Nå kan du lyse opp den ellers mørke årstiden ved å bli med Leo Ajkic på en varm og spennende reise for å besøke verdens heftigste og mest fargerike folkefester, i den nye programserien Leos reise.
I løpet av seks episoder besøker den gatesmarte programlederen fester som fotball-VM i Brasil, en fullmånefest i Kambodsja og Europas største gatefest i London.
– Det har vært altfor fett! Jeg føler meg rett og slett heldig som har fått reise rundt til nye, spennende steder og oppleve noen av de feteste folkefestene. Det er sykt å tenkte på at dette er jobben min, sier en entusiastisk Leo.
Viser skyggesiden av festen
Stadig flere nordmenn reiser verden rundt for å feste. Nå får altså Leo også sjansen til å gjøre det samme.
Men i tillegg til å være med på selve festen, vil Leo også – i kjent stil – sjekke ut nærmiljøet og alle bakgatene for å finne mer ut av hva folkefesten betyr for lokalsamfunnet. Det gir Leos reise en særegen, personlig vri og er med på å gjøre serien helt annerledes fra andre reiseprogram.
– Jeg er opptatt av å vise flere sider av en sak. Hver medalje har også en bakside. I tillegg til å feste i paradegatene vil jeg derfor også besøke bakgatene og finne ut ting om den lokale kulturen, sier Leo og fortsetter:
– Det er som regel ikke festen jeg gleder meg aller mest til. Det viktigste og mest spennende er selve reisen, opplevelsen av et nytt land og å møte folk. Festen er selvfølgelig også spennende, men ofte er tingene rundt enda gøyere, mener Leo.
Få en liten smakebit på Leos reise:
Visumtrøbbel hindret USA-tur
I den første episoden av Leos reise, som har premiere 11. november, drar han til Rio de Janeiro i Brasil på en av verdens største idrettsfester; fotball-VM.
Deretter går turen videre til Notting Hill-karnevalet i London, Balkanfesten Guca i Serbia, hindufeiringen Durga Puja i Kolkata i India, en «Full Moon Party» i Kambodsja og luksusferiestedet Cabo San Lucas i Mexico.
Egentlig sto et besøk til den berømte Burning Man-festivalen i USA på plakaten, men reisen til de forente statene gikk i vasken grunnet dårlig tid og visumtrøbbel.
– Vi tenkte å reise til USA, men hadde for dårlig tid til å forberede oss. Siden jeg ble tatt for besittelse av marihuana og hasj for fem år siden, kan det ta lang tid å få tak i visum, sier Leo og fortsetter:
– Jeg har føler jeg har lært en lekse, og at jeg vet bedre i dag.
– Jeg angrer selvfølgelig på det jeg gjorde. Jeg føler jeg har lært en lekse, og at jeg vet bedre i dag. Jeg har også kjent på konsekvensene. I tillegg til å gjennomføre flere timer med samfunnstjeneste for fire år siden, er det å bare dra på en liten USA-tur en lang prosess, fordi jeg må skaffe visum. Men, men – sånn er det.
Fra å være en festglad gutt i ungdomstiden, har Leo nå roet seg ned, og drar ikke så ofte ut lengre.
– Jeg er jo veldig glad i å reise, men ikke nødvendigvis så glad i feste lenger. Men akkurat når jeg har roet meg ned og sluttet å dra på byen, får jeg mulighet til å reise verden rundt og feste. Det er jo ganske mye gøyere! innrømmer Leo.
Leos reise er likevel et program som tar for seg folkefester, og selv om Leo ikke er en festløve lenger, prøver han å feste like bra som alle andre der, enten det innebærer å drikke alkohol eller å være edru.
– Jeg har drukket på reisen. Selv om det enkelte steder er akseptert og lovlig å ta andre rusmidler, så er jeg på jobb og forholder meg til NRK-reglene. I denne serien har jeg jo blitt motivert til å være med på festen, så enkelte steder har jeg drukket. Men det har kun gått i alkohol, og jeg har drukket med måte og ikke blitt sørpe full.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ikke bare fest og moro
Det har ikke bare vært fest og moro under innspillingen av Leos reise. Derfor fikk vi Leo Ajkic til å utdype noen av de andre følelsene han har kjent på under reisene sine.
Lykkelig
– Det var jo mange øyeblikk, men det var spesielt heftig å se Bosnia spille mot Argentina i den første VM-kampen i Rio de Janeiro, og alle i Brasil holdt med oss! Hvis Bosnia hadde vunnet hadde det vært enda større, men bare det å komme til stadion og se kampen… Det føltes helt sykt. Det var så stort, heftig og historisk.
