Hip-håpet

R ohat Ciftci (15) fra Haugenstua i Groruddalen er et lovende raptalent som i løpet av våren skal delta i Ungdommens kulturmønstring og gi ut sin første EP.

Rohat bruker så å si all sin fritid på musikk, og har til og med studio på rommet sitt.

– Jeg drømmer om å leve av musikken min, det er det jeg vil mest. Å kunne fylle Oslo spektrum.

15-åringen har i dag en lovende fremtid, men spoler vi tiden tre år tilbake så livet ganske annerledes ut: Rohat og kompisene tagget og bedrev hærverk. Og han ble tatt for stjeling.

Men så møtte han Jonathan Castro, en fyr som skulle vise seg å bli mye mer enn bare en hiphop-mentor. Jonathan ble en storebror.

– Det var vendepunktet.

Hør dokumentaren

– Vi tenker langt og sikter høyt. Vi drømmer ikke bare om ting, men vi utfører ting.

(Jonathan Castro)


Rohats reise

Rohat Ciftci (15) har gått fra å stjele sjampoflasker til å være en av de mest lovende unge raptalentene i Oslo. Takket være en ungdomsarbeider.

– Det starta med at vi dro hit for å skate. En kompis og jeg skata mye, og etter hvert så vi at det ble rulla hasj på dekket og folk røyka.

Rohat har tatt oss med på en rundtur på Haugenstua i Groruddalen. Første stopp er skateparken, stedet hvor ting begynte å gå galt da han var 12 år.

– Vi ble ikke tilbudt hasj, men begynte å røyke og snuse. Etter hvert gikk det over til stjeling og så videre. Jeg var en ganske nysgjerrig kid og ville prøve ut alt, sier han.

Vi beveger oss videre, og 15-åringen peker etter hvert på et skur under billigbutikken Europris. Vinduene er spikret igjen og døra er godt sikret. Vi titter inn og ser rester etter sprayflasker. Grafitti pryder veggene. Her pleide Rohat å henge sammen med den gamle vennegjengen. Nå er både vennene og hobbyene byttet ut.

– Der borte pleide vi å finne på mye rart. Vi pleide å tagge, ødelegge ventilasjonssystemet og finne på masse annet tull som jeg angrer på i dag.

– Hvordan kom dere på å ødelegge ventilasjonssystemet?

– Det var et øyeblikk vi syns det lagde for mye lyd, så vi satte en av spraykannene oppi. Det funket ikke særlig bra. Kanna sprakk og vi ble oppdaget.

Stjal sjampo på Europris

To episoder gjorde at Rohat ønsket å forandre livsstilen sin. Han ønsker kun å fortelle om den ene, som fant sted på nettopp Europris.

– Vi pleide å finne på mye tull her på Europris. Jeg husker spesielt en episode som hendte da jeg var i 12-årsalderen. Vi var en gjeng venner fra blokka som hadde tatt turen for å stjele litt godteri siden vi hadde godtedag på skolen dagen etter. Det var i en periode jeg stjal ganske ofte, sier han.

Rohat og vennene stjal godteri og sjampo fra butikken, men én i gjengen ble tatt.

– Jeg syntes synd på han, fikk dårlig samvittighet og gikk tilbake. Da forsto de som jobbet der at jeg også hadde vært med på det. De ringte mamma og ga beskjed. Det ble en ganske streng straff. Jeg ble fratatt all elektronikk og fikk beskjed om at jeg måtte holde meg hjemme i to måneder.

– Var det verst å bli tatt eller at moren din ble sur?

– At mamma ble sur, for hennes tillit til meg sank veldig mye.

Spilte på juleballet

En musikkopptreden av rapperen Jonathan «Boss» Castro (29) skulle være startskuddet på forandringene i Rohats liv.

– Etter at Jonathan opptrådte på juleballet vårt ble jeg mer interessert i rapgruppa hans Breaknecks og selskapet Break Records. Jeg hadde hørt at han drev Hiphop101 på Rommen Scene og bestemte meg for å stikke innom sammen med en kompis for å spille inn litt musikk, sier han.

Hiphop101 er et fritidstilbud som ble startet på Rommen Scene i 2011 av Jonathan Castro. Gjennom tilbudet får ungdom muligheten til å uttrykke seg kreativt, og Castro hjelper ungdommene i å skrive tekster og spille inn raplåter.

