Menn som liker sokker

 

Sokker er nederst på kroppen og klesplaggenes rangstige –
men øverst på mange oppegående menns ønskeliste.

 

Sarah sitter uten bukser på en sort krakk, bena er smurt inn med babyolje, mens fotokameraet klikker konstant rundt føttene hennes. Bildene er til nettbutikken som er under utvikling. Hun sitter ute på singelen foran det lave huset hun bor i sammen med moren sin.

Bak de mørke gardinene i nabohuset gløtter en nabo.

– Dette er litt komisk, da – den mest nysgjerrige naboen står og ser på! Jeg håper han bare tror jeg skal være med i reklame for sokker, og ikke porno eller noe, humrer den norsk-greske østlendingen under det bølgete, mørke håret.

Hundre meter unna står en lastebil, hvor sjåføren også ser ut til å følge med på den pussige fotoseansen utenfor Oslo.

23-åringen bruker pseudonymet Sarah når hun selger sokker. Ikke nødvendigvis fordi hun synes geskjeften er så pinlig, men mer fordi hun er usikker på kundene sine.

– Jeg har til og med fjerna navn og nummer fra telefonkatalogen, for det er mange som har søkt meg opp. Og mamma bor jo på samme adresse.

Hvor nærme er de nærmeste kjøperne?

– Oslo, Vestfold og Kristiansand. Men de kommer fra overalt, da: Boston, New York, Florida, Canada, Island… ja, mange andre land også.

For et halvt år siden kom Sarah over en jente på nettet som hadde solgt brukte sokker for 500 dollar. «Oj, dette kan jeg kanskje tjene penger på!», tenkte hun.

Sarah begynte med å legge ut et par litt møkkete ankelsokker for salg. Hun tvilte på om noen ville være interessert: Det var enkle sokker som kostet 100 kroner for seks par hos Hennes og Mauritz. Men responsen var stor, og en som kalte seg John kjøpte sokkene for 40 dollar, altså 317 kroner. Det vil si 300 kroner, eller 1765 prosent, i profitt!

En ny, norsk entreprenør var skapt.

Nå har hun akkurat lagt ut et par hvite ankelsokker til salgs på eBay. De er langt fra nyvasket. Og det tar ikke lang tid før første bud tikker inn, fra en som kaller seg Leeshie. 17 dollar. Sarah avventer.

Må bruke kodespråk

Som de fleste oppstartbedrifter hadde Sarahs sokkebutikk problemer i starten. Eller utfordringer, som det heter på bedriftsspråket: For eBay kaster henne stadig ut.

På denne auksjonssida er det nemlig ikke lov å selge ting som oppfattes som fetisj, så etter 10-12 dager blir Sarah kasta ut. Hver gang. Dermed mister hun også all informasjon om kundene sine, samt anbefalinger fra tidligere handler. Så må hun opprette ny epostadresse og lage en ny konto.

– Da tror alle jeg er nybegynner, sier Sarah litt oppgitt.

Ebay har også en atskilt voksenseksjon, men den har færre kunder og er komplisert å annonsere på, ifølge Sarah. For at det skal ta litt ekstra tid før hun blir kasta ut, har hun tatt i bruk et enkelt kodespråk.

– Her skriver jeg «s3xy» og «sme!!y», så robotene ikke skjønner det så lett.

Det minner litt om tida før internett gjorde kåtskap allment tilgjengelig – da Dagbladets kontaktannonser gjerne inneholdt setningen «glad i skog og mark», noe som for innforståtte betydde «glad i s og m», altså sadomasochisme.

 

Samtidig er det krevende å «produsere» nok svette sokker.

– Det er svette sokker med sterk lukt som selger best. Bare et fåtall ønsker sokker jeg bare har hatt på i 2-3 dager, så de fleste sokkene må jeg bruke i én uke.

Noen ganger går Sarah med to par sokker samtidig. Og hun bør alltid passe på å bytte «jobbsokkene» før hun skal besøke venninner eller gå uten sko blant folk. En hyggelig bieffekt av jobben er at hun må piske seg selv til å trene ofte, siden det – naturlig nok – genererer flere svette sokker.

Har du vurdert å få moren din til å hjelpe til?

– Haha, nei. Da pågangen var veldig stor for litt siden, lurte jeg på å spørre noen venninner. Men det føltes helt feil ovenfor kundene mine.

Sarah har kjæreste i USA, men hun trenger et såkalt Green Card for å kunne flytte dit. For å få det er hun avhengig av en fast inntekt, noe hun håper at sokkesalget vil bli på sikt. For å unngå å bli kasta ut av eBay hele tida, og for å kunne opprette et firma i Brønnøysundregisteret, lagde Sarah sin egen lille nettbutikk.

