– På opptaksintervjuet sa jeg bare: «Jeg skal bli Norges beste rapper, og dere skal hjelpe meg.»

For de fleste nordmenn er Lillehammer synonymt med OL. Noen tenker kanskje også på Steven Van Zandt og TV-serien «Lilyhammer», men spør man folk i musikkbransjen, kan det hende det kommer et helt annet svar.

Midt i sentrum ligger det nemlig en skole med navnet Limpi. Den har lagt grunnlaget for låter som «Dans på bordet» av Ballinciaga og MGP-vinner «Queen of Kings» av Alessandra.

Lærerne her har skrevet låter for blant annet Beyonce og Taylor Swift.

Sola stråler den mandagen P3.no tar turen, men det er lite studentene her bryr seg mindre om enn været.

De tilbringer nemlig mesteparten av tiden inne i et av de 20 intime studioene på campus.

Ved første øyekast kan det virke mer som en fritidsklubb enn en utdanningsinstitusjon. Jakker er slengt rundt, tomme Monster-bokser ligger strødd, og forelesninger er et relativt fjernt begrep.

Men blant alle de mange unge, lovende poptalentene finner vi også et relativt kjent ansikt. Daniel Obede har gitt ut musikk siden 2019, samarbeidet med artister som Hkeem og Yousef fra Madcon og vært med på soundtracket til TV-serien «Flus».

Men de siste årene har vært roligere for 22-åringen fra Oslo. Hvorfor bestemte han seg for å returnere til skolebenken?

Smutthullet ut av mørket

I 2022 slapp Obede både en EP og en mikstape. Subjekt kalte mikstapen «en oppvisning i hva god hiphop skal være», Under Dusken omtalte den som «årets beste».

Likevel var Obede selv skuffet over responsen.

– Jeg syntes musikken var god nok til å ta meg steder. Men jeg fikk ingen bookinger og opplevde ikke noe interesse fra bransjen. Jeg følte at veien jeg hadde gått, ikke fungerte.

Det tærte på. Ukene og månedene som fulgte, ble brukt på gutterommet, der han lagde stadig dystrere musikk. Samtidig ønsket moren i huset at sønnen skulle komme seg ut og begynne å studere.

– Jeg ville ikke studere, men så på Limpi som et slags smutthull. Jeg søkte mest for å vise til mamma at jeg hadde gjort det og hadde egentlig ingen oppriktig tanke om at jeg faktisk skulle begynne her.

Da han kom inn etter opptaksprøven, vurderte han det nøye før han til slutt takket ja. Muligheten til å tilbringe et helt år i studio med produsenter ble utslagsgivende.

– Som kreativ person har jeg aldri følt at jeg trenger å på skole. Men jeg skjønte at jeg virkelig trengte en ny disiplin. Jeg begynte å bli veldig lat hjemme.

– I begynnelsen skjønte jeg ikke helt hypen med denne skolen, men etter hvert har jeg innsett at dette var akkurat det jeg trengte.

Litt K-pop kan’ke skade

Det er ikke til å stikke under en stol at det er den kommersielle poppen som blir trukket frem som suksessene til Limpi, musikk som står noen steg unna den Obede lager.

– Jeg var veldig bevisst på å ikke miste meg selv på Limpi. Jeg visste at fokuset her var mye på pop.

Undervisningen har blant annet fokusert på å kunne formidle en følelse så effektivt som mulig, noe som kan stå i kontrast til den teksttunge stilen Obede har fått skryt for.

– Men jeg har innsett at det handler om å utvikle seg som låtskriver generelt, ikke bare som rapper. Jeg kommer alltid til å lage musikk slik jeg selv vil, men hvis jeg kan formidle alt jeg ønsker å si med færre ord, da er jeg en jævla god låtskriver.

Uken før P3 besøker skolen, har K-pop vært på timeplanen. Etter en «masterclass» fra en innleid K-pop-ekspert blir elevene delt opp i grupper med oppgaven: Lag K-pop!

Uansett om du kommer fra country- eller rap-verdenen, måtte du lage det denne uka.

