I et vanlig år er Bodø godt kjent, både hos dealere og politiet, som et knutepunkt for norsk narkotrafikk.
Det er blitt et midtpunkt mellom nord og sør, med tilgang til narkorutene fra Russland, Finland og Sverige i nord, og Danmark i sør.
Det første halvåret av 2020 beslagla politiet over 20 kilo cannabis i Nordland. Til sammenligning beslagla politiet bare 1,5 kilo mer i Trøndelag, som har dobbelt så stor befolkning.
Likevel har det vært et tørt år i Bodø. Ifølge dealerne fikk ikke byen inn ett gram cannabis i april. P3.no har besøkt dealer-miljøet i Bodø, som kan fortelle at mangelen på cannabis har fått store konsekvenser.
Siden det de driver med er ulovlig og straffes med inntil to år i fengsel, er identiteten til dealerne skjult.
Nok til eget forbruk, og litt mer
De to intervjuobjektene er i tjueårene, men har allerede rukket å skaffe seg mange års erfaring innen dealing. De begynte begge å røyke hasj i ungdomsskolealder.
Både Johan og Stian røyker et halvt gram cannabis daglig.
«Johan» har solgt cannabis i over fem år. «Stian» har også solgt i denne perioden, men måtte gi seg etter hvert. Det ble for mye mas for ham.
– Jeg var aldri ferdig på jobb. Du blir en vandrende butikk, åpen og tilgjengelig 24/7. Telefonen din slutter aldri å plinge. Etter en stund blir du kontaktet til alle døgnets tider, forklarer Stian.
Både Stian og Johan er i fast jobb. Å selge cannabis var aldri noe som skulle bli store penger. Det bare ble slik – plutselig var de blitt det vi kan kalle hverdagslangere.
– Det var jo bare for å sponse eget forbruk. Jeg la til noen ekstra gram i pakken jeg vanligvis kjøper. De grammene solgte jeg for 100 kroner mer til nære kretser, forklarer Stian.
En dyr vane
I starten var det en behagelig måte å tjene litt ekstra penger på, men senere kom paranoiaen.
– Tryggheten forsvant, og jeg begynte å spekulere i om konkurrenter og kjøpere tystet på meg.
Folk har prøvd å kjøpe cannabis av Stian på dagjobben hans. Det var en stressende periode i livet hans.
Johan føler på den samme angsten, men han håndterer yrket som hverdagslanger bedre ved kun å selge lite og diskré.
– Jeg har hatt den samme kundebasen på rundt 20 personer i flere år nå. Jeg selger cannabis til andre også, men kun hvis det går gjennom folk jeg kjenner – folk jeg stoler 100 prosent på, forklarer han.
Om folk prøver å kjøpe av Johan og Stian offentlig, spiller de uvitende.
– «Hæ? Nei! Er du dum, eller? Det er ikke meg.» Vi svarer som regel noe slikt, forklarer Johan.
Under intervjuet blir Johan oppringt på Snapchat.
– Jeg skal bare kjapt selge ett gram, sier Johan og går ut døra.
Tre minutter senere kommer han tilbake med 300 kroner i kontanter.
– Hvordan håndterer dere angsten for å bli tatt?
– Vi røyker, sier de kor.
Ikke lenger joviale med smaksprøver
Johan estimerer å ha brukt rundt 150.000 kroner på innkjøp i år. Hadde han solgt alt, uten å bruke noe selv, hadde han hatt en fortjeneste på 75.000 kroner.
I motsetning til Stian gikk Johan inn som hverdagslanger for å tjene penger. Målet var mindre summer over lang tid, med en fast og begrenset kundebase.
Før pandemien lå prisen på ett gram cannabis på 200 kroner i Bodø. I vår gikk prisen opp til 500-600 kroner grammet, da det var hasjtørke i Norge.
Prisene er fortsatt ikke helt tilbake til normalen. Johan kjøper gjerne inn en plate cannabis (100 gram) om gangen, nå med en pris på nesten 20.000 kroner. Før måtte han bare ut med 10.000-15.000 kroner.