Samtidig tikker det inn meldinger fra både Houston og New York med spørsmål om de småskitne ankelsokkene som snart har ligget i to timer på nettauksjonen.

– Kundene vet veldig godt hva de vil ha. Noen vil ha strømper som går over knærne. Mange liker mye lukt. Disse her er jo kjempemøkkete, jeg tror jeg brukte dem i over én uke – og så er de oppbevart i lufttett pose og har godgjort seg!

Japan og avføring

Sarah har foreløpig ikke fått noen kunder fra Japan. Det er kanskje ikke så rart, for Japan er som kjent best på alt som er pussig. Landet har brannbiler og politibiler ikledd logoer av fantasidyr, dataspillhaller fylt med dresskledde forretningsfolk i lunsjen, parker fylt opp av folk i matchende utkledninger – og –salgsautomater med truser som påstås å være brukte.

I Burusera-butikkene som poppa opp på nittitallet kan du kjøpe alt fra brukte skoleuniformer og badedrakter til sokker og tamponger, gjerne inkludert et bilde av personen som skal ha brukt det.

Også Sarah får flere forespørsler på diverse rariteter. Noen er interessert i truser, andre ber om treningstights eller strømpebukser.

– Strømpebukser er jo 2-i-1, sier hun og ler.

Ofte ønsker kundene sokkene så skitne som mulig, flere har bedt henne om å gå i sokkelesten på byen, og ofte sklir hun rundt på verandaen i bare sokkene. En gang fikk hun en melding fra en kunde som skrev at han likte mor og datter, og han lurte på om ikke Sarahs mor også ville selge noen sokker. Det ville hun ikke. Men hun tok det ganske bra da datteren fortalte om sin nye inntektskilde.

– «Du må love å ikke dømme meg», sa jeg til henne før jeg fortalte om det. «Hæ! Har du gjort det?», sa hun da. Og så lo hun. Men jeg tror ikke hun vil at jeg skal selge truser og sånn, sier Sarah.

På spørsmål om hva «sånn» skal bety, forteller Sarah om de mest spesielle henvendelsene hun får:

– Det er folk som spør om jeg kan sende avføringen min.

Det er enkle penger å tjene, da?

– Ja, det er lette penger, men jeg føler det må gå en grense et sted.

Og det høres ut som en drittjobb å gå til Posten med en pakke med avføring?

– Ja, og de ønsker at det skal pakkes i en lufttett pose eller boks. En kunde har fortalt at det lukter helt forferdelig hvis det går litt tid!

Napoleons skitne kone

Mens det er vanlig å bli opphissa av store pupper, blondeundertøy, brede skuldre, store rumper, små rumper eller langt hår, kan mer uvanlige tenningsutløsere være ballonger, bleier, klyster, tannregulering, Rolex-klokker – eller sokker og føtter, forteller Esben Esther Pirelli Benestad, som er professor i sexologi.

Hen anslår at mellom fem og ti prosent av oss tenner på ting som kan oppfattes som belastende.

– Det mest belastende er fetisjismer som er skadelige eller ulovlige – som blotting eller å kikke i damegarderober. Det er jo ulovlig. Jeg har også vært borti fire-fem tilfeller av folk som nesten-kveler seg under onani. Noen ganger går det galt, personen dør av det, og man tror at vedkommende har tatt livet sitt.

Benestad sammenligner tenningsmønstre med språk. Akkurat som vi i Norge tilfeldigvis har blitt opplært til å snakke norsk, er det tilfeldig hva man lærer seg å tenne på. Det mest utbredte er at 13-14-åringer sitter på ungdomsskolen og tenner på jenta eller gutten ved siden av. Men spesialisten i klinisk sexologi mener at det heller ikke er unaturlig å tenne på lukter.

– Kroppen har svettekjertler som er innrettet mot å sende ut dufter vi skal tenne på. Vi kan jo se hvordan andre pattedyr snuser på hverandre, i skrittet og andre unevnelige steder!

Hvor vanlig er det å tenne på skitne sokker?

– Det er nok vanligere med truser.

Men ifølge flere forskningsrapporter er det å tenne på føtter og ankler den fetisjismen som er mest i vinden på internett. Benestads hypotese er at dette kan forklares med at disse kroppsdelene er det vi ser mest av når vi krabber rundt på gulvet i vår første tid i verden.

Hvem er den typiske sokkefetisjisten?

– Hvem som helst. Han kan være høy eller lav, tykk eller tynn, gammel som ung. Men det er helst en mann. Kjønnet er nok viktig her. En svensk sexolog forsket og konkluderte med at kvinner stort sett synes menn lukter vondt, bortsett når de selv har eggløsning!

Kan man endre tenningsmønstre?

