– Mafiaen er deg selv med negativt fortegn. Derfor frykter, hater og elsker vi mafiaen, sier Ole Martin Kristiansen, forfatteren av Norsk Mafia: Organisert kriminalitet i Norge.
Test deg selv: Hvilken mafiaboss er du?
Til tross for den mørke, brutale og hensynsløse virksomheten som forbindes med mafiakulturen, så stopper ikke det oss fra å fascineres av den. Eller kanskje det nettopp begrunner vår fascinasjon?
Les også: Stem på din favorittskurk
Mafiaidoler i film og musikk
På tross av drap, narkotikamisbruk og masse vold dyrker vi mafiaidoler i tv-serier, på film og i musikk. For det er ingen tvil om at vi elsker mafiatematikk i populærkulturen. Bare se på følgende forhold:
1. Gudfaren er regnet som en av tidenes beste filmer. Filmen tar for seg den italiensk-ættede mafiafamilien Corleone.
2. The Sopranos er en av historiens mest suksessfulle tv-serier, både kritikermessig, kommersielt og prisvinnende. Handlingen kretser rundt mafiaboss Tony Soprano og hans familie i New Jersey.
3. Gangsterrap har utviklet seg til å bli en av verdens mest populære musikksjangre. Tematisk tar denne undersjangeren av hiphop for seg kriminalitet og vold, ofte selvopplevd.
«Scarface», filmkarakter, men også kallenavnet til Chicago-mafioso Al Capone, nevnes ofte i raptekster. Og et av de nyeste eksemplene på kjærlighetsforholdet mellom rap og mafia er fra den siste platen til Rick Ross, Teflon Don. Som forøvrig også er kallenavnet til mafiaboss John Gotti.
Hør Rick Ross sin hyllest til mafiagangster og plateselskapsjef Big Meech i låten «B.M.F»:
Les også: Lydverket bryter ned historien om «B.M.F», hør de norske versjonene
Så hvordan kan vi elske dette som egentlig er menneskehetens mørkeste subkultur?
Les også: Hva er hva i mafia?
– Fordi mafiaen er ekte
– Disse folkene melder seg ut av den flatpakka IKEA-livsstilen og lever livet som i Fight Club, på en måte. De skaper seg sitt eget samfunn, lever hardt og dør ofte unge. Det fascinerer fordi vi vet at denne muligheten og dette livet faktisk er tilgjengelig for oss, vi har bare stort sett valgt å takke nei til det.
Ole Martin Kristiansen har studert mafiafenomenet i norsk perspektiv i mange år, og det som startet som en roman ble etter mye research til en fagbok i stedet, Norsk Mafia: Organisert kriminalitet i Norge.
– Når jeg snakker om mafia, er det altså organisert kriminalitet, og ikke Don Corleone jeg snakker om. Jeg kjenner ingen dresskledte italienere som lever i New York på 50-tallet, som er den assosiasjonen mange gjør til ordet mafia. Jeg har imidlertid blitt kjent med en del rørslige karer som gjerne går i skinnvest og kjører motorsykkel, og de regnes i alle fall som mafia av politiet og media. Jeg bor dessuten i en ganske gangstertett bydel, Alna i Oslo, hvor det forekommer at folk blir skutt i hodet mer eller mindre i nabolaget, så det har gitt en viss nærhet til og interesse for temaet.
Les også: Bor du i Norges tøffeste hood?
Kristiansen trekker frem virkelighetsaspektet som den fremste begrunnelsen for at mafiakultur er så interessant for oss.
– Det er ikke mulig å virkeliggjøre en fantasi om å bli vampyr eller sjørøver eller cowboy. Men moderne gangster, det kunne du faktisk ha blitt. Mafiaen er ekte.
Den karismatiske gangsteren
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, Audun Engelstad, har lang erfaring med film- og fjernsynsvitenskap og en spesiell interesse for krimfilm. Han mener vår fascinasjon for mafiaen i populærkulturen først og fremst har med den karismatiske mafiagangsteren å gjøre.
– Han gir oss anledning til å heie på en skurk. Det er en skurkeskikkelse med noen forsonende trekk, en spesiell omsorg for en søster eller annen nær familie, eller andre mellommenneskelige egenskaper.
Engelstad mener også den sosiale oppdriftsfortellingen gjør at vi sympatiserer med han.