– Jeg får likevel 100 kroner fortjeneste på hvert gram. Det er jo kjappe 10.000 kroner rett i lomma, påpeker Johan.
– Du ender vel i minus til slutt uansett, påpeker Stian.
– Ja, jo! Jeg blir jo ganske jovial med produktet. Plutselig er det fest, og jeg tar med meg 40 gram. Det er lett at man deler med andre, da, ler Johan.
Den joviale holdningen har det vært lite av i år. Tilgjengeligheten har mildt sagt vært mager.
– Året har vært noe dritt.
– Dette har ført til at kvaliteten har gått i dass. Da det var tomt, blandet folk ut det de hadde. De solgte det tørt, altså uten THC-olje, forklarer Stian.
THC er det et av virkestoffet i cannabis, hovedgrunnen til at planten har en ruseffekt.
Etterspørselen har likevel vært den samme, om ikke større. Men ifølge dealerne har tilgjengeligheten vært elendig, og produktene er blitt dyrere.
– Like før pandemien kastet nesten folk hasj etter deg, forklarer Stian.
Han viser til flere dialoger i kretsene hans på Snapchat.
På under to minutter får vi se at dealerne har stående tilbud på kokain, MDMA og ulike typer cannabis, fra andre dealere i samme krets.
Dette endret seg – og kan ha fått alvorlige følger.
Bransje i endring
Ifølge Johan og Stian er det blitt mindre tillit i den allerede kyniske bransjen.
Det har vært nok av lureri og rare hendelser i år.
Dealere er blitt lurt til å kjøpe ost og brød i sølvfolie. Syntetisk marihuana er forsøkt solgt i byen. Andre selgere har blandet ut cannabis med plastikk. Folk er blitt robbet i forsøk på å kjøpe cannabis.
Rykter om disse hendelsene sirkulerer.
Og den plutselige endringen i prisene har fått flere følger. Kilder P3.no har snakket med, mener at det er mye mer bruk av kokain i byen.
Nå er det ikke mange hundrelappene som skiller ett gram kokain fra ett gram cannabis.
Unge hasjbrukeres overgang til kokain
Kriminalsjef Knut Waldemar Solli ved Bodø politistasjon forteller til P3.no at politiet er kjent med at flere nå benytter seg av andre rusmidler enn cannabis, både i Bodø og nasjonalt.
– Politiet har informasjon om at flere benytter seg av andre typer narkotika enn hasj og cannabis nå enn for noen år siden. Men vi kan ikke slå fast utbredelsen, sier Solli.
Narkotikastatistikken for første halvår i 2020 viser at det har vært en markant nedgang i beslaglagt hasj. Tallet på hasjbeslag i Norge er mer enn halvert, mens beslag av marihuana holder seg ganske stabilt. Kripos kan derimot vise til rekordstore mengder beslaglagt amfetamin og MDMA, og kokain utgjør også stadig en større del av narkotikabeslag i Norge.
For politiet er det viktig å poengtere at de aller fleste ungdommer fremdeles avstår fra å bruke narkotika.
Ifølge SSB-statistikken for cannabis-brukere i 2019 har 14 prosent av ungdommer mellom 16 og 24 år benyttet seg av cannabis de siste 12 månedene – 28 prosent har brukt det minst én gang i livet så langt.
I forbindelse skjerpede grensekontroller i år er politiet godt kjent med at tilgangen til blant annet cannabis og hasj ble dårligere.
– Ut ifra den informasjonen vi har, antar vi at det samtidig ble økt tilgang til andre stoffer, forklarer Solli.
Ser ikke at dealing trender
For å få en oversikt over omfanget av ungdom som selger cannabis i byen tok vi kontakt med Randi Helen Albertsen fra Utekontakten i Bodø.
Utekontakten har en stor kontaktflate blant unge mennesker i byen, men kjenner ikke til at store mengder cannabis blir kjøpt og solgt i unge vennegrupper.
