Hjelvik – «Helgrinda»
Etter sin noe sjokkerende exit fra Kvelertak i 2018, står Erlend Hjelviks nyeste prosjekt på trappene til å slippe debutalbumet. «Helgrinda» er andre singel fra albumet «Welcome to Hel» som kommer i november, og passer perfekt for de dagene du bare vil løpe rundt i skogen i ekte Immortal-stil.
Her er det beintøff og knallhard dommedagsstemning i vaskeekte vikingstil, med ekstremt gode og billedlig tekst tatt rett ut av Snorre-sagaen. «Helgrinda» er nok ikke for den sarte popelskersjelen, men er en fin ledsager inn i den bekmørke høsten. Ses i skogen!
Kristina Bye, journalist
Astrid S – «Leave it beautiful»
Anmeldere landet rundt trillet ivrig terning forrige uke da Norges popkomet Astrid S omsider slapp sitt etterlengtede album. Fra før av har singlene «Marilyn Monroe», «It’s okay if you forget me» og «Dance dance dance» gått sin seiersgang på radio, men tittelsporet skal absolutt ikke overses. Her får du servert en dæsj av deilig 90-tallslignende synth, og et lekent lydbilde som går igjen i hele albumet.
«Leave it beautiful» er rett og slett en frisk poplåt som samtidig viser hvor solid vokalist Astrid S er. «So I let you go / so we can keep eachother on a pedestal» er en fin tekstlinje, både til ekskjærester og anmeldere som mener artisten ofte kan bli ensformig.
Kristina Bye, journalist
Murmur – «For you baby»
Sunniva Mellbye fra Gjøvik spiller blant annet i livebandet til Sassy 009, men Murmur er hennes electropop-soloprosjekt.
Den ferske singelen «For you baby» starter deilig langsomt og cinematisk, i et vagt asiatiskinspirert åttitallslandskap som minner den greske elektronika-pioneren Vangelis’ filmmusikk til Blade Runner, eller David Bowies lefling med japanskinspirerte instrumentalsynthspor fra samme tid. Så kicker derimot en kjappere trommemaskin inn, sammen med en slørete, fet og Grimes-aktig vokal. En snodig, annerledes og rå låt, som blir bare bedre for hver snurr.
Eskil Olaf Vestre, journalist
Alaien – «Ett skritt»
Med sonarlyder og vennlig synthdriv sklir Alaien tilbake på musikkscenen – fem år (!) etter singelslippene «Bli min dude» og «Kald som is».
Det jeg liker best med «Ett skritt» er at den er forfriskende frigjort fra trender eller noe lignende, egentlig. Comeback-låten er en kjølig, men inviterende poprap-perle som gir deg lyst til å gi faen, som artisten selv forfekter i sporet.
Ali Soufi-Grimsrud, journalist
Eirik Aas – «Nero»
«Ingenting er farligere enn en mann med en plan» synger Eirik Aas. Bergenseren, mest kjent som rapper i Hester V75, har som musiker åpenbart lagt sin plan og viser med «Nero» hvorfor han bør få din fulle oppmerksomhet.
Til forskjell fra mye annen rap anno 2020 mestrer Aas balansekunsten det er å ta opp større strukturelle problemer uten å høres pompøs ut. I dette tilfellet det evige statusjaget og jakten på det man tror er lykke. Det detaljrike lydbildet fanger deg i et angstfylt landskap fylt at klaustrofobiske trommebeats, fengende melodier og gjenkjennelig problematikk. Musikk som får deg til å tenke.
Bendik Hansen, journalist
Lindstrøm, Prins Thomas – «Martin 5000»
Et elektronisk lyspunkt midt i det verste pandemikjøret. Om du de siste tiårene bare så vidt har duppet tåa nedi norsk elektronisk musikk, har du mest sannsynlig skubbet borti både Lindstrøm og Prins Thomas.
«Martin 5000» er i duoens og enkeltartistenes kjente stil et lappeteppe av luftige synther og programmerte trommebeats. Inspirasjonene er tydelige. Fra disco, til store filmatiske landskap og videre til band som franske Air. Selv om «Martin 5000» lett gir assosiasjoner til tospannets tidligere utgivelser, låter det friskt og fremstår som så mye mer enn en blass drøm om 80-tallet og dets synthesizerfetisj.
Bendik Hansen, journalist
Matoma + Emma Steinbakken – «Wow»
Saftig dansbar produksjon fra Matoma? Eller Emma Steinbakkens store følsomme stemme? Ja, takk begge deler! «Wow» byr på det beste fra to verdener når to av Norges råeste musikere flørter med musikkstiler og egne uttrykk i en låt om avstandsforhold. Matoma utdyper til P3morgen at teksten begynte som en beskrivelse av det å være mye borte fra kjæresten, men endte som en låt om avstandsforholdet til musikken, nå med lite konsertspilling i koronatider.
Produksjonen er proft bygd opp lag på lag og holder igjen før den blir svimlende energisk og forløsende på refrengene. Emma Steinbakken viser at hun har internasjonalt potensiale i stemmen gjennom rå kraft og en musikalsk tilbakelenthet, samtidig som hun bevarer sårhetene, det unge og lekne. Wow, for en låt!
Du hører “Wow” som Ukas låt på NRK P3.