– Nei, det blir like hensiktsmessig som om vi skulle avlære oss å snakke norsk. Men man kan kultivere dem. Dersom noen tenner på sokker, kan det være greit å ha en partner som avleverer i blant, og så kan man i blant snuse på disse i forbindelse med kjærlighetsakten.

I likhet med Sarah mener Esben Esther Pirelli Benestad at også svært vellykka menn kan tenne på sterke lukter.

– Det blir sagt om Napoleon, at når han var på vei hjem fra felttog, sendte han bud til sin kone Josefine med beskjeden «Ikke vask deg»!

Skuffet islending

Sarah har flytta krakken til plenen bak huset. Under henne ligger venninna, som er på sitt første oppdrag av denne arten.

– Vanligvis tar jeg babybilder. Mamma blir sikkert veldig nysgjerrig når jeg legger dette inn på maskina mi, sier fotografen.

Sarah drar på seg et par fargerike Kari Traa-sokker, lik de hun solgte for 137 dollar dagen før.

– Jeg må si at Kari Traa-sokker selger veldig bra.

Hvor mye kosta de du solgte for over tusen kroner i går?

– De kosta ingenting – jeg fikk dem i julegave!

Bildene er viktige for salg. Fotoene av sokker og ben må være fristende og sexy. Mange kunder er opptatt av sålene under foten. Dessuten selger glinsende og oljesmurte legger godt, forteller Sarah, som også er opptatt av tett oppfølging og service.

– Jeg spør alltid kunder som kommer tilbake hvordan de vil ha det og hvor lenge jeg skal gå med sokkene. Jeg prøver å gjøre det veldig personlig.

Kanskje er hun litt for personlig for noen.

– «Andrew» snakker jeg med nesten hver dag. Han er sjef for et transportfirma og veldig interessert i hvordan det er i Norge. I går kjøpte han et par nylonstrømper for 600 kroner, som jeg skal sende i dag.

Men nylig fant islendingen ut at sokkeselgeren hans har kjæreste, noe han ble veldig skuffa over.

– Og jeg ble veldig lei for at han ble så lei seg. Så jeg må vel bare legge meg flat og beklage.

Er det viktig å ha en flørtete tone med kundene?

– Ja, det er jo det, men ikke en slik tone som man har for å innlede et forhold. Kanskje noen har et håp om at vi skal møtes en dag, men det blir for privat. Jeg får mange kommentarer som går på utseende av leggene mine, men jeg flørter ikke tilbake på en sånn måte.

Uansett er det tydelig at Sarah gjør noe riktig. En melding tikker inn om sokkene som ligger til salgs:

 

Den interesserte kunden tilbyr Sarah 50 dollar, altså rundt 400 kroner, mot at han får sokkene tilsendt med én gang. Solgt.

«Strømpebuksemannen»

Noen folk blir tydelig litt for opphengt i brukt undertøy. Siden slutten av 1990-tallet har den såkalte «trusemannen» stadig dukket opp i norske medier, en mann fra Østlandet som forsøker å kjøpe truser fra både kjendiskvinner og tilfeldige jenter helt ned i 12-13 årsalderen.

Han skal være i slutten av 30-årene, ha Aspergers syndrom og er dømt flere ganger til fengselsstraff for sin krenkende framferd. Politiet klarer ikke å stoppe ham, og under forrige rettssak fortalte en politibetjent fra Kripos at det bare på én av «trusemannens» mange telefonnumre var registrert 166.233 inn- og ut-meldinger i løpet av tre måneder. Facebook-gruppa «Stopp g-streng/trusemannen!» har nesten 4000 medlemmer.

Nå er han i gang igjen, og denne gangen virker han å være mest opptatt av strømpebukser.

P3-søstrene Ramona og Else Kåss Furuseth fikk meldinger fra mannen på omtrent samme tid.

– Min første reaksjon var at jeg lo av at prisen han tilbød meg, var utrolig mye lavere enn den han tilbød Sigrid Bonde Tusvik, humrer Ramona Kåss Furuseth.

Hun fikk tilbud om 1500 kroner for å selge en strømpebukse. Søsteren Else fikk samme tilbud, og valgte å slå til, dersom mannen sendte pengene til Røde Kors:

 

Else Kåss Furuseth forteller at hun er såpass «old fashioned» at hun ikke sendte strømpebuksa si, men selv betalte 1500 kroner til Røde Kors og sendte en hilsen til strømpebuksemannen.

Den plagsomme fyren skal ikke være farlig, ifølge forsvareren hans.

– Han har aldri tatt fysisk kontakt med noen person, og kommer heller aldri til å gjøre det, uttalte advokat Reidar Steinsvik til Nettavisen i fjor.