«5 elementer» på Rommen scene, 28. februar 2014 – et rap/battle-arrangement i regi av Jonathan Castro og Hiphop101. (Foto: Daniel McStay | Redigering: Jørgen Klüver, NRK)

– Jeg var nervøs før det første møtet med Jonathan, og lurte på om jeg skulle vise han låtene mine eller ikke. De låtene jeg hadde laget til da var mest på tull. Jeg endte opp med å spille inn en Eminem-låt, og latet som det var min egen, sier Rohat.

Jonathan Castro minnes godt det første møtet med unggutten.

– Rohat kom i løpet av det første halvåret jeg var på Rommen. Han kom sammen med kjæresten sin og noen venner, jeg så han skulle være den kule gutten som skulle kjekke seg litt, sikkert fordi han hadde med dama si, sier Jonathan.

– Han spilte inn noe greier på engelsk, jeg tror det var en Eminem-tekst, men jeg merket det ikke. Han innrømmet senere hva han hadde gjort, også kom han et par ganger til, husker Jonathan.

– Jeg kunne kjenne meg igjen i han. Usikkerheten i den alderen, folkene rundt, hele opplegget.

Starten på vennskapet

Rohat ble etterhvert en fast elev på Castros skole. En episode lignende den på Europris gjorde at Rohat en kveld måtte ringe til Castro for si at han ikke kunne komme. Episoden førte til at den unge rapperen fikk en lang innestraff, hvilket innebar at han ikke fikk spilt inn musikk på to måneder. Castro syns det var for ille at gutten ikke skulle få drive med noe positivt til tross for innstraffen, og tok kontakt med Rohats mor.

– Jeg sa til moren at jeg ville ha han på Hiphop101. Med Rohat ble det fort litt mer personlig, for jeg kjente igjen situasjonen. Jeg sa at jeg også var oppvokst på Haugenstua, og at jeg hadde vært gjennom de samme tingene, og at jeg nå jobbet for at slikt ikke skulle skje.

– Jeg lovet henne at hvis han fikk lov til å komme så skulle jeg gjøre mitt beste for at han skulle komme seg på en bedre vei, sier Jonathan.

Rohats mor gikk med på at han fikk komme på Hiphop101 under forutsetningen at Jonathan fulgte gutten til og fra Rommen hver eneste gang.

– På den tiden bodde jeg på Haugenstua hos moren min, så vi møttes på bussen etter at han var ferdig på skolen. Vi fikk snakket masse sammen, og jeg fant ut at det var mye stoff og kriminalitet i bydelen.

– Han trengte en storebror eller en som forsto han og ga ham noe nytt. Gjennom Hiphop101 fikk Rohat et nytt nettverk og nye venner. Han kom hver uke, og frem til i dag han blitt noe helt rått. At det var en ungdom fra Haugenstua er spesielt for meg. Hvis jeg kan hjelpe én fra nabolaget så er det nok for meg.

Ingen vei tilbake

Etter å ha blitt tatt inn i varmen av Castro innså Rohat at han måtte ta et valg; det var nå eller aldri han måtte snu før det ble for ille.

– Det var jo åpenbart hvilken vei jeg måtte gå da, det var vendepunktet. Før stjal jeg, og eksperimenterte med rus. Nå eksperimenterer jeg med musikk; som reggae og RnB i tillegg til hiphop. Det er definitivt mye bedre å prøve seg på musikk.

Satsingen har gitt resultater. I fjor var Rohat yngste deltaker i den landsomfattende konkurransen «Rapvalg», hvor man kunne vinne 100 000 kroner for den beste låta med samfunnsrelatert tekst. Målet med konkurransen var å gjøre unge mennesker mer bevisste og engasjerte i Stortingsvalget 2013. Rohat stilte med låta «Følger med», som handler om samfunnet og sosiale forskjeller. Rohat var yngste deltaker i konkurransen, og var blant topp 30 i semifinalen.

Sjekk: Rohat er plukket ut til finalen i «Musikk under 16» på Miniøya

Den unge rapperen har nå spilt inn nok sanger til å lage en EP, og har meldt seg på Ungdommens kulturmønstring (UKM) med låta «Linje 5». I tillegg spiller han inn venners musikk på rommet, hvor han har bygget sitt eget studio. Rohat har selv søkt midler fra Frifond til å bygge opp studioet, og bruker om lag fem timer daglig til å skrive og spille inn musikk.

“Storebror” Jonathan Castro er tydelig stolt.

– Jeg tror han ser litt av seg selv i meg og jeg ser litt av meg selv i han. Vi tenker langt og sikter høyt. Vi drømmer ikke bare om ting, men vi utfører ting. Rohat er en liten “boss”, og det er gøy å se.

