KOMMENTAR:– Da daten spurte hvilken DNA-gruppe jeg tilhører, blinket varsellampene

Journalist Xueqi Pang (24) hadde allerede møtt flere menn med umettelig sans for asiatiske kvinner. Men denne daten overgikk alt – satt hun der med keiseren av «yellow fever»?

  • Xueqi Pang (24) flyttet fra Kina da hun var tre år gammel. Hun jobber som journalist, tidligere i P3.no og nå i VG. Les også teksten hun skrev om hvorfor Mulan er en viktig film.

Da jeg og min norsk-thailandske venninne sveipet på Tinder, pleide vi alltid å sjekke hvilke gutter som matchet med oss begge.

Hvis vi fant ut at en gutt hadde sveipet til høyre på både henne og meg, følte vi begge en umiddelbar bekymring.

Hadde han sveipet oss til høyre fordi han tilfeldigvis syntes vi begge er søte? Eller har han «yellow fever»?

Hæ? Gulfeber?

Jeg har fått hjelp av sexolog Tuva Fellman til å forstå fenomenet bedre. For dere menn som allerede har rukket å bli krenket, ta det med ro! Tuva forsvarer dere lenger ned i teksten.

Men først, hva er egentlig «yellow fever»?

Å ha «yellow fever» (eller «asiatfetisj») betyr at noen blir seksuell tent av øst-asiater.

Begrepet blir mest brukt om hvite menn og asiatiske kvinner, men kan selvsagt gjelde alle kjønn på begge sider.

Fetisjen er ofte bygget opp under av typiske stereotypier og fordomsfulle fremstillinger av asiatiske kvinner. Typiske fordommer er at kvinnene er yndige, underdanige og hyperseksuelle.

Internett er full av asiatiske kvinner som fordømmer asiatfetisj.

Den amerikansk-japanske skuespilleren Anna Akana er blant mange jenter av asiatisk bakgrunn som har vært borti gulfeber-mennene. Hun har laget flere videoer om fenomenet.

Tinderdaten som bare dater asiater

Frykten jeg og venninna mi bærer på, kommer ikke av ingenting.

For to år siden gikk jeg på en date med en tilsynelatende normal fyr fra datingappen Tinder. Han var utdannet innenfor et yrke med høy status og ansatt i et kjent firma. Han var ung, attraktiv, velkledd og veltrent.

Vi dro på et av Oslos populære spisesteder, og han bestilte nachos på deling.

Førsteinntrykket var helt greit. Samtalen gikk relativt greit for seg. Men det var likevel noe underlig ved ham.

Jeg hadde en mistanke, men jeg turte ikke helt å sette en finger på det.

Det kan ha vært at han var veldig interessert i min kulturelle og biologiske bakgrunn. Han spurte om alt fra hvor jeg opprinnelig er fra til ulike popquiz-spørsmål fra øst-asiatisk kultur.

Som flerkulturell person i Norge er jeg vant til at folk stiller de merkeligste spørsmål, så jeg forsøkte ikke å legge noe i det.

Vel, det var til han stilte dette spørsmålet:

Så du er kinesisk. Hvilken haplogruppe er du?

Da blinket varsellampene.

Riktig haplogruppe for alle pengene

Et Google-søk vil si deg at det ikke er noe den gjengse mannen i gata har kunnskap om.

Enkelt forklart så er haplogrupper et begrep innenfor avansert forskning av kromosomer.

Det er derimot ikke et tema man bør ta opp under en date. Hvis man skulle skrevet ned noen offisielle datingregler, så burde første råd vært:

«På første date bør man alltid styre unna samtaler om religion, politikk og genetikkforskning».

Jeg svarer ham at jeg ikke er sikker på hva jeg er.

Det tar ikke lang tid før han begynner å tippe hvilken DNA-gruppe jeg tilhører. Til min store overraskelse, virket det nærmest som om han hadde pugget haplokartet.

Enhver kvinne med et velfungerende overlevelsesinstinkt hadde løpt fra denne DNA-mannen nå, men ikke denne nysgjerrige journalisten.

