Divaene er døde

Finnes det potensielle diva-arvtakere, eller er det bare nykkene igjen?

I løpet av en knapp uke forsvant både «Hollywoods siste diva», Elizabeth Taylor, og «Norges eneste diva», Wenche Foss. Nå sitter vi igjen med skuespillere, artister, sangerinner og kunstnere som har divanykker og divaegenskaper, men finnes det ingen med virkelig divapotensial?

STEM: Hvem har Norges største divapotensial? (nederst i artikkelen)

Like etter at den triste nyheten om Wenche Foss ble kjent på mandag, forsikret Ida Maria oss om at Norge fortsatt har divaer. Eller, hun erklærte i alle fall sin egen divadom på twitter:

Men kan Ida Maria være Norges nye diva? Er hun gammel nok? Talentfull nok? Drikker hun nok champagne til frokost?

LES: Ida Maria knuste trofé

Før vi roter rundt etter svaret på hvem som har divapotensial, så bør vi rydde litt opp i divabegrepet.

– Ordet «diva» betyr egentlig guddommelig, altså en guddommelig kvinne, sier doktorgradsstipendiat i musikkvitenskap, Hedda Høgåsen-Hallesby.

Hun jobber med et forskningsprosjekt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning som blant annet tar opp divarollen i opera. Og hun hjelper oss gjerne med en aldri så liten historietime:

– Man tenker nok først og fremst på katolikkenes førstedame, eller Prima Donna, nemlig jomfru Maria. Men de betydningene ordet har i dag stammer nok fra operaverdenen, der de kvinnelige sangerne har vært de store heltene.

Doktorstipendiat Hedda Høgåsen-Hallesby. (Foto: www.stk.uio.no)
Doktorstipendiat Hedda Høgåsen-Hallesby. (Foto: www.stk.uio.no)

Det finnes neppe noen nøyaktig vitenskap rundt hva som ligger i begrepet «diva», men Høgåsen-Hallesby mener et viktig kjennetegn tradisjonelt sett er at opptredenen divaen gjør – enten det er i opera, film eller på en scene – flettes sammen med personen. Rollen preger måten vi oppfatter personligheten deres på.

– Dette kan være noe divaen velger selv, men medier og markedsføring spiller også en viktig rolle. Det er jo her divaen først og fremst iscenesettes som diva: omgitt av glitter, glamour, beundrere – som grasiøs, dyktig og kravstor, sier hun.

Popkultur-kommentator og MGP-general, Per Sundnes, mener kravstorheten hos divaen har bakgrunn i måten vi omtaler og oppfatter kvinner og menn forskjellig.

– Å være diva betyr å ha en lang og omfattende karriere med suksess. Da stiller en krav, og kvinner blir – i motsetning til menn – kravstore . Menn blir ambisiøse.

Per Sundnes. (Foto: Jan Alsaker/NRK)
Per Sundnes. (Foto: Jan Alsaker/NRK)

Sundnes legger også til noe han mener er en viktig del av divaens egenskaper:

– Hovedkriteriet for å være en diva er at det skal være en dose med motgang enten i form av sykdom, død eller misbruk.

Og dette er en av grunnene til at han mener vi ikke har noen divaer i Norge i dag.

– Norske damer er relativt sunne og topptrente så jeg ser ingen som passer.

Dyster divafremtid

De siste dagene er det flere som har forsøkt å definere divaen. Teaterinstruktør Niels Petter Solberg sa til Vårt Land at typiske divakjennetegn er brutte ekteskap, glamour og oppmerksomhet. VGs film- og divaekspert, Jon Selås, presenterte divakriterier som timing, å være den aller beste, ha full kontroll på karriere og privatliv, være nøye og aldri la seg fange, i en artikkel nylig.

Her beskriver han også hvorfor Wenche Foss var vår siste og eneste diva, og maler et mørkt bilde av Norges videre divapotensial. Begrunnelsen ligger i samfunns- og medieutviklingen:

«Å være diva er nemlig egentlig det stikk motsatte av å være kjendis, slik vi i dag kjenner begrepet. Kjendisstatus fordrer, som bekjent, ikke stort annet enn en rask realitystriptease på TV, før de raskt forgjengelige 15 minutter berømmelse inntrer i en medievirkelighet som i ikke uvesentlig grad vegeterer på en endeløs rekke av denne type oppsiktsvekkende uvesentlig, sosialt sukkerspinn», skriver Selås.