Hør hele historien om Rohat (15) og hans vei frem mot UKM i P3-dokumentaren «Hip-håpet»

Camilla Hellum

Dokumentarist Camilla Hellum

Marius Rønnekleiv

Dokumentarist Marius Rønnekleiv


Hiphop101 på Rommen skole, 5. februar 2014 – hvor selveste Lars Vaular kom innom! (Foto: Jonas Lisether og Karen Houge | Redigering: Jonas Lisether, NRK)

– Fritidsklubber er viktigere enn noensinne

– Jeg vet at ungdommer helt ned i 12-årsalderen ruser seg, det er blitt mer utbredt og er lettere tilgjengelig. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er viktigere enn noensinne å virkelig satse på fritidsklubbene og fritidstilbudene for ungdom, mener Jonathan Castro.

For om lag to år siden startet Jonathan Castro fritidstilbudet Hiphop101 på Rommen Scene. Prosjektet ble raskt en suksess, og grunnet etterspørsel i bydelen finnes tilbudet nå også på The Raven (Romsåsklubben), Ammerudklubben og Agenda X (antirasistisk senter).

Castro selv er ikke i tvil om at det er viktigere enn noensinne at ungdom har et sted å gå til.

– Barnehager og skoler er obligatorisk i staten og det skal være penger til det. Ungdomsklubber burde være inkludert i den greia der. Det burde alltid finnes ungdomsklubber i alle nabolag. Hvis jeg var politiker så skulle det ha vært på dagsorden, og det skulle ikke ha vært noe spørsmål om man har penger til det, for det er dritviktig.

Som født og oppvokst i Groruddalen har Castro god kontroll på det som rører seg i ungdomsmiljøene, og han er sjokkert over utviklingen de siste årene.

Kjeder seg

– Mange har falt ut og valgt den enkle veien i samfunnet her. Det er mye rus og mye unødvendig kriminalitet på gang blant ungdom i Oslo, sier Castro.

Med unødvendig kriminalitet mener han barneran, noe han mener er et resultat av at ungdom kjeder seg.

► Les også: Fem dømt til ubetinget fengsel for barneran

– Foreldrene kan ikke gå inn og gjøre noe fordi de ikke vet hva som foregår og hva barna deres driver med ute.

Og Castro vet hva han snakker om.

– Jeg hadde også min periode hvor jeg gjorde ting, men det var ikke foreldrenes feil. De jobbet jo hele dagen for at vi skulle ha et sted å bo, og betale regninger og klær. De skjønte ikke hva som skjedde ute, for vi holdt jo kjeft når vi kom hjem.

Viktig kronikk

Castros venn og makker, Martin «Don Martin» Raknerud, skrev i desember kronikken «Å rane barn gir barneran». Raknerud mener det er en sammenheng mellom nedlegging av fritidsklubber og økning i ungdomskriminalitet.

Les kronikken: «Å rane barn gir barneran»
Les også: ««Ingen kulturløft(er) for ungdom»
Se video: «Landets første fritidsklubb feirer 60 år»

Castro er ikke i tvil om at engasjement fra lokalbefolkningen er veldig viktig for å få ungdom på rett kjøl.

– Det viktigste er at folk engasjerer seg, sånn som meg. Hvis jeg jobber med ungdom som er i et dårlig miljø, så har jeg veldig nær kontakt med familien også. Jeg forteller dem hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det, og hvorfor jeg trenger at ungdommen deres blir med på dette. Jeg gir også nummeret mitt og ber dem ringe meg hvis det er noe slik at vi kan fikse det.

Hør hele historien om Rohat (15) og hans vei frem mot UKM i P3-dokumentaren «Hip-håpet»

Camilla Hellum

Dokumentarist Camilla Hellum

Marius Rønnekleiv

Dokumentarist Marius Rønnekleiv

Fra «5 elementer» på Rommen scene, 28. februar 2014 – et rap/battle-arrangement i regi av Jonathan Castro og Hiphop101. Sjekk ut mange fler bilder her! (Foto: Piril Maria Kurekci)


– Jeg vil at han skal satse mer på skolen

– Jeg har ikke så mye peiling på hva som skjer der ute i rapbransjen, men jeg vil at han skal satse mer på skolen, sier mor til Rohat, Meral Yildiz. (Foto: Marius Rønnekleiv)
– Jeg har ikke så mye peiling på hva som skjer der ute i rapbransjen, men jeg vil at han skal satse mer på skolen, sier mor til Rohat, Meral Yildiz. (Foto: Marius Rønnekleiv)

Til tross for at Lars Vaular og andre norske rappere har latt seg imponere over Rohat Ciftci (15), er det bare et par år siden moren fant ut om sønnens musikktalent.