Kjekke leger og gifte menn

Sarahs kunder er mindre pågående enn «trusemannen». Da hun begynte trodde hun det bare kom til å være eldre, enslige menn, «tykke eller ekle», som ville ha sokkene hennes. En liten, rød studentbok med kundeinformasjon forteller andre historier.

Her er transportsjefen fra Island, tenåringer fra USA og en snekker fra Østlandet. Bildene som mange sender av seg selv, viser helt vanlige folk.

– En nordmann fortalte at han var lege og kjempekjekk. Han måtte jeg jo søke opp! Han var rundt 25 år og virkelig kjekk.

Den yngste kunden hennes er 17 år, mens de eldste er i 40-50-årene. Veldig mange av kundene bor sammen med familien, enten med barn og samboer, eller hos foreldrene sine. Disse ønsker sine brukte sokker diskret innpakket, som en gave.

Mange forteller gladelig om sitt privatliv.

 

En gift mann fra Boston har spurt om de skal møtes. Men Sarah sier det er helt uaktuelt, både fordi hun ikke stoler helt på kundene sine, selv om de aller fleste er kjempehyggelige – og fordi hun har kjæreste i USA. Hva synes han om jobben til sin norske kjære?

– Jeg var veldig usikker på hva han ville si til det – men han sa «bare kjør på»! Han er stolt over at jeg har fått til å selge så mye, og han bryr seg ikke om hva jeg selger. Men når kunder ber om bilder av andre ting enn sokkene mine, for eksempel truser, da setter han ned foten.

En av Sarahs ivrigste kunder er elektriker på en stor kreftklinikk i USA.

– Han er ensom og får ikke til å møte noen. Det å lukte på sokker gjør livet hans litt lysere, og det synes jeg er en fin tanke.

En annen kunde har en syk mormor som han tar seg av. Til slike kunder legger Sarah ved en liten lapp eller et hjerte med en hyggelig hilsen. Men hun parfymerer ikke hilsenene. For det ødelegger jo det essensielle ved pakkene – lukta!

Nettbutikken er endelig oppe og går, med tallrike sokkebilder fra Sarahs gårdsplass. Ankelsokker i alle farger, nylonstrømper, grå hverdagssokker, mørke Hello Kitty-sokker og rosa sportssokker. Man kan også bestille skreddersydde videoer av bein, babyolje og sokker, samt donere penger til sokkeselgeren fra Akershus.

Til nå har Sarah tjent 20.000 kroner på noen måneder. Ikke akkurat en formue, men en god timelønn for å aldri måtte vaske sokker. Samtidig øker kundekretsen hver uke.

Erna Solberg bør være stolt.

► Hør mer om nettbutikken til Sarah (23) i dokumentaren «Sarahs skitne sokker»

Hvem handler i sokkebutikken?

 

Sarahs kunder kommer fra ulike land, men de har minst én ting til felles:
En glødende entusiasme for skitne, illeluktende sokker.

 

«Chris» (22), USA

– Jeg jobber med IT og bor hos faren min. Jeg kjøper nesten alt jeg kan få tak i. Brukte sokker, sko, undertøy, tånegler, urin og avføring. Det dyreste jeg har kjøpt noen gang var to par brukte sko og ti par hvite, svette ankelsokker. Dette kosta over 8000 kroner til sammen.

 

«Fredrik» (35), Norge

– Jeg er en en blid og fornøyd mann i fast jobb. På fritida hjelper jeg ofte venner med snekring, noe jeg også driver med selv hjemme. Ellers lever jeg et rolig liv med samboeren min. Jeg kjøper brukte, hvite sokker, og det meste jeg har betalt er 500 kroner. Jeg har aldri kjøpt slike ting på nettet før, men jeg tenkte at jeg kunne prøve det i all hemmelighet. Jeg kjøper dette fordi jeg har en fetisj for hvite, godt brukte sokker, og jeg vil prøve andre typer enn de samboeren min har.

 

«Andrew» (42), Island

– Jeg er sjef for et større transportfirma. Jeg har kjøpt sokker av Sarah to ganger til nå – tre par for rundt 1200 kroner totalt. Et par koster vel rundt 400 kroner, da. Sarah er den selgeren jeg setter aller mest pris på, og hun en god venn! Jeg har handlet hos Sara fordi hun har veldig pene føtter, og fordi jeg liker personligheten hennes. Hun er en nydelig jente som har deilig fotlukt!

► Hør mer om Sarahs kunder i dokumentaren «Sarahs skitne sokker»

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

Noen tenner på å gi fra seg pengene sine. «Per» er en av dem. Sjekk ut P3-dokumentaren «Blakk meg kåt!»!

 

Thomas og Eirik skal starte opp et nytt gjestehus – på en fjern øy uten strøm og internett. Sjekk ut P3-dokumentaren «Hostel Kambodsja»!

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)