Jeg hadde hørt om (og møtt) disse hvite mennene som har en helt umettelig sans for asiatiske kvinner, men han her var av et annet kaliber.

Satt jeg virkelig der og delte meksikansk fingermat med keiseren av «yellow fever»?

Utover kvelden serverer han sitater som disse:

«Jeg foretrekker øst-asiatiske kvinner fordi de har de beste genene som matcher mine. Jeg får de beste barna med kvinner fra Asia.»

og

«Jeg liker ikke blonde norske damer, de er så kjedelige. Jeg superliker bare asiatiske kvinner på Tinder.»

To uker senere ser venninnen min ham på gata sammen med annen øst-asiater. Hun gjenkjenner ham fordi han også matchet med hennes thailandske venninne på Tinder et halvt år tidligere.

Absolutt ikke første gang

Som øst-asiatisk kvinne tar jeg alltid forhåndsregler om at mennesker jeg møter over internett kan være snåle og potensielt farlige.

Buzzfeed oppsummerer opplevelsen av å være minoritetskvinne svært godt med denne listen: Ti rasistiske sjekkereplikker menn serverer asiatiske kvinner.

Jeg har selv fått et par selv.

YAY: Sendt av en mann som helt tilfeldigvis la meg til på Facebook. Foto: Skjermdump, Messenger

Og dette skjer ikke bare over sosiale medier. Det er ikke bare ekle menn med brukne sosiale antenner på nettet som har «yellow fever». Tvert imot.

En gang jeg var ute med familien min, kom det bort en svært innpåsliten eldre mann. «Jeg har datet flere kvinner fra Kina. Dere er de beste jentene.»

Det er mange som vil skryte av antallet asiatiske kvinner de har datet. Gjerne i tro om at det er et trumfkort.

NOPE: En annen gang ble jeg fortalt at kinesere har sex som kaniner. Foto: Skjermbilde, Messenger

«Jeg har datet mange jenter fra Kina, Sør-Korea og Japan, og jeg er sikker på at du er like bra» eller «Jeg har hatt en kinesisk kjæreste. Hun var den beste kjæresten jeg har hatt».

Fordommer er ikke en sjekkereplikk.

Forskning: «Yellow fever» er en psykologisk byrde for asiatiske kvinner

Asiatfetisj er faktisk så utbredt over hele vesten at det britiske universitetet Cambridge til og med har forsket på det.

En studie fra Universitetet i Cambridge publisert i 2016 viser at asiatiske kvinner ofte har dårligere selvtillit fordi menn med asiatfetisj kun er interessert i dem fordi de er asiatiske. Disse mennene er sterkt drevet av overdrevne stereotypier av asiatiske kvinner, og derfor vil kvinnene føle seg lett erstattelige.

Også menn med asiatiske kjærester kan føle på stigma. Den samme undersøkelsen sier at menn med «yellow fever» ofte blir ansett som mindreverdige.

Det blir antatt at de ikke klarer å treffe hvite kvinner, og derfor må ty til asiater. Skal man følge den logikken, så tilsier det at asiatiske kvinner har lavere rang enn hvite.

Sexolog: «Provoserende»

Jeg tar med meg erfaringene og hører med P3s sexolog Tuva Fellman – kanskje hun kan gjøre meg klokere.

– Det er jo hårreisende det du har opplevd. Jeg synes vanligvis det er veldig gøy å snakke om sex, kropp og følelser, men i sånne tilfeller blir jeg litt matt og lei meg, sier sexolog Tuva Fellman.

Hun sier at mange føler på noe lignende, ettersom dating ofte er basert på utseende.

IKKE GREIT: Tuva Fellman er sexolog, og hun synes det ikke er greit å beskrive kvinner som «eksotisk frukt» eller «Kinadukke». Foto: Erlend L. Solbu
IKKE GREIT: Tuva Fellman er sexolog, og hun synes det ikke er greit å beskrive kvinner som «eksotisk frukt» eller «Kinadukke». Foto: Erlend L. Solbu

Hun har likevel forståelse for at kvinner med minoritetsbakgrunn opplever dobbel stigmatisering.