– Bransjen til Rohat er litt bråkete, hvis det hadde vært rolig musikk kunne jeg ha sittet sammen med han og hørt på, men rap blir støyete for meg, sier Rohats mor, Meral Yildiz.

I en blokkleilighet på Haugenstua sitter mor og sønn ved siden av hverandre i sofaen. Moren tar seg av snakkingen og Rohat lytter tålmodig. Ifølge moren har Rohat vært litt som oksen Ferdinand helt siden han kom til verden for 15 år siden.

– Han var en veldig søt, snill og grei unge, kranglet aldri med noen og var alltid blid og fornøyd. Rohat har alltid vokst fort og vært stor for alderen. Han likte å henge med de som var eldre og det gjorde nok at han ble ganske tidlig moden.

– Når oppdaget du at han hadde et musikalsk talent?

– Jeg har egentlig aldri visst om det. Da Rohat gikk i syvende klasse på barneskolen sang han for hele skolen i forbindelse med skoleavslutningen. Etter opptredenen kom musikklæreren kom bort til meg og sa at han hadde et talent som vi burde følge opp og gå videre med. Akkurat da var jeg usikker på hva han skulle og kunne gjøre med musikken.

Det var først da Rohat havnet i feil miljø på ungdomsskolen at Meral tenkte musikken kunne være godt for noe.

– Jeg tenkte at han trengte en aktivitet som gjorde at han kom seg bort fra det miljøet han var i da. Han sa selv at han ville spille inn musikk på Hiphop101. Jonathan Castro så talentet i Rohat og hjalp ham veldig mye. Jeg vet at Jonathan er en god og ærlig mann som passer godt på, så jeg stoler på ham.

– Rohat er glad i å henge med de som er eldre, så han og Castro gikk veldig bra sammen.

“Han trenger mer enn musikken”

Til tross for at Meral erkjenner Rohats ønske om å satse på musikk mener hun, som foreldre flest, at skole og utdanning skal, og bør, komme først.

– Musikk er ikke noe man kan leve av. Jeg er ikke så kjent med det norske musikkmiljøet, men jeg vet at det, i likhet med skuespillerbransjen, er stor konkurranse.

– Jeg vil at han skal satse mer på skolen. Jeg har sagt at hvis han skal være med på Hiphop101 så må han forbedre seg på skolen, men musikken kommer stadig i første rekke.

– Rohat liker musikk veldig godt så han får forsøke og se hva som skjer, men jeg prøver å ha litt kontroll over det. Jeg blir med han og undersøker og spør, men tenker ikke at han skal leve av den bransjen. Han må ha noe annet også for å ha god livskvalitet. Han kunne gjerne brukt litt mer tid på skolen, sier hun.

– Rohat er bare 15 år, men kjente rappere som Lars Vaular har sagt at han har et stort talent. Hva tenker du om det?

– Jeg blir glad for å høre det, jeg visste ikke at han hadde så mye talent. Jeg har ikke så mye peiling på hva som skjer der ute i rapbransjen, så kanskje jeg skal bli med litt mer – selv om det ikke er min type musikk. Han kunne gjerne ha sunget litt mer på tyrkisk, sier hun og smiler.

Hør hele historien om Rohat (15) og hans vei frem mot UKM i P3-dokumentaren «Hip-håpet»

Camilla Hellum

Dokumentarist Camilla Hellum

Marius Rønnekleiv

Dokumentarist Marius Rønnekleiv


Jonathan «Boss» Castro (29), opprinnelig fra Chile, brenner for å hjelpe ungdom i Oslo. (Foto: Camilla Hellum)
Jonathan «Boss» Castro (29), opprinnelig fra Chile, brenner for å hjelpe ungdom i Oslo. (Foto: Camilla Hellum)

Jonathans historie

Jonathan «Boss» Castro flyttet fra Chile til Norge og Haugenstua som femåring, og ble tidlig inspirert av rap og hiphop.

– Da jeg kom til Norge kunne jeg ikke så bra norsk, så det eneste jeg fikk med meg var MTV på TV. Etterhvert begynte jeg å høre 2Pac og Snoop Dog og da tenkte jeg, ”Fuck it, jeg skal blir rapper!”.

