Kode59 + Sval – «Baklengs Fram»
Kvinner er fra Venus og menn fra Mars, sies det. Visstnok. Thanu i Kode59 rapper isteden: «Du er som en eksamen, kan’ke forstå».
I denne låta om forviklinger de motsatte kjønn imellom, har guttegruppen fått med seg Sval — som igjen er reality-aktuell denne høsten, men heldigvis har litt tid til musikk også mellom vindusvaskingskonkurranser, militær-LARPing og «Among Us»-LARPing.
Om du trenger en introduksjon til gutta: Kode59 er enkelt fortalt lillebrødrene til Undergrunn. De to gruppene har også tidligere samarbeidet, på låter som «Kom og betal», «Flus» og «Gucci».
«Baklengs Fram» er en av Kode59s mange helt nye ess under ermet denne uka (sjekk også den myke balladen «Front Row» og den harde og klubbete «Bli»), fra albumet «PUST» som kom onsdag. Gi det en snurr dersom du allerede er fan av storebrødrene og trenger påfyll!
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Sa_G – «2 die 4»
Sa_G har verkeleg lagt hovudet i bløyt og skapt eit album som ein i retrospekt kjem til å sjå på som eit paradigmeskifte innafor norsk rapp.
«Gunhild» er heilskapleg produsert av Pluto (Isah, Dutty Dior, Tyr). Kjærleiken og kunnskap hans for rappinstrumentalar kombinert med Sa_G sin råskap gjer dei ufattelig gode i lag.
«2 Die 4» er til dømes ei uhyggeleg boom bap-låt, som henta rett frå Mobb Deep-katalogen, mens «Can’t Even Rap» minner om tidleg Clams Casino-produsert A$AP Rocky.
Omtalen er henta frå terningkast-5-anmeldelsen av Sa_G sitt debutalbum «Gunhild». Les hele anmeldelsen her!
Even Samir Kaushik
Anmelder
Giuseppe Martini – «Believe»
Når han opptrer som Steinar Heide Bø, er denne NTNU-jazzlinje-utdanna artisten en trommis som spiller New York-inspirert jazz.
Men når han spiller inn musikk under det herlige alter ego-artistnavnet Giuseppe Martini, er det mer italo-disko det går i. «Believe» er en oppløftende, basstung herlighet som utrolig nok klokker inn på bare to og et halvt minutt – en anomalitet for klubbmusikk av denne typen. Her trengs det åpenbart en tre-fire ganger så lang versjon til byen så fort som mulig!
Når Norges beste trommiser lager elektronisk musikk på si, blir det alltid bra – bare tenk på Bendik HK (trommis for Marit Larsen, Gundelach, Ivan Ave) sine elektronika-skiver, eller Sigmund Vestrheim (trommis for Aurora, Giddygang, Boy Pablo) sin gøye beat-samling under navnet Dummy Thicc tidligere i år. Mer av dette!
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Ocean Daze – «The Longing (Death)»
Det er gode tider for oss shoegaze-fans. I Norge blomstrer miljøet: Scoreboard, som spilte på Øya, Yndling, som er ute og farter i utlandet denne høsten, og en underskog av små og lovende nykommere som Ocean Daze.
På den nye låta med det svært dystre navnet «The Longing (Death)» veksles det igjen mellom lavmælt-melankolsk og gigantisk-storslagne lydbilder der følelsene får komme helt til overflaten for å storme og koke. Så stort låter det, at det er sprøtt at det nesten bare er én person som har laget det:
Kamilla Neeraas er kreditert som både låtskriver, gitarist, bassist, vokalist og medprodusent. Magnus Kallar er hovedprodusent.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Jouska – «California»
Det er nesten ikke grenser for hvor beskjeden soveromspopen til Jouska kan bli. Men når hun på refrenget bryter ut i et langt «California», bryter soveromsveggene ned og vi transporteres til USAs solrike vestkyst.
Jouska er soloprosjektet til Marit Othilie Thorvik. I 2023 ga hun ut det fenomenale albumet «Suddenly My Mind Is Blank», og snart følger hun opp med «How Did I Wind Up Here?». Singlene som allerede har kommet, «California» inkludert, peker mot et enda mer svevende og mindre elektronisk uttrykk enn på forrige utgivelse.
Med effekttilslørt vokal, lange, elektroniske gitartoner og enkle og flate trommer, er låta musikalsk nedstrippa, samtidig som den er stappfull av følelser og bilder. Referansene Thorvik bruker, fra gitarlydene som minner om varm vestkystrock, til melankolien i koringen og lettheten i låta, maler et bilde av California det er latterlig lett å leve seg inn i. Og låta er ikke bare en måte å føle på litt sol nå som Norge blir kjøligere, den er også ekstremt vakker.
Sofie Granberg
Anmelder
Gluecifer – «The Idiot»
Etter 22 år er Gluecifer endelig tilbake med ny musikk. Norsk scandirocks eget lokomotiv har begeistret med comebacket på scenen i flere år, men det har sittet langt inne å lage nye låter. Men her er vi: Første nye toner siden 2004 (om vi ikke regner med Jokke-coveret fra 2005).
Det er med andre ord enorm fallhøyde, men Gluecifer lander trygt på bredbente bein.
Med en intro der Danny Young endelig får leve ut sin indre Alex Van Halen, et driv som minner om den klassiske Glue-hiten «I Got A War» blandet med Motörheads rytmeseksjon og en Biff Malibu i voldsomt ord-tempo er ikke bare Gluecifer tilbake, de er så voldsomt tilbake!
En låt jeg hadde elsket i 2001 og som jeg elsker enda høyere i 2025 når rocken er plassert bakerst på loftet av nesten samtlige medier. Endelig en god nyhet i alt mørket. Ellevilt.
Totto Mjelde
Programleder, «Stjernepose» på P3 Musikk
SJEKK OGSÅ:
MER OM LÅTANBEFALINGER:
Tidligere «Best akkurat nå»-lister
Slik bestemmer vi hva vi spiller på P3
SISTE FRA P3. NO:
