Onsdag 24. august 2016 var siste dagen Ingrid Hodø så bestevenninna, Sarah, i live. Begge to satt i styret i Mental Helse Ungdom, og denne ettermiddagen var de på vei hjem fra et arrangement de hadde avholdt i Oslo. Seks dager senere ble Ingrid tatt ut av skoletimen, og sendt til helsesøster. Her fikk hun beskjeden om at Sarah har valgt å avslutte livet.

– Jeg fikk helt sjokk. Selv om jeg visste at Sarah slet, så var det en helt grusom beskjed å få.

De to gikk i samme klasse på helsefaglinja på videregående, og det var på en klassetur til Mallorca at de to ble ordentlig gode venner.

– Vi fikk samme rom, og matchet umiddelbart, forteller hun.

Det var vanskelig for Ingrid å håndtere savnet etter Sarah. Sorgen ledet henne inn i en dyp depresjon. Ingrid har i tillegg diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (se faktaboks nederst i saken) og har selv slitt med selvmordstanker i flere år, noe som gjorde det ekstra tungt.

– Og på toppen av det hele klarte jeg å brekke beinet og ble liggende på sofaen i to måneder. Jeg gjorde absolutt ingenting, og ble bare liggende og tenke på hvor kjipt jeg følte alt sammen var, forteller hun.

I april i år var Ingrid så langt nede at hun forsøkte å avslutte sitt eget liv, men valgte å tilkalle hjelp før det var for sent.

Hvert eneste år begår rundt 590 mennesker i Norge selvmord, og 5900 forsøker. Det viser de nyeste tallene for selvmord- og selvmordsforsøk fra Folkehelseinstituttet (FHI, 2015). Det betyr at det daglig er omtrent 16 nordmenn som prøver å ta sitt eget liv.

P3 sjekker ut møter Ingrid Hodø (21) fra Jessheim og Fredrik Opseth (23) fra Oslo – som begge inngår i statistikken for selvmordsforsøk. Se minidokumentaren her:

Glad for å leve

– Ting ble rett og slett for mye, så jeg følte at det ikke var noen vits i å leve lenger. Det virket helt håpløst.

Slik beskriver Ingrid tilværelsen etter bestevenninnens selvmord. I dag synes hun det er forferdelig at det gikk så langt at hun selv forsøkte å ta sitt eget liv.

– Jeg angrer veldig på at jeg gjorde som jeg gjorde. Jeg fikk se reaksjonene til familien min etterpå, og det var veldig, veldig voldsomt. Det var forferdelig for dem å vite at jeg hadde forsøkt å ta livet mitt.

Ingrid forteller at selvmordsforsøket hennes påvirket venner, familie og folk hun ikke trodde det kom til å påvirke. Noe av det hun beskriver som verst var det at hun nesten utsatte sine nærmeste for det hun selv gikk gjennom etter Sarahs bortgang.

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease Study, (som samarbeider med FHI) viser at selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant nordmenn mellom 15 og 49 år, etterfulgt av både kreft, trafikkulykker og overdoser.

Hun tror det er viktig at vi tør å snakke om selvmord og selvmordstanker. Det kan bety mye at noen rundt viser at de bryr seg, om det så bare er å spørre om hvordan det går.

– Vis at du er der for personen, dra på besøk, ta en kaffe, hva som helst. For det er så lett å glemme at man har folk rundt seg som er glad i seg når man har det tungt, og spesielt når det er på sitt tyngste.

I dag får Ingrid behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Jessheim, hvor hun får hjelp til å håndtere de vanskelige følelsene når de dukker opp.

– Selv om det går opp og ned, så er jeg i hvert fall glad for at jeg lever, avslutter hun.

Ingrid har følgende tips til deg hvis du sliter med vanskelige tanker:

Å tørre å spørre kan redde liv

Lars Mehlum, professor i psykiatri og suicidologi ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Hans beste råd er at vi må tørre å spørre hvordan folk har det.

– Vi vet at hvis noen er utsatt for selvmordsrisiko, så hjelper det å hjelpe. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du kjenner noen som sliter, spør om de har selvmordstanker og snakk sammen om det, sier Mehlum.

Det kan vel være vanskelig å spørre noen rett ut om de sliter med selvmordstanker?

– Det er mange som er redde for det, og det er ikke noe rart. Selvmord er jo ikke et hverdagslig tema for det fleste, og man kan kvie seg til å ta det opp. Noen kan også tenke at de til og med gjør det verre ved å spørre.

Ifølge Mehlum har de ingen erfaring, forskning eller studier som tyder på at det å spørre kan gjøre det verre, eller gi personen ideer som han eller hun i utgangspunktet ikke hadde. Så det kan man trygt spørre om, forsikrer han.

 Selvmord, et stort samfunnsproblem

Selvmordstallene i Norge er fortsatt altfor høye, mener Mehlum, og trekker fram at det er snakk om enorme ressurstap, ikke bare for den enkelte og for familier, men for samfunnet som helhet.

– Det er mange unge mennesker som forsøker å ta sitt eget liv, og noen av disse dør. Samtidig har vi alle menneskene rundt dem igjen; venner, familie og kollegaer, som vil bli påvirket og noen ganger merket for resten av livet.

Ifølge Mehlum er det nemlig ikke uvanlig at det oppstår komplekse sorgprosesser og dype kriser hos etterlatte ved selvmord.

– Vi vet at etterlatte ved selvmord har enda mer problemer med å komme seg helskinnet gjennom sorg, enn folk som blir etterlatt på andre måter. I enkelte tilfeller kan det oppleves så vanskelig for de etterlatte at det i sin tur kan utløse selvmordsrisiko.

Marthe ble mobbet hele barndommen

Marthe Aamodt (34) fra Vestby i Akershus har slitt hele livet, og har forsøkt å ta livet sitt flere ganger. Hun forteller om en oppvekst med dårlig råd, grov mobbing og mangel på venner.

– Jeg husker at vi dro på klassetur til Oslo, og da ropte medelever at jeg måtte gjemme meg fordi politiet arresterte slike som meg. Og med «slike» mente de horer, forteller hun.

Dette var helt dagligdags, ifølge Marthe, og det tærte på. Med årene har hun utviklet en kronisk depresjon, i tillegg til at hun har fått diagnostisert ADHD, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, unnvikende personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse (se faktaboks nederst i saken).

– På toppen av det hele så har jeg jo generell angst. Jeg hadde skikkelig angst før vi møtte hverandre nå, for eksempel.

Hvorfor det?

– Nei… altså, det bare ligger der og ulmer. Sånn er det alltid, men jeg har heldigvis fått medisiner som demper den heftigste angsten. Det er i de tilfellene jeg kan havne skikkelig langt nede og begynne å tenke på om det egentlig er vits å leve lenger.

Nå bor Marthe hjemme hos mora si i Vestby. Det er en stor trygghet for henne, fordi hun vet at mora kjenner til faresignalene, og skjønner når hun har det vanskelig.

– Jeg hadde for eksempel kjærlighetssorg, og drakk et stort glass med rødvinsgløgg på en tirsdag. Det pleier jeg ikke å gjøre ellers, så varsellampene til mamma begynte å blinke. Da tok vi en prat.

Hun forteller at de eneste som spør henne rett ut om tenker på ta sitt eget liv, er søstrene. Hun er enig med professor Lars Mehlum om at vi må tørre å spørre – selv om det kan oppleves vanskelig.

– Mamma er for eksempel litt mer vag når hun spør. Hun kunne med fordel ha vært mer direkte, og spurt meg rett ut om jeg faktisk vurderer å ta mitt eget liv. Det tror jeg er viktig.

Kjenner du noen som sliter? Her er Marthe sine råd:

– Folk vil jo egentlig ikke dø

– Jeg vil jo egentlig bare at folk rundt meg skal skjønne at jeg trenger hjelp, sier Marthe.

Hun forteller at hun synes det kan være vanskelig å spørre venner og familie om hjelp, fordi at hun er redd for å være et problem. Samtidig vet hun at det er nettopp denne hjelpen hun trenger.

– Derfor gjør det ingenting om folk er pågående, at de spør meg og ikke gir seg. Det er bedre at de spør en gang for mye, enn noen ganger for lite.

Lars Mehlum mener at det er problematisk at folk som sliter med selvmordstanker synes det er vanskelig å søke hjelp. Derfor blir det desto viktigere at man er oppmerksom på om en person plutselig endrer seg, trekker seg tilbake sosialt, virker nedstemt eller ser ut til å ha lite energi.

– Det er ofte lettere for folk som kjenner dem å se disse endringene, og da er det viktig å kjenne til disse faresignalene slik at man kan hjelpe dem, og hjelpe dem med å få den hjelpen de trenger, sier han, og legger til:

– For folk vil jo egentlig ikke dø, de vil jo bare ikke ha det så ille som de har det.

Her får du hjelp

• Ved akutt selvmordsfare: ring 113
• Kors på halsen er et hjelpetilbud fra Røde Kors for alle under 18 år. Du kan ringe gratis 80033321, chatte eller skrive til en voksen. www.korspahalsen.no
• Kirkens SOS: telefon 22400040 og SOS chat. www.kirkens-sos.no
• Mental Helse: telefon 116123 og www.sidetmedord.no

Har du mistet noen?

• Leve, landsforeningen for etterlatte ved selvmord. www.leve.no

Kjenner du noen med selvmordstanker?

Her er råd frå Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

Fakta

(Store medisinske leksikon, adhd.oslo.no)