Å si at gutter som lager musikk sammen er populært for tiden, er en underdrivelse.
Guttegruppene er mer populære enn nødpass om dagen.
Blant de 30 mest populære låtene i landet vårt akkurat nå, er tretten av dem fra norske boyband. Sju av disse står Ballinciaga for.
I tillegg har Undergrunn hatt Norges mest populære album i flere uker.
I mange år har norske hitlister vært preget av soloartister, duoer eller band. Nå er det grupper med gutter som synger på norsk som er det store. Blant annet disse:
Det er ulike sjangre som kommer til uttrykk. For eksempel er det stor forskjell på den kulturelle rappen til Undergrunn og den tøysete festmusikken til Beathoven. Men alle er eksempler på at boybandene er i vinden.
Om så i en litt annen innpakning enn den klassiske «Backstreet Boys-drakta».
Men en ny gruppe ønsker nettopp å ta på seg den «drakta».
1+1=3?
– I k-pop er man veldig opptatt av at det skal være polert og stramt, men i Norge har vi ikke helt utforsket det landskapet.
Håvard Bjerkan er med i kvartetten 06 Boys fra Molde. Gruppa er et boyband i ordets skjønneste betydning.
Konsertene deres inneholder matchende koreografi, catchy refreng og ikke minst: hylende jenter på første rad.
– Vi ønsker å gi en komplett underholdningspakke til folket. Når vi har konserter, ønsker vi å connecte med folk slik at det blir: «Boom, her er greia, dette er oss».
«Produktet» 06 Boys er avhengig av at medlemmene spiller på hverandres styrker, ifølge Håvard. Gutta har hver sin «oppgave» når de er på scenen. Men han tror ikke musikken hadde blitt like bra om de opptrådte hver for seg.
– Helheten i konsertene blir større enn enkeltdelene. 1+1 kan bli 3 fordi man får en større sammenheng mellom delene.
– Det er kanskje et markedsbehov for et skikkelig boyband nå også?
– En ting er at det sikkert er et markedsbehov her, men det er også noe vi har lyst til å gjøre!
Holder det gående
06 Boys består av Erlend Skeid, Tommy Rykhus Johansen og brødrene Ivar og Håvard Bjerkan. Alle gutta kommer fra jazzhovedstaden Molde.
De kjente hverandre godt før boyband-drømmen ble satt i live.
– Det var Erlend som samlet gjengen og sa han hadde lyst til å lage musikk på moldenser. Da svarte jeg at det var en jævlig dårlig ide. Det hadde ikke blitt gjort før.
Erlend fikk likevel med seg gjengen på å lage musikk, og for tre år siden kom låta «Sprint», som satte startskuddet for gruppa.
En låt som var vesentlig mer tilbakeholden og rolig enn låta «Chilli» som ble sluppet i vår.
Men nettopp å kunne variere det musikalske uttrykket er det Håvard liker med å være flere om musikken.
– Det jeg synes er behagelig og gøy med å jobbe i gruppe, er at vi har helt forskjellige styrker.
– Tommy er veldig interessert i EDM. Erlend er veldig opptatt av underground – mer «off beat»-ting. Så er jeg og Ivar mer glad i pop.
En annen fordel er at gruppa gjør det mulig alltid å holde ting gående. Håvard studerer medisin ved siden av musikken. Men selv om det innebærer mye tid på lesesalen, vil det aldri gå ut over produksjonshyppigheten.
– Når du slacker litt og stopper opp i en dårlig periode, så er det alltid noen andre som er i fullt gir og lager masse musikk. Det gjør at vi har en motor som hele tiden går. Det gjør at det blir mindre anspent å lage musikk.
Ballinvors
Begrepet «boyband» har man gjerne forbundet med nettopp det polerte, og på den internasjonale scenen er det koreanske BTS som leder an med nettopp denne innpakningen.
Men etter at amerikanske Brockhampton rappet at de var det beste boybandet siden One Direction i 2017, har begrepet blitt redefinert. Nå er det opp til guttegruppene selv om de vil ta på seg det en gang belastede ordet «boyband». Og enten det er ironisk eller ikke, så gjør de ofte det.
I bioen til Ballinciaga på Instagram står det «Norges største boyband».
Og «Norges største boyband» ser flere fordeler i nettopp å være et boyband fremfor soloartister.
– Du har mye mer å spille på når du er en gruppe. Både musikalsk og sosialt. Det er mye morsommere å reise og å være i studio sammen for eksempel, sier han med den mørke stemmen i den anonyme gruppen.
En ting er at artistene har det gøyere når de lager musikk med kompisene sine, men Ballinciaga tror det også er noe publikum føler de får ta en del i.
– Hvis du er på vors med oss, så er det helt likt som når vi er på scenen. Og det tror jeg publikum også responderer bra på. Det virker veldig naturlig, sier den lyse stemmen.
Ikke som de gamle
I tillegg til at musikken på hitlistene de siste månedene har bestått av guttegrupper, har det vært en annen fellesnevner.
– Etter covid tror jeg ikke folk er så keen på alvor. Folk er keen på å gønne og ikke måtte fokusere så mye på hva musikken handler om, sier Christine Dancke.
Musikken på topplistene handler i stor grad om fest, sørlige strøk og fest i sørlige strøk.
Programlederen tror det er naturlig at det er guttegruppene som lager denne typen musikk.
– Hvis man opererer med en tanke om at «Nå skal vi ha det lættis og prøve på ulike ting innenfor dette feltet», så har man jo lavere skuldre med én gang. Og mitt inntrykk er at gutta i større grad samles i studio for å leke seg med musikk.
Selv om det er boyband som er på listene om dagen, tror ikke Christine de gamle boybandene fra 1990- og 2000-tallet hadde slått an like bra i dag.
– Boybandene og girlbandene fra «way back» var jo grupper som ble satt sammen, mange av dem på en halvkunstig måte.
– Ser man på det som slår an på TikTok nå, så skal det ikke se for proft ut. Det skal være nært og autentisk. Jeg tror ikke publikum hadde kjøpt de gamle boybandene helt.
Hun trekker frem Ballinciaga som et eksempel.
– Jeg tror de har lyst til å lage ting sammen. De hadde gjort det uansett om det hadde gått bra eller dårlig.
Men hva med girlbandene?
Samtidig som boybandene tar over Norge, er det få jentegrupper å se.
Heller ikke i Storbritannia – som i flere år har vært girlbandenes mekka, med grupper som Spice Girls, Girls Aloud og Little Mix – har de noen dominerende grupper bestående av jenter for tiden.
Christine tror det har en naturlig forklaring. Og det viktigste er nok en gang at artistene faktisk har lyst til å lage det de lager.
– Hvis man ikke har venner som holder på med det, så er det mindre sannsynlig at du begynner med det.
– Jeg tror at hvis noen damer hadde slått seg sammen fordi de faktisk hadde lyst til det, så hadde det absolutt fungert. Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke hadde fungert.
Håvard Bjerkan i 06 Boys er enig. Han tror det er normalt at man lager musikken som man ser slår an blant likesinnede.
– Vi har jo helt sykt mange dritflinke norske damer som synger pop på engelsk og slår igjennom i utlandet. Og så er det mer gutter som lager festmusikken som havner på Top 50.
LES MER OM MUSIKK:
