Adrian (18) er fra Vadsø i Finnmark, men studerer for tiden ved draglinjen på Buskerud folkehøgskole. Dette er hans personlige mening.
Mitt navn er Adrian. Men når jeg står på scenen, er jeg Armani Allure. Det er nemlig mitt dragnavn.
Jeg har lenge vært interessert i drag, men det var ikke før i sommer jeg turte å gjøre noe med det. Det ledet til at jeg fikk fremføre under pride i hjembyen min Vadsø.
Det var et veldig rørende øyeblikk, og jeg tror det var første gang det var blitt gjort et dragshow der. Og jeg håper jeg klarte å inspirere noen til å tørre å gjøre det samme.
De aller fleste har hørt om drag. Men det er ikke alle som vet hva det er og hvor det kommer fra. Så la meg gi dere et lite innblikk.
Drag har nemlig en lang historie. Vi har sett hint av drag helt siden antikken og i Shakespeare. Blant annet mye i teater hvor kvinner ikke fikk fremføre på scenen, som førte til at menn måtte spille de kvinnelige rollene.
Men drag slik vi kjenner det i dag, har røtter i USA helt tilbake til 70-tallet.
Mange skeive ble utstøtt fra sine familier og samfunn. Da måtte de finne steder hvor de kunne føle seg trygge. Dermed lagde de egne klubber og familier hvor de kunne føle seg hjemme.
Scenen ble en sentral del av denne kulturen. Og det var her man for første gang fikk oppleve dragkings og -queens slik vi ser i dag.
Men hva er egentlig drag?
Drag kan være så mangt, men noe drag fortsatt er og alltid har vært, er en form for aktivisme.
Når du gjør drag, representerer du en fortid med en kamp som ennå pågår.
Uansett om du er skeiv eller ikke.
Men det er også underholdning og en kunstform. Du må ikke nødvendigvis stå med et moralsk motiv når du gjør drag, men du må huske at det du gjør, har en bakgrunn og historie.
Flere ser på drag som en «maske», en illusjon for mennesker å skjule seg. Det mener jeg blir helt feil.
Drag er en del av deg, en del av deg som du ønsker å fremheve. En mulighet til å stille seg frem med et hevet hode og en selvsikkerhet så sterk at ingen kan si deg imot.
For meg er ikke Armani bare en karakter, hun er en del av meg. Hun er en indre stemme som har hjulpet meg å bli den jeg er. Den stemmen jeg har trengt når jeg har opplevd hets og hat.
Og når jeg står på scenen som Armani, står jeg der for alle som har følt seg svake, annerledes og utenfor.
I dag kjenner mange til drag gjennom konkurranseprogram som «RuPauls Drag Race». Det har blitt veldig populært, hvor serien blir solgt over hele verden.
Men det er ikke dermed sagt at det er enkelt å drive med drag i dag.
Dragartister opplever stadig hets, og mange ser fortsatt ned på kunstformen. Jeg vet også om dragartister som opplever å få drapstrusler på byen.
Selv har jeg fått kommentarer som «Æsj» og «Finn frem hagla».
Og i USA ser vi at det blir stadig vanskeligere å være dragartist . I tillegg til å oppleve hets, er det noen politikere som ønsker å forby drag på offentlige steder. De mener det kan være farlig for barn, og dragartister blir anklaget for å være pedofile.
Det synes jeg er trist og skummelt å tenke på. Det er på høy tid at vi faktisk får øynene opp for hva drag er. Men ikke minst, hva det ikke er.