Stolt
– Å kunne ta med folk og vise frem det tidligere hjemlandet mitt, Bosnia.
Redd
– Det var i Brasil etter opptakene var ferdig. Fotografen min og jeg var på vei hjem fra Copacabana-stranden. I en av gatene, rundt 400 meter fra stranden, sto det en fyr med en svær sølvpistol og rettet den mot en annen som prøvde å løpe over veien. Vi bare gikk og snakket, så plutselig holdt vi på å gå i skuddlinjen mellom dem. Han fyren holdt også en annen i jerngrep og pekte pistolen mot hodet hans, mens han skrek til han som løp vekk. Vi snudde og tok en omvei hjem. Etter å ha tatt en runde så vi de to personene på hjørnet. De hadde ikke blitt skutt, og det så ut som det hadde skjedd noe. De bare gikk og flirte.
Utslitt
– I Mexico havnet vi midt i en voldsom orkan. Vi måtte kjøre til en annen by to timer unna og finne hotell. Så ventet vi 9-10 timer i kø på flyplassen, i 40 varmegrader og stekende sol, med mange andre stressede folk. Vi hadde ikke dusjet og hadde vært konstant våt på beina i flere dager. Til og med da vi fikk fly visste vi at det ville ta 30 timer før vi var hjemme. Det føltes som en evighet til jeg kunne legge meg i sengen min.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Py
– Fotograf, regissør og jeg var på et diskotek i Bosnia før vi skulle dra til Serbia. Det var et sted med et basseng, uten tak. Der var det noen som kastet en tåregass-granat. Vi kjente noe som svei i øynene, og bare løpte ut, satt oss i en taxi og stakk.
Sjokkert
– Noe som sjokkerte meg var da folk prøvde å selge ungene sine til meg i Kambodsja. Vi fikk det ikke på film, men det var en dame ville tilby meg massasje. Jeg var ikke så hypp, så da viste hun meg datteren sin på 11 år og mente at kanskje hun kunne gi meg en bedre massasje. Det var også folk i horestrøkene som gikk rundt og la merke til folk som ikke kjøpte prostituerte. Da kom de gjerne bort og spurte om du kanskje ikke likte dem, og ville ha noe yngre.
Imponert
– Det er mange ting som har imponert meg. Som å se folk i India, som har ingenting, men likevel overlever og greier å få ting til å gå rundt. Det var for eksempel en fyr som hadde en butikk på mindre enn én kvadratmeter, hvor han bare hadde plass til å sitte i lotusstilling, med sigg bak seg og chips over seg. Butikken er døgnåpen, og han både bor og sover der.
Kvalm
– I horestrøket i Kolkata i India. Fy faen! Av og til blir Ganges-elven oversvømt, og lager nye elver i gatene. Når den trekker seg tilbake, blir det værende noen elveinnsjøer, hvor vannet bare ligger helt stille. Det er helt svart, og ser ut som olje. Det stinker! Jeg skjønner ikke hvordan folk kunne gå rundt og kjøpe sex der. Jeg spydde av å bare være i området. Det stinket så jævlig.
Artikkelen fortsetter under bildegalleriet (Alle foto: Leo Ajkic @ Instagram):
-
- Bosnia
-
- Mexico
-
- India
-
- Mexico
-
- London
-
- London
-
- Serbia
-
- India
-
- Kambodsja
Utilpass
– Jeg var litt utilpass i Serbia under Guca-festivalen. Det var veldig mange nasjonalistiske symboler der. De solgte for eksempel t-skjorter med krigsforbrytere på, som er tiltalt for å ha påført mitt folk mye lidelse.
Ekstatisk
– Da jeg spiste lammekjøtt i Bosnia. Det er noe som absolutt må gjøres. Jeg har aldri smakt noe lignende før. Du trenger ikke tenner for å spise det, det er så mørt. Det er ikke krydret på noe som helst måte, og det smaker så rent. Det er bare lam. Det er fest i kjeften, mann.
Full
– I London ble jeg temmelig full. Til frokost ble vi jo servert et svært glass med 75 prosent rom og 25 prosent cola, som en «velkommen til paraden». Det var litt flaut å se meg selv feste og danse etterpå. Wine med damer, humpe med dem. Jeg er egentlig ikke sånn. Jeg er mer han som står i hjørnet når det er dans, for å si det sånn.