– Når du er her, lager du gjerne tre låter i uka i ti måneder. Da har du tid til å lage en K-pop-låt. Det kan være forfriskende, sier Amund Bjørklund.

Han er en av de som har grunnlagt skolen, sammen med låtskriver Magnus Beite og stjerneprodusentduoen Stargate. Amund mener at selv om fokuset på skolen absolutt er populærmusikk, så er ikke det et snevert felt.

– I disse dager er popsjangeren bredere enn noen gang. Enten man driver med country, EDM eller indie, så er det gode låter som er i fokus. De beste låtene i verden, uansett sjanger og tid, har visse fellestrekk og det er nettopp disse vi ønsker at studentene skal utforske.

Kunne like gjerne vært Bollywood

Amund & co så et behov for å ha en musikkutdanning som var på musikkens premisser da de lanserte Limpi. En skoledag her skulle være som en dag i bransjen.

– Hvor viktig er businessperspektivet her, og fokuset på hva som trender? Det er vel en grunn til at dere har K-pop-fokus og ikke for eksempel Bollywood-fokus?

– Det kunne vi absolutt hatt, det hadde vært forfriskende. Nå er jo K-pop en enorm «force» i musikkverdenen i dag, og som blir stadig mer relevant i den vestlige verden. Det er ikke en sjanger vi har et generelt fokus på, men vi har en uke der vi tester det som en øvelse.

– Men det er ikke slik at vi prøver å lage det som er trendy akkurat nå, det tror jeg er oppskriften på å feile.

Hvert år er det mellom 1000 og 2000 søkere til skolen.

– De rundt 60 som kommer inn, må holde et høyt nivå, ifølge Amund.

Når det kommer til plasseringen i Lillehammer innrømmer Amund at han også stusset da Magnus Beite kom med forslaget.

– Men etter å ha tenkt meg om, så jeg en del fordeler med det. Vi får den bobleeffekten som vi vil at studentene skal ha, i tillegg til at det er nært nok Gardermoen og Oslo.

Uforståelig språk

Etter samtalen med Amund finner vi Obede i studio med en engelsktalende produsent med langt, svart hår og et kors rundt halsen.

Han har en umiskjennelig latinamerikansk energi, og det viser seg å være mexicaneren David Villerrial.

David hørte om Limpi via en nederlandsk venn som hadde hørt at skolen hadde en «practicing process».

– Jeg var skeptisk da jeg så noen skrivefeil på nettsiden, men tok sjansen på at det ikke var en scam.

Den nederlandske vennen trakk seg, men David tok steget og flyttet fra Monterrey i Mexico til Lillehammer.

– Det er et veldig random sted å tilbringe 20-åra mine, men jeg liker det. Det er et godt studiemiljø.

For Obede er muligheten til å kunne samarbeide med en fyr som David helt spesielt.

– David hører på norsk musikk uten å forstå språket, og det gir et nytt perspektiv. Han synes flere av de norske rapperne høres like ut som i andre land, men trekker frem Cezinando som helt spesiell. Jeg vil også at lyttere som ikke kan norsk skal synes musikken min er fet.

Fullførte ideer

Selv om Obede har studert det siste året, har ikke karrieren stått helt stille. Han har vært oppvarmer på turneen til Jonas Benyoub, og er med på soundtracket til «Flus» sesong to, slik han også var i sesong en.

Men han er ikke i tvil om at året i Innlandet så langt har vært viktig for han, både musikalsk og personlig.

– Jeg har funnet meg selv litt som menneske igjen. Jeg trengte å komme meg litt bort fra Oslo.

– Hva er den største forskjellen på Daniel Obede før og etter Limpi?

– Jeg har en ny type kompetanse og er mindre trangsynt musikalsk. Jeg har alltid vært en god rapper, men nå føler jeg at jeg kan ha litt mer fullførte ideer og lage bedre låter.

Journalist: Espen Roness
Kollasj: Morten Skogly, NRK P3 / Eskil Olaf Vestre, NRK P3 / Kim Erlandsen, NRK P3 / Heiko Junge, NTB
All annen foto: Tom Øverlie, NRK P3

MER OM MUSIKK: