Men de burde brukt andre metoder for å få fram budskapet sitt. Priden blir for voldsom for folk.

Her er et utdrag fra minidokumentaren som kommer på p3.no og på NRK3 på lørdag klokka 21.00: