J-Zino – «Torsk i Lomma»
J-Zino har vært en av de som har holdt det gående i den engelskspråklige delen av norsk hip hop, men har i det siste utforsket å rappe på norsk.
«Torsk i Lomma» er den andre singelen på norsk, og her er han solo på sporet. I låta kombineres selvhevdende tekst med marimba-aktig synth, der bassen løper tungt og stødig gjennom sporet. Det tekstlige universet går i en konvensjonell bane, der det skrytes av hva man har, hvem man får og hvilke forbindelser man har.
Om jeg liker dette byttet til norsk er for tidlig for meg å si, men J-Zino har uansett klart å bevare sin uanstrengte flow, og fraser som «Ingen SAS men jeg føler meg fly» får meg til å lene meg mer mot det å like det.
Faduma Mohamud, anmelder
Ivie – «Nothing For You»
Det var den internasjonale kvinnedagen denne veka, og menneske av alle kjønn sette fokus på likestilling og markerte dagen med respekt, verda over. Utdatert vås, skrik enkelte, men skal ein gå etter denne låten norske Ivie slapp før helga, er markeringa framleis høgst relevant. Eg vel å tru Ivie.
Trass i å vere fersk for oss dødelege, vart låten først til seint i 2017, som eit utløp for kjensler og frustrasjonar knytt til #metoo. Ein mørk og atmosfærisk synth set ei nesten paranoid stemning, og er eit solid bakteppe når Ivie viser at dette er frustrasjonar ho heilt tydeleg har kjent på lenge. Leveringa er sylskarp, og linja «drop your name on Twitter, make you wish you never had done it» burde gjere mang ein slibrig gubbe redd.
Presist, velretta og sannsynlegvis nødvendig. Det er laga mange feminist-anthems, men slett ikkje alle er like hardtslåande som «Nothing For You».
Sjur Systad Tyssen, anmelder
Kream – «Take Control»
Brørne i Kream frå Bergen skal ikkje trenge noko introduksjon for dansegolv-entusiastar. Merittane er mange og inkluderer m.a. avtale med Big Beat Records, samarbeid med namn som Steve Aoki og alvorleg mange millionar streams. Driftige karar.
«Take Control» er lyden av seine netter, og på best mogleg vis, sveitte folkemengder. Ein leiken og djup bass, uptempo rytmer og eit nesten heseblesande vokalhook er kanskje ei oppskrift ein har vore borti før, men det fungerer, og det fungerer godt. Det treng ikkje vere meir komplisert når låten gjer det den er meint for.
Det er ein klisjé å hevde at låtar gjer det vanskeleg å sitte stille, men når det heile når klimaks, tar eg meg sjølv i å bevege meg meir enn elles. Om saknet etter festleg lag ikkje akkurat minskar med «Take Control», er den i alle fall eit grådig catchy tilskot på vegen dit.
Sjur Systad Tyssen, anmelder
Jango – «Streit»
«Hun ba meg riste meg løs, jeg er for streit», rapper Faraja «Jango» Monsieur Basaluci fra Arendal på «Streit».
Og det er nok høy gjenkjennelsesfaktor her, for de fleste. Etter ett år med fravær av fest, uteliv og utskeielser, begynner man å bli rimelig lei av trygge tacofredager, Netflix-binging og tassing rundt i pysjbuksa hjemme.
At landets rapperbefolkning er redde for å bli tøffelhelter er ikke vanskelig å forstå, men på dette nydelige stykket god, gammeldags hiphop er absolutt alt som før, og breialt som bare det.
På låta har Jango fått med seg Nasrii fra Vegårshei som gjest på stemmefronten, mens den deilige produksjonen det hele er svøpet inn i er signert ingen ringere enn Tommy Tee. Med formuleringer som «Har vært locked in, lenge før det ble lockdown», etterfulgt av en kritikk om at «alle har switchet til pop-sound», er dette en låt fylt med godbiter over hele fjøla. Takk for avbrekket, Jango.
Eskil Olaf Vestre, journalist
Stefanos Yowhannes – «Can Angels Sing»
I dag slapp 25 år gamle Stefanos fra Stavanger sin debut-EP, «Neo Noir». Han bestemte seg for alvor for å satse på musikken etter han flyttet fra studiebyen Amsterdam og hjem til Norge våren 2020, og endelig fikk tid til å spille inn låtene han har sittet inne med. Resultatet er en nedpå, luftig utgivelse med ett bein innen indie og det andre innen r&b.
Selv oppgir Stefanos både Stevie Wonder og Bon Iver som inspirasjonskilder, og det høres på hans mer poppete låter. Men for en gang skyld her i «Best akkurat nå»-spalta, skal jeg se helt bort fra de potensielle hitene, og heller slå et slag for konseptet «diskrete, albumavsluttende spor».
Å lage slike små, følelsladde epiloger til et verk er en kunst i seg selv, og på «Can Angels Sing» nailer godeste Stefanos det. Det frister å sammenlikne låta med Frank Oceans mesterverk «Godspeed» (selv om den strengt tatt er innen kategorien «nest-sist på skiva»). Disse minimalistiske balladene fra henholdsvis USAs og Norges vestkyst har uansett til felles at de begge er balsam for sjelen. Og det trengte jeg akkurat nå.
Eskil Olaf Vestre, journalist
https://open.spotify.com/track/1uWxnUQd05yyOI3M9DeKI8?si=BpNEdfXGRg66EYbk1XfVVg
Sondre Justad + Musti – «Sorry» [Ukens låt]
Først og fremst er det utrolig deilig med ny musikk fra Sondre Justad. Det er jo snart to år siden han slapp sin siste singel. Og noe har skjedd siden sist, for det er en litt annerledes Sondre vi hører på låta «Sorry».
Lydbildet bærer preg av r&b. Gitarriff og pop-grepene er lagt bort. Det er likevel noe med refrengene på låta som føles trygge og klassiske for Justad. «Sorry» er proppfull av følelser og lidenskap, understreket av tidsriktige lydeffekter.
Og så kommer Musti inn. Dette er et samarbeid og en kombinasjon av to artister man måper av. At Sondre Justad har med seg akkurat Musti tar dette nye slippet fra kult til helt rått. Den unge rapperen fungerer som prikken over i-en på låta, som jeg allerede anså som nærliggende perfekt. Verset hennes er så kraftfullt og glitrende og gjør låta til noe større enn seg selv. Dette er uten tvil den beste nye, norske låta jeg har hørt i år.
Adiele Helen Krüger Arukwe, musikksjef
Babylucifa – «Ya baby» [Månedens urørt]
Babylucifa, eller Isabel som hun heter, er «Månedens Urørt» i mars. 19-åringen fra Tønsberg har allerede lagd musikk under navnet Issa, der hun har samarbeidet med blant andre Pimp Lotion og Unge Beirut.
I «Ya baby» setter hun ord på hvordan det er å jakte crushet. Å chase en med potensiale og som kler seg O.G. med freshe jordans. Et narrativ som ofte kan bli klisje, men som Babylucifa nailer til de grader. Du får servert rå flow, basstunge beats og referanser du garantert kjenner deg igjen i. Det er catchy og energisk. En låt jeg har nynnet i smug på kontoret siden jeg kom over den.
Gleder meg til fortsettelsen!
Håvard Sandvik, videojournalist