– Det betyr ikke at vi utelukker fenomenet, men ungdom er svært opptatte av ikke å bli oppfattet som tyster, eller snitch, som man sier i 2020, forklarer Albertsen.
Ungdata-statistikken fra 2019 viste at den prosentvise andelen av ungdomsskoleelever som røyker cannabis i Bodø er dobbelt så stor som landsgjennomsnittet. Fire prosent av ungdomsskoleelevene hadde røyket cannabis i løpet av året.
Samordningen av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) forklarer at kommunen har fått signaler om at at narkotiske stoffer er lett tilgjengelig for ungdom.
– Det er for tidlig å si om dette er en trend. Samme undersøkelse viser at ungdommer på videregående ligger på samme nivå som landssnittet. Dette følger vi opp i kommende undersøkelser, forklarer SLT-koordinator Torild Eriksen Nordland.
Føler seg stigmatiserte som selgere
Vi spurte Stian og Johan hvorfor de valgte å stille til intervju.
På vei til kjøkkenet for å lage en ny kanne kaffe, tuller Johan, og svarer:
– Er ikke mye annet å gjøre om dagen.
Stian sitter derimot med noe annet på hjertet.
Han ønsker å fjerne stigmaet rundt bruken av hasj og marihuana.
Gjennom medier og med politiets oppmerksomhet føler han at cannabis har fått et mye verre rykte enn det fortjener, og han ønsker at folk får litt innsikt i livet til hverdagslangerne.
– Vi blir fremstilt som «voldelige og farlige gærninger», men det er faktisk et skille her. Vi driver ikke gjengkriminalitet. Vi selger med forbehold om at det er trygt, forklarer Stian og fortsetter:
– Når samfunnet er som normalt, kan vi selge til hverandre med trygghet. Det har aldri vært snakk om å være narkobaroner. Likevel blir vi mye mer fokusert på enn folk som selger narkotika med tyngde.
Politiet kjenner seg på ingen måte igjen i disse påstandene.
– Vi har ikke søkelyset rettet mer mot bruk og salg av cannabis fremfor andre narkotiske stoffer, sier Solli.
Ostepop hjemme eller trøbbel på byen?
På besøk i Bodø kom vi også i kontakt med en annen mann i 20-årene.
Etter en hard oppvekst i byens narkomiljø ville han stille til intervju for å forklare dealernes side av saken.
På CV-en kan han vise til over ti år i miljøet, og han har kontakt med de største distributørene av narkotika i Bodø.
I frykt for å bli identifisert er han også anonymisert, og vi velger å kalle ham «Oskar».
Oskar mener også at det er på høy tid at bruk av cannabis blir regnet som normalt.
Han mener svaret er veldig enkelt.
– Vil du heller ha noen som tar seg en joint, «muncher» ostepop og «binger» en serie hjemme, eller folk som drikker seg fulle og er ute etter å lage trøbbel på byen? spør han og fortsetter:
– Gjett hvem av disse som får razzia med politihunder på døra og blir straffeforfulgt?
Nye konkurrenter på banen
Johan, Oskar og Stian mener at det er kommet flere hasj-selgere på banen etter at prisene gikk opp.
På lik linje med Stian for fem år siden har flere valgt å kjøpe mer enn til eget forbruk.
Med tanke på at prisene for ett gram cannabis var 500 kroner i sommer, mener Oskar at det ikke er særlig rart.
– Mange gjør det nok bare én gang. De kjøper en plate og selger det de ikke skal bruke selv. For faste røykere blir det jo nærmest nødvendig med tanke på prisene, forklarer Oskar.
For kriminalsjefen er ikke dette et ukjent fenomen.
– At brukere av narkotika også selger narkotika for å finansiere sitt eget forbruk, er ikke nytt. Enkelte av disse selger narkotika én eller noen få ganger, mens andre forsøker å etablere seg som selgere, sier Solli.
Oskar påpeker at dette ikke bare er ille.
– At flere konkurrenter nå er på banen, er i det minste et steg i riktig retning for at prisene går ned igjen, sier han.
LES MER:
