Sunniva (25) er født og oppvokst i Fredrikstad. Hun har en bachelor i internasjonal kommunikasjon og er førstegangsfødende. Dette er hennes personlige mening.
«Jeg kommer aldri til å bli den samme».
Det var det eneste jeg klarte å tenke mens jeg lå på operasjonsbordet med spy i ansiktet og øynene så fulle av tårer at det var umulig å se.
Jeg hadde akkurat blitt sydd sammen etter to døgn i fødsel og et hastekeisersnitt.
Selv om sønnen min fikk et turbulent møte med verden, var vi på mange måter heldige.
Det var kjærlighet fra første stund og jeg fikk til å amme med en gang. Sykehuset passet godt på oss, og jeg møtte uendelig mange ildsjeler.
Men mitt møte med føde- og barselomsorgen før og etter fødselen, sjokkerer meg fortsatt.
Jeg hadde jo lest mye om svikt og mangler i barselomsorgen på forhånd. Varsler om kutt og nedprioritering, og oppstyret rundt nedleggelsen av ABC-klinikken.
Likevel trodde jeg aldri det ville gjelde meg.
Det startet allerede i uke fire av graviditeten. Helsestasjonen jeg fikk tildelt, ga meg beskjed om at de ikke kunne ta meg imot før halvveis inn i svangerskapet. Selv hos de private var kapasiteten sprengt.
I uke 12 begynte jeg å blø. Masse.
På legevakten sa de: «Det er nok en spontanabort, det får vi ikke gjort noe med. Men sett deg og vent så kan legen vurdere om det blir utskrapning».
Spontanabort? Utskrapning?
Det føltes som om ingen ville møte blikket mitt. Som om jeg var en byrde. At jeg hadde dratt til legevakten for noe så tåpelig som et papirkutt.
Jeg satt på venterommet i en time mens jeg trodde at jeg blødde ut barnet mitt. Men så fant legen hjerteslag, og det viste seg at årsaken til blødningene var en cyste. Babyen min hadde det fint.
Jeg levde lenge på hjerteslagene og ultralyden som fulgte. Endelig fikk jeg høre og se han.
Men følelsen av å være en byrde for helsevesenet fulgte meg hele graviditeten og i tiden etterpå. «Ingen kapasitet» ble en kjent frase.
- Les svarene til helseinstansene nederst
Fødselen min varte i to dager med intense rier. Underveis ble jeg sendt hjem fra sykehuset to ganger på grunn av dårlig kapasitet.
Til slutt fikk vi beskjed om at vi måtte overføres til et annet sykehus.
Det endte i et hastekeisersnitt som innebærer at man kutter gjennom seks lag i magen. Du føler deg naturligvis ganske ødelagt etterpå.
Men hva med tiden etter keisersnitt?
Det var ingen som fortalte meg hvordan det skulle bli, eller hvordan jeg skulle stelle såret mitt. Jeg fikk heller ingen seks ukers kontroll hos jordmor.
Jeg fikk riktignok et brev der jeg skulle krysse av på om jeg hadde fått infeksjon eller om såret hadde grodd ordentlig. Da måtte jeg nesten le. Det burde kanskje sjekkes av helsepersonell eller?
Det er viktig for meg å understreke at mange av jordmødrene, sykepleierne og legene jeg møtte under graviditet, fødsel og barsel, var helter.
De lider dessverre under tidspress, for lite bemanning og et system som ikke fungerer.
Det virker som om politikerne effektiviserer og reduserer føde- og barselomsorgen for å spare penger . Det er uforsvarlig.
Det er trist å tenke at det finnes kvinner som har hatt det enda verre, og muligens sitter igjen med enda større konsekvenser enn meg.
Vi som bringer barn til verden, fortjener å bli møtt med mer enn «ingen kapasitet». Jeg vil ikke at noen skal måtte oppleve det jeg har måttet oppleve.
Helseinstansene svarer: Helsestasjonen: Gravide skal få gratis oppfølging hos jordmor eller fastlege. I flere år har det vært vanskelig å få ansatt nok jordmødre for mange kommuner. Det har ført til at flere stillinger står ubesatte, noe som igjen i perioder kan føre til lenger ventetid enn ønskelig på oppfølgingstimer. Det er viktig å minne om at gravide også kan bruke sin fastlege i svangerskapsoppfølgingen.
Legevakten: Det er ikke sykepleiers oppgave å stille diagnose på pasienten, men å kartlegge sykehistorie og symptomer for så å vurdere hastegrad. Vi ser dessverre at magesmerter og/eller blødning tidlig i et svangerskap «ofte» er en spontanabort, og det tolkes som om dette ble formidlet som en mulig forklaring. Vi beklager selvfølgelig opplevelsen.
Sykehusene: Sykehusene beklager at pasienten har opplevd hektiske forhold i avdelingen og ikke følt seg trygg under sin fødsel. Fødeavdelinger har i perioder stor aktivitet i avdelingen, og jordmødre og legene må prioritere de pasientene som haster mest og har størst risiko under svangerskap og fødsel.
Sykehusene i regionen samarbeider på tvers og avlaster hverandre dersom noen har fullt på fødestuene mens andre har ledig kapasitet. Vi beklager også at pasienten ikke har fått god nok informasjon og oppfølging etter keisersnittet. Barselavdelingen tilstreber gode utreisesamtaler med pasientene hvor det gis råd og tips om forholdene etter hjemreise.
Sykehusene har en standard rutine for å følge opp infeksjoner etter operasjoner inkludert keisersnitt. Pasientspørreskjema er kun en del av oppfølgingen, og sikrer at vi kan innhente dokumentasjon fra fastlege/legevakt eller sykehuset dersom pasienten har hatt en infeksjon eller problemer med såret sitt. Vi tilbyr ikke 6-ukers kontroll hos jordmor på sykehusene, men anbefaler pasienten å avtale 6-ukers kontroll enten hos fastlege eller helsestasjonen i kommunen.
Fødeavdelingene jobber kontinuerlig med å se på forbedringsområder og setter pris på tilbakemeldingene fra pasientene.