At reality står i veien for divakulturen, er også noe doktorstipendiat Høgåsen-Hallesby påpeker, men på en litt annen måte. Hun ser det i sammenheng med påstanden om at Norge generelt er dårligere på divaer enn andre land.

– Jeg tror vi i Norge er veldig opptatt av det autentiske. Det å «være seg selv» er et sterkt ideal og vi liker også at sangere og andre kjendiser skal «være seg selv» overfor oss. Vi vil bli med dem på hytta med Se & Hør og tro at vi får et innblikk bak maska, høre dem snakke om sitt «egentlige» liv på Skavlan og late som om kameraene og mikrofonene ikke er der og at de snakker ærlig rett til oss.

Og derfor mener Høgåsen-Hallesby at en diva gjerne er det motsatte av det nordmenn ser på som en ideell kjendis, om det er en sanger eller filmstjerne:

-Det iscenesatte ligger smurt i tykke lag utenpå måten divaen fremtrer – det er som om hun spiller hele tiden. Eller han – divabegrepet trenger ikke begrenses til kvinner.

Negativt stempel

Betegnelsen «diva» har også mange negative konnotasjoner i dag, og er i noen sammenhenger på kanten til skjellsord. Vi snakker for eksempel om divanykker hos folk som er bortskjemte eller stiller urimelig høye krav.

– Kravstor og bortskjemt blir lett avfeid som divanykker, men det er ikke nok til å leve opp til betegnelsen diva, sier Sundnes.

LES: Artistenes unnskyldninger for å avlyse konserter.

Men selv om ordet kan ha negativ ettersmak, så finnes det noen som ikke er redde for å sette divastempelet på seg selv. Gry Jannicke «Svake Menneske» Jarlum, for eksempel, byttet i sin tid navn til J-Diva og laget låten «The Motherfucking Diva Queen»:

Potensielle divaer

På tross av Norges dårlige divarykte og ellers dystre divafremtid: la oss nå se på hva vi har å jobbe med her hjemme.

I 2003 arrangerte VG en «diva-cup» hvor et dommerpanel skulle koke 16 divaer ned til den ultimate diva. Det stod mellom Gørild Mauseth, Dorthe Skappel, Mia Gundersen, Herbjørg Wassmo, Wenche Foss, Herborg Kråkevik, Kjersti Holmen, Gry Jannicke Jarlum, Åse Klevland, Sissel Kyrkjebø, Vibeke Løkkeberg, Marit Christensen, Mona Høiness, Helene Sommer, Anne-Kat. Hærland og Terje Schrøder.

Vinneren ble Åse Klevland.

I 2007 gikk det et program på NRK hvor publikum kunne stemme på «Norges største diva». Den gang var disse nominert: Dorthe Skappel, Lise Fjeldstad, Mona Grudt, Sossen Krogh, Vendela Kirsebom Thommessen, Aylar Lie, Anne Grosvold, Wenche Foss, Anne-Kat. Hærland, Åse Klevland, Celina Midelfart, Herborg Kråkevik, Liv Ullmann, Mia Gundersen og Ane Dahl Torp.

Da vant Wenche Foss.

Men hvor er de unge?

Felles for begge kåringene er en svak andel nominerte under 30 år. Og de som var det da er det ikke nå lenger. Men finnes det allikevel noen unge talenter i Norge med divapotensial?

– Neppe. Jeg tror oljen og janteloven gjør at vi ikke trenger disse verken i film eller musikk, sier Per Sundnes.

Han mener allikevel at det finnes unge divaer – vi må bare titte over dammen.

– I dag starter artister på bleiestadiet og Britney er definitivt en diva.

LES: Britney i Bandens Hall of Fame

I konsertserien VH1 Divas har det også vært en god del unge fjes de siste årene, for eksempel har både Katy Perry, Adele og Nicki Minaj opptrådt under banneret «VH1 Diva».

LES: Divaene er tilbake..eller?

Det spirer og gror med popdivaer og souldivaer i utlandet, altså, men det er ikke sikkert alle er enige med Sundnes i at det ser fullstendig mørkt ut i Norge.

Vi har satt sammen et begrenset knippe unge norske popstjerner som kanskje kan tenkes å ha divapotensial. I alle fall hvis de begynner å tenke på sin divafremtid allerede nå, i ung alder, slik at de kanskje kan oppnå divastatus før eller siden.

Nå er det opp til deg:

Hvem mangler på listen? Fortell oss i kommentarfeltet!

Og oppgi gjerne hvilke kriterier du dømmer divaer etter.