William (21) er født og oppvokst i Kristiansand. Nå jobber han som tømrer. Dette er hans personlige mening.
Her om dagen ringte en kompis meg. Han trengte hjelp med å justere en dør.
Og han er ikke den eneste. Jeg blir stadig vekk ringt opp av venner som trenger hjelp med alt fra montering av møbel til hvordan man skrur med en drill.
Grunnen til at de ringer meg, er fordi jeg er utdannet tømrer og gikk bygg- og anleggslinja på videregående.
Slike forespørsler gjør meg først og fremst glad, fordi jeg liker å hjelpe til. Men det har også fått meg til å innse at unge i dag har altfor lite praktiske ferdigheter.
Da jeg selv startet på bygg-linja, hadde jeg nesten ikke tatt i en hammer. På ungdomsskolen hadde vi kun hatt noen få timer med kunst og håndverk. Disse ble så å si bare brukt til å lære å strikke.
Og jeg hadde nok heller aldri vurdert yrkesfag, hvis ikke rådgiveren på skolen hadde snakket så varmt om byggebransjen.
Jeg hadde jo lyst på en jobb med variasjon, hvor man konstant lærer noe nytt og er i bevegelse. Da ga yrkesfag mer mening enn en teoritung linje.
Det valget har jeg ikke angret et sekund på.
I løpet av de to årene som lærling, har jeg vært med å bygge hus, terrasser og pusse opp møbler. Jeg har lært meg å bruke mye forskjellig verktøy og nå har sirkelsagen blitt en forlengelse av armen.
Og til tross for mange feilmålinger og bom på spikeren, føler jeg på en trygghet på byggeplass
Det å se at man faktisk skaper noe med hendene, har gitt meg en utrolig mestringsfølelse. Jeg tror mange på min alder hadde hatt godt av å føle på det samme.
I dag er det veldig mye teori og altfor lite praktisk på skolen. Det trengs mer undervisning i sløyd og hvordan man lager, fikser og setter sammen ting.
Vi kan ikke bli en generasjon der mange av oss ikke vet hvordan man bruker en drill eller hammer.
Tenk på når du flytter til din første leilighet. Hvor nyttig er det ikke å kunne reparere en ødelagt kommode? Eller snekre sammen noe eget? Hva med å fikse den knirkete døra?
Å fikse det selv er ikke bare bra for hodet og kroppen, men det er også mer bærekraftig. I tillegg til at man setter større pris på tingene man har investert flere timer i.
Det å gjøre ting selv gjør også at man tenker seg om før man kaster noe. I dag skrotes helt fine ting på dynga, fordi mange mangler kunnskap om hvordan man kan vedlikeholde dem.
Tømring er ikke bare en jobb. Det er blitt en livsstil, nesten som en hobby jeg tjener penger på. Jeg synes det er kult å vise frem hus og si «dette har jeg bygd»
At jeg skulle gå fra å nesten aldri ha holdt i et verktøy til å kunne bygge hus, er noe jeg aldri hadde sett for meg.
Og jeg håper at flere unge kan få den samme byggegleden. Alle trenger ikke å bli tømrer, men det er greit å ha noen grunnleggende praktiske ferdigheter i livet.