– Jeg skrev min første tekst da jeg var tretten år på Romsås hjemme hos en kompis. Vi hadde ikke noe beats, men jeg husker at han hadde singelen «Ghetto Superstar» av Pras. Spor nummer to var en instrumental-versjon av låta, så jeg skrev første verset mitt til den.

Jonathan fant ikke noe sted å spille inn musikk, og rappet mye for venner. Hans første ordentlige studiodag var faktisk et resultat av at en kompis hadde fått nok av nynningen hans.

– Det var da en kompis av meg som var drittlei av at jeg rappa han i øret og sa: ”Vet du hva, hvis du ikke finner noe studio selv nå så gjør jeg det.”

Castros kompis fant ut at man kunne spille inn musikk på Stovner Rockefabrikk, og betalte gladelig et par hundrelapper for å slippe å bli sunget i øret. Opplevelsen ga mersmak, og den unge rapperen samfarte Groruddalen for steder å spille inn. Sammen med broren Felipe «Fela» Orellana, Edwin og Eskinder Ex startet han rapgruppa Breaknecks i 2005.

– Da jeg var 20 år ble jeg mer kjent med rappere og kom mer inn i miljøet og rap-gamet. Vi fikk noen konserter i Oslo, og det ble mye kule fester, mye fyll, mye kos og gøyale kvelder.

Fra kule fester til lagerarbeid

Castro tok ferdig svennebrev som maler, men bestemte seg for å forsøke å leve av artistkarrieren på fulltid. Ifølge rapperen selv gikk det “helt greit”, men etter to år fant han seg fulltidsjobb som lagerarbeider sammen med noen kompiser.

– I dag lever du utelukkende av musikk som artist og entreprenør. Fortell om veien dit?

– Jeg jobbet på lageret en god stund, men det siste året så suste det veldig mange tanker i hodet mitt og jeg tenkte at det ikke var det jeg ville gjøre og bruke tiden min på. Mot slutten av året tenkte jeg bare ”nå starter jeg eget firma”, og da startet jeg Break Records som jeg har jobbet masse med. Jeg tenkte at jeg skulle leve av musikk – det var nå eller aldri.

I 2010 flyttet han hjem til mor og far på Haugenstua, startet plateselskapet Break Records, og ble manager for broren Felipe «Fela» Orellana. Året etter ble han engasjert i workshop-prosjektet BreakTrough som fant sted på Bjørnholt skole. Gjennom BreakThrough hjalp han ferske rappere med basiskunnskaper som det å skrive tekster og spille inn musikk til beats. Prosjektet ble en suksess og Castro innså at han kunne reise rundt med egne veiledningskurs.

Høsten 2011 ble Hiphop 101 grunnlagt, og i 2013 ledet han workshop-prosjektet Represent sammen med Martin «Don Martin» Raknerud og Fela. I dag jobber Castro på ulike fritidsklubber mandag til lørdag, turnerer med Don Martin, samt med artister han signerer til plateselskapet.

– Jeg føler endelig at det så for meg som 14-åring har manifestert seg. Jeg kan nå leve av musikk, om enn i en litt annen form enn jeg så for meg for ti år siden, sier han.

En annen verden i dag

Castro brenner for å hjelpe ungdommen, og innrømmer at han i ungdomsperioden tidvis hang med folk som levde litt på kanten.

– Mange dro den altfor langt, det var ikke jeg med på, sier han.

Han mener at vi lever i en annen verden nå, og at ungdomsklubber er viktigere enn noen gang.

– Jeg vet med sikkerhet at ungdommer helt ned i 12-årsalderen ruser seg. De sier at de kjeder seg. Det er viktig at lokalfolk engasjerer seg og hjelper til. Ikke alle foreldre vet hva barna deres driver med eller gjennomgår i ungdomsåra.

Artisten mener prosjekter som Hiphop101 kan hjelpe mange på rett kjøl. Han tror på at man må sette krav i tillegg til å være til stede.

– Alle får være en del av Hiphop101, men man må oppføre seg respektfullt både hjemme og ute, samt gjøre det bra på skolen. Man må være snill mot andre og ikke ruse seg. Jeg er litt streng, sier han og smiler.

Hør hele historien om Jonathan og hans «lillebror» Rohat (15) i P3-dokumentaren «Hip-håpet»

Camilla Hellum

Dokumentarist Camilla Hellum

Marius Rønnekleiv

Dokumentarist Marius Rønnekleiv


Lars Vaular på besøk

Han digger den gode energien, og han mener at gutta er heldige som har et sted som dette. En snøtung dag i februar stakk rapper Lars Vaular innom Hiphop101 for å henge og observere.

– Hvordan kom du over Hiphop 101?
– Jeg spilte her på våren i fjor og da varmet mange av disse unge guttene opp. Jeg gikk og så på og synes de var jævlig kule. Jeg fant da ut at Jonathan «Boss» Castro hadde det studioet her, også ga jeg egentlig bare han en lyd og spurte om jeg kunne komme på besøk. Det gir en sånn god energi – en god gjeng med folk som uttrykker seg kreativt. De er veldig heldige som har et slikt sted som det her. Så jeg hadde egentlig bare lyst til å komme og se hva de holdt på med.

– Hva er det du har gjort her i dag?
– Jeg gjør jo egentlig ingenting, jeg bare henger, jeg. Jeg bidrar kanskje ikke med så veldig mye. Det som er fint er at de er veldig nysgjerrige, og spør om platebransjen og slike ting. Alle de tingene jeg driver med er jo helt uforståelig, så det er kanskje greit å få en nøktern kommentar til hvordan musikkverdenen virkelig er. Men jeg gjør dette mest fordi jeg synes det er kult selv, jeg er fascinert av kids – de er fete folk og kule å henge med.

– Har du vært på flere ungdomsklubber i Oslo?
– Jeg har jo vært på flere ungdomsklubber og spilt, men her var det et miljø man la merke til med en gang, og det så jeg ikke på de andre stedene.

– Gikk du selv på en slik ungdomsklubb i Bergen?
– Nei, vi hadde ikke noe sånt. Det var litt kjipt. Jeg husker enda den tiden da du hadde lyst til å spille inn sanger, da du måtte finne en som hadde en mikrofon, finne tak i beats – det er en jævlig spennende tid. Bare det å spille inn seg selv er en drøm, og sikkert veldig skummelt når du hører deg selv.

– Er det noen som har imponert deg her?
– Da jeg var her og spilte var det en som het Rohat som jeg husker var jævlig fet. Jeg husker at jeg tok bilde av han og la ut på Instagram, og skreiv at han her er rå. Det er jo flere av de her som er, altså, de er ikke så veldig gamle, men du ser at de har talent. De fleste er jo mye bedre til å rappe enn vi var da vi var kids.

– Hvor gammel var du da du begynte å “lete etter en mikrofon”?
– Jeg var sånn 16 år kanskje, eller før det da. Men jeg fant ikke noen mikrofon før jeg var 16. Det er jo en stor forskjell på å sitte og skrive tekster, og så skal du prøve å spille de inn. Det er greit å være tidlig ute der. Du må skjønne at det er en stor overgang fra papiret og det å spille inn en låt.

– Er Groruddalsrap en egen sjanger, tenker du?
– De har jo sin egen måte å snakke på. Det er mange flinke rappere herfra av voksne folk; Kenneth, Jesse, Don Martin, og alle de folka. Du merker det at de er veldig stolte av hvor de kommer fra, og det er veldig viktig i hiphop – du må nesten snakke om hvor du er fra, stolt eller ikke, men det er ekstra kult om du er stolt av stedet du kommer fra.

Hør hele historien om Rohat (15) og hans vei frem mot UKM i P3-dokumentaren «Hip-håpet»

Camilla Hellum

Dokumentarist Camilla Hellum

Marius Rønnekleiv

Dokumentarist Marius Rønnekleiv


Fakta om Frifond

Frifond er en støtteordning som skal gjøre det mulig å drive med det du har lyst til å drive med – der du bor. Frifond ble opprettet av Stortinget i 2000 for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn.

Hvem som kan søke: For å søke må gruppen bestå av minst tre personer. Aktiviteten må hovedsakelig foregå i egen kommune. Støtten gjelder ikke idrettsaktiviteter, og minst ⅓ av de som er med i gruppen må være under 26 år. I tillegg må aktiviteten være gjennomført på frivillig basis.

Frifond har tre ordninger: Frifond musikk, Frifond teater og Frifond barn og unge.

Vil du starte band eller spille inn plate kan du søke midler gjennom Frifond musikk, som forvaltes av Norsk musikkråd.

Skal du arrangere dansekurs eller drive med teater søker du Frifond teater, som forvaltes av Norsk teaterråd.

Vil du lage film, musikkvideo, ha seminar, arrangere festival, eller noe annet som ikke har noe direkte med musikk og teater å gjøre, søker du Frifond barn og unge, som forvaltes av Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

(Kilde: Frifond.no)


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)