– Helt siden de første filmene på 1930-tallet, representerte mafiagangsteren en som kommer fra ingenting og blir noe stort. Arbeiderklassebarn som gjennom det kriminelle løpet blir kongen av nattklubben. Han klarer det vi alle drømmer om, sier Engelstad.
Hvor realistisk er mafiakulturen fremstilt i populærkulturen, tror du?
– Litt avhengig av hvilke filmer du går til tror jeg. Mafiabrødre, Donnie Brasco og American Gangster for eksempel, er basert på selvbiografier, så de bestreber seg på en form for realisme. Her fremstilles gangsterne som hverdagslige mennesker, de er ikke høyt på strå figurer som kommer ut av nattklubber med gullringer på fingrene og fjorten damer på slep.
Se traileren til American Gangster:
Mafiaparagrafen i Norge
Selv om fenomenet er best kjent fra opprinnelseslandet Italia og etterhvert New York, så er ikke dette de eneste områdene som har organisert kriminalitet. De siste årene har vi sett flere saker i det norske rettssystemet hvor den såkalte «mafiaparagrafen» har vært involvert.
Sist ute er Gullborgen-saken hvor fem menn står tiltalt for norgeshistoriens største gulltyveri. Og for noen uker siden prøvde påtalemyndighetene å bruke mafiaparagrafen på Norges antatte Hells Angels-leder, Leif Kristiansen.
Advokat Johnny Veum er forsvarer i Gullborgen-saken, og var også advokaten til Johnny Thendrup i den mye omtalte, og også filmatiserte, NOKAS-saken. Han mener det ikke kan settes likhetstegn mellom mafiakultur og bruk av mafiaparagrafen, og at paragrafen generelt blir brukt altfor mye.
– Når den kom så sa politikerne at den kun skulle brukes i de aller mest alvorlige tilfellene. Sånn type NOKAS, veldig alvorlige ting. Men påtalemyndighetene og politiet bruker den i mye større utstrekning. Det var ikke helt sånn det var ment, sier Veum.
Mafiaparagrafen er for øvrig Straffelovens §60a, en bestemmelse som øker straffenivået til det dobbelte for gjerninger begått av organiserte kriminelle.
Les mer om mafiaparagrafen her.
Veum har altså erfaring med det norsk rettsvesen kaller mafiavirksomhet, men han mener det er langt fra det vi ser i populærkulturen.
– Den mafiakulturen du ser på film og i tv har vi ikke sett mye av i Norge.
Hvordan er det å jobbe med slike saker i forhold til andre?
– Det er som regel større saker både i volum og ved at det tar lengre tid. Dessuten er som regel avlytting brukt. Det kan være tilfeller hvor politiet har avlyttet 40.000 samtaler og plukker ut 100 som de presenterer i retten. Da må vi som forsvarsadvokater gå igjennom alt sammen og får da kanskje frem et annet bilde. Så sakene er veldig tidkrevende, sier Veum.
Mafiavirkelighet vs. mafiafiksjon
Det kan trekkes flere paralleller mellom virkelighetens mafiavirksomhet og fiksjonens eller populærkulturens versjon av det.
I tv-serien The Wire, for eksempel, gjenspeiles Veums erfaring med politiets metode for å bekjempe organisert kriminalitet, nemlig avlytting. Det er jo også det seriens tittel spiller på.
Forbindelsen til virkeligheten underbygges også av at en av serieskaperne, Ed Burns, har jobbet som politimann i Baltimore, byen serien utspiller seg i.
Les også: Anmeldelse av The Wire
Som Audun Engelstad nevner, så er det flere av mafiafilmene som er basert på virkelige historier. Blant annet er hovedrollen i Mafiabrødre, Henry Hill, inspirert av den virkelige Henry Hill og hans liv i New York-mafiaen. Karakteren Tony Soprano er basert på livet til mafiagangsteren Vincent «Vinny Ocean» Palermo, tidligere capo i New Jersey-familien DeCavalcante. Narkobaron Frank Lucas er udødeliggjort på film, i tillegg til vår egen David Toska selvfølgelig. For å nevne noen.
HVA ER DIN FAVORITT MAFIAFILM/-TV-SERIE? DEL I KOMMENTARFELTET.
Men Engelstad mener også at det kan fungere omvendt, at den ekte mafiaen påvirkes av fiksjonen.
– Mafiakulturen speiler seg i populærkulturen og virkeligheten vil etterlikne filmen. Det ser vi også i Sopranos da figurene der prøver å være som i Gudfaren. Det er historien de ikke har, men som de griper etter allikevel.
Et eksempel på dette finner vi også i NOKAS-saken. Ranet skal nemlig ha vært inspirert av filmen Heat.
Hør også: Politi og kjeltring snakker om Heat i Trygdekontoret
Motorsykkelklubber som mafia?
Hells Angels har beskrevet seg selv som en såkalt 1%-klubb – en beskrivelse som brukes på motorsykkelklubber som er lovløse, i motsetning til 99% av klubbene som er lovlydige. Steget opp til mafiaorganisasjon er allikevel stort, og det strides fortsatt om motorsykkelklubber faller inn under dette begrepet.
Les også: Brennpunkts avsløringer om Hells Angels
Men populærkulturen har tatt tak i motorsykkelklubbene allikevel. Hells Angels skal nemlig ha inspirert den amerikanske tv-serien Sons of Anarchy, som handler om en motorsykkeklubb basert i den lille, fiktive byen Charming. Koblingen mellom den ekte og den fiktive motorsykkelklubben underbygges videre av at Ralph «Sonny» Barger, grunnleggeren av Hells Angels sin avdeling i Oakland, har en gjesteopptreden i en av seriens episoder.
Les også: Anmeldelse av Sons of Anarchy
I serien er våpensmugling favorittkriminaliteten, de har den lokale sheriffen i lomma og klubben styres av en indre justis.
Blir vi aldri lei?
Mafiatematikken fortsetter å dominere mye av populærkulturen. HBO sin nye storsatsning Boardwalk Empire tar for seg mafiaen som styrte spritsmuglingen under forbudstiden i USA på 1920-tallet, og vi får blant annet se hvordan Al Capone opererte som mafioso i Chicago.
Les også: Anmeldelse av Boardwalk Empire
Nevnte Sons of Anarchy starter ny sesong til høsten, NRK er i gang med innspillingen av sin egen mafiaflørtende serie, Lillyhammer, med tidligere Sopranos-mafioso Little Steven i hovedrollen, og for en ukes tid siden ble det kjent at det kommer en ny Gudfaren-roman selv om forfatteren er død.
Det er altså ikke duket for en avslutning på kjærlighetsforholdet mellom mafiaen og populærkulturen helt ennå.
Hva er hva i mafia
Tilslutt, en liten oversikt over noen av mafiabegrepene:
Mafia: Forbryterorganisasjon av siciliansk opprinnelse. Brukt om kriminelle organisasjoner eller syndikater med semi-formell hierarkisk struktur og klare indre normer, som tar i bruk vold for å opprettholde kontroll over et bestemt territorium og drive illegale virksomheter. Kaller seg ofte en familie.
Organisert kriminalitet: Kjennetegnes typisk av følgende særtrekk: kriminaliteten utøves av flere i forening, virksomheten er ofte hierarkisk organisert med klare kommandolinjer, forbindelsen mellom bakmenn og ytre ledd hvor kriminaliteten begås er skjult, en del av organisasjonen kan drive lovlig virksomhet hvor utbyttet kan hvitvaskes. Det er ofte snakk om alvorlig kriminalitet som gir betydelig økonomisk utbytte (for eksempel narkotika, omfattende vinningskriminalitet, spill, våpenhandel, menneskesmugling og menneskehandel).
Cosa nostra: Italiensk betegnelse på mafiaen. Direkte oversatt betyr det vår sak på norsk.
Boss: Familiens overhode, leder av klanen. Også kjent som don. Får som regel en andel av alle inntektene gruppen opparbeider seg.
Underboss: Nestkommanderende i familien. Tradisjonelt er det underbossen som tar seg av familiens daglige aktiviteter.
Consigliere: Bossens nærmeste rådgiver. En nær venn og beskytter.
Capo: Et høytstående medlem som har sin egen «hær» med soldater, et caporegime.
Omertà: Æreskoden som medlemmene av mafiafamilien må avgi. Innebærer taushetsplikt overfor utenforstående, spesielt politi og lignende autoritet.
Made man: Et av flere ord på et medlem av mafiaen som har gjennomgått et rituale og avgitt æreskoden. Andre ord er wiseguy, goodfella, mafioso og (mafia)gangster.
Og der Norge har mafiaparagrafen, så bruker USA RICO-bestemmelsen for å bekjempe organisert kriminalitet.
Kilde: Wikipedia/Store Norske Leksikon (www.snl.no).
TA QUIZEN:
Hvilken mafiaboss er du?
[quiz=8]