– De meldingene du fikk er veldig provoserende. Jeg synes det er vanskelig å forstå at noen kan omtale en kvinne som en eksotisk frukt – som så tydelig er et objekt – og tro det er en sjekkereplikk!

Hun mener det er både kvinne-nedverdigende og rasistisk.

«Yellow fever» kan smitte gjennom pornografi

Tuva Fellman forteller videre at mange av stereotypiene av asiatiske kvinner kommer av populærkultur.

Spesielt på internett velter det frem overdrevne stereotyper om submissive og hyperseksuelle øst-asiater. Fellman kaller den ultimate sterotypien for «Den Hello Kitty-aktige kvinnen som gjerne er dyktig, underdanig, petite og en tradisjonell hustru».

Stakkars Hello Kitty, tenker jeg. Det forundrer meg ikke om det finnes en fetisj der ute kun reservert for henne.

MJAU: Jeg er glad Hello Kitty ikke er på Tinder. Tenk hvor mange upassende meldinger hun ville ha mottatt. Foto: Shizuo Kambayashi, AP PHOTO
MJAU: Jeg er glad Hello Kitty ikke er på Tinder. Tenk hvor mange upassende meldinger hun ville ha mottatt. Foto: Shizuo Kambayashi, AP PHOTO

– Hvordan popkultur har portrettert asiater har vært utrolig avgjørende. Spesielt hvordan asiatisk kvinner blir fremstilt i filmer og tegneserier.

Sexologen mener at spesielt pornografi kan ta stor ære for å ha spredt «yellow fever».

– Det er mange bilder av asiatiske kvinner i skoleuniform og musefletter på pornosider. De karakterene er veldig stereotypiske og veldig uekte, sier Fellman.

Det er lov å like kinesiske kvinner

Midt under intervjuet utbryter sexologen:

– Mange kan nok føle seg truffet av denne artikkelen. Kanskje noen som bare har hatt kinesiske kjærester, men som ikke nødvendigvis skriver «eksotisk frukt» til kvinner på Tinder.

Det er viktig å skille mellom «yellow fever» og det å ha en type eller en preferanse. Fellman slenger på «tenningsmønster» også.

Jeg, på den andre siden, er ganske sikker på at jeg har provosert en god del mannfolk der ute med denne lille konfrontasjonen.

Men frykt ikke, menn. Fellman tar dere i forsvar:

– Det er selvsagt lov å synes at kinesiske jenter er deilige og kjempepene, sier hun.

– Hvis man har hatt kjærester som ligner hverandre, i væremåte eller utseende, er det veldig vanlig å se etter de samme trekkene i en fremtidig partner. Har man en positiv assosiasjon av noe, kan det hende at man søker den opplevelsen igjen.

Hun forklarer at det er veldig menneskelig å få assosiasjoner og å spille på de assosiasjonene.

– Man skal ikke føle seg truffet og rasistisk fordi man bare har hatt kinesiske kjærester, for det kan være en tilfeldighet. Det kan være tusen grunner til hvorfor man har det, og det er helt lov også.

Problemet oppstår når man har en fetisj

– Å ha en fetisj betyr å tillegge en ting, handling eller idé seksuell verdi. Hvis man dater kinesere bare fordi man tror de er yndige og submissive, så er det verre, sier hun.

– Det er ingenting feil i å ha en fetisj, men det blir feil når man utfører en fetisj på andre uten at de er med på det.

– Jeg er ikke med på at noen dater meg bare fordi jeg er kinesisk. Jeg er med på at personen dater meg fordi hen synes jeg er kul.

– Nettopp, nikker Fellman.

Det skal sies klart og tydelig at jeg ikke har noe imot interkulturelle forhold.

Alle skal få lov til å like hvem de vil uavhengig hvilken hudtone de har på kroppen. Men å kun velge å date noen bare fordi de er den haplogruppen – det er bare sært. 🥡🥢🥠

Har du innspill til denne kommentaren, eller sitter du selv på en mening du vil dele? Ta kontakt med redaksjonen.

LES FLERE MENINGER: