Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig stadig flere unge uføre i verdens rikeste land.
P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013.
Del 1: Skulkefylket Finnmark (P3dok)
Del 2: Ubrukelig ung? (Brennpunkt)
Del 3: En dropout dropper inn (P3dok)
Han vet at sjansen er større for å bli arbeidsledig hvis han ikke går ferdig skolen, men han valgte allikevel ikke å fullføre.
Derfor kjørte vi i gjennom hele fylket og pratet med alle de unge som vi møtte – for å prøve å forstå hvorfor det egentlig er blitt sånn.
Halvparten av alle elever i Finnmarks videregående skole dropper ut – hvorfor? Vi kjørte gjennom fylket i håp om å finne svaret:
Store avstander og dårlig holdninger er grunnen til at elevene dropper ut av skolen i Finnmark. Det mener lederen i Elevorganisasjonen i Finnmark, Hilde Mari Wenstad (15).
– Er dette en del av forklaringen til at så få fullfører videregående her?
– Det har alt å si. For eksempel så er det jo 15- og 16-åringer som får beskjed om å flytte til en videregående skole tre timer unna hjemplassen. Til en ny plass med helt nye mennesker, lærere og elever. Det kan være hardt å gå fra å ha relativt lite ansvar selv og ha foreldre som passer på, til å stå helt alene – lage maten selv og vaske selv. Gjøre alt selv. Og når man i tillegg til å være helt fersk i verden, så kanskje man må arbeide ved siden av for å dekke leia og ha råd til utstyret på skolen, fordi utstyrsstipendet ikke strekker til.
– Jeg er bare 15 år selv og jeg tror ikke jeg hadde klart å flytte hjemmefra akkurat nå. Det er mye som skjer i livet, masse forandringer og ansvar så er det ikke så rart at det krasjer helt for noen.
– Hvilke deler av skolen er det størst frafall?
– Når det gjelder videregående så er det yrkesfag. Guttene der. Det er alt for få lærlingeplasser i Finnmark. I landet generelt, men Finnmark spesielt. De som faktisk velger å fullføre skolen og få lærlingeplass, får det ikke. Mens de som kjenner noen via familien, får arbeidsplassene som er her.
– Mener du at en del ungdommer tenker at de ikke trenger skolen, når de uansett har forbindelser for å få seg jobb?
– Det å gå på skole blir sett på som unødvendig, siden man uansett kan lære opp folk på arbeidsplassen. Bedriftene vil ikke ha lærlinger, de tenker at man må bruke mye arbeid på disse – og få lite igjen. Da er det lettere å ta inn folk som man vet allerede er gode på å snekre, for eksempel.
– For å få jobb, så er det viktigere å kjenne «de rette folkene» enn å ha for eksempel studiekompetanse?
– Ja, jeg vil nesten si det. Skremmende, men sant. I Finnmark har vi mange store selskaper som er familieeide. Da er det jo slik at man får seg jobb om man kjenner de som eier eller driver bedriften.
– Men, gjør det noe at folk slutter på skolen da, hvis de uansett får seg jobb?
– Kunnskap er makt, så skolen er fantastisk viktig! Jeg tror man må få i gang kampanjer slik at elever ser viktigheten av å bli på skolen, hvor viktig utdanningen som tilbys av staten faktisk er. At det er en sjanse vi har fått – ikke en plikt. Ofte når folk dropper ut av skolen så reagerer venner med å si «oi, du er sykt heldig, du slipper å gå på skolen». Det er en dårlig holdning. Jeg tror ikke ungdommer helt ser realiteten i det de gjør, når de dropper ut og tenker at de kanskje tar det opp senere.
– Er dette en holdning som noen har, eller vil du si at den er utbredt?
– Jo eldre jeg er blitt, så merker jeg at det har blitt mer «kult» å droppe ut av skolen, fordi folk er blitt veldig lei.
– Men hvorfor er folk så lei her oppe? Skolen er vel ikke noe kjedeligere i Finnmark?
– Det er et godt spørsmål.
– Jeg fikk en del fravær. Da bestemte jeg meg for å bare droppe ut, forteller Øystein Johann Pettersen Sørensen (19):
Til bestemors fortvilelse sluttet Tonje Frantzen (22) på skolen. Så ble hun gravid, og utdanningen fikk bare vente:
Marianne Fagermo (28) skulle bare ta ett friår, men ble stående å se alle andre dra i fra henne. Ett friår kan bli til mange:
(Klikk deg gjerne inn i galleriet for å se bildene i fullformat og lese bildetekstene)
– Kun annenhver elev i Finnmark fullfører og består videregående, de andre har sluttet eller strøket.
Det forteller Eifred Markussen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
– I landet som gjennomsnitt så er det 70 % som fullfører og består videregående skole. Dette har vært konstant siden 1994. I Finnmark er tallet 50 %.
Og særlig intervjuene med både lærere, elever og skoleledere har gitt god innsikt i nettopp hvorfor så mange ungdommer ikke fullfører videregående skole i Finnmark, forteller han.
– Dette er alvorlig. Det ikke å fullføre videregående opplæring er alvorlig. Fullført VGS er inngangsbillettene til enten høyere utdanning eller til arbeidsmarkedet hvis du har et fagbrev eller svennebrev. Har du ikke den inngangsbilletten så stiller du mye svakere i arbeidsmarkedet.
– Så, hvorfor er frafallet, eller bortvalget som dere kaller det, så høyt i akkurat Finnmark?
– Det er snakk om en kultur. Ganske langt opp mot vår tid har det vært mulig for ungdommer i Finnmark å avslutte ungdomsskolen og deretter få seg en jobb. Sånn som det var i resten av landet for 30 år siden. Men utviklingen har gått litt senere i Finnmark. Det har eksistert et ungdomsarbeidsmarked lengre opp mot vår tid, enn i resten av landet.
Samtidig er utdanningsnivået blant foreldregenerasjonen lavere i Finnmark enn i resten av landet. Ungdommer ser at foreldrene uansett har skaffet seg jobb. Så hvorfor gidde gå på videregående, når verken pappa eller bestefar har gjort det?
– Hvis vi tar fiskeriene som eksempel, så eksisterer det en forestilling om at man kan slutte på ungdomsskolen og begynne å jobbe – og tjene 800 000 i året – og bare arbeide halve året. Noen kan det. Det finnes et lite segment i arbeidsmarkedet hvor ungdom kan slutte i grunnskolen og gå i båten. Men dette er bare et arbeidsmarked for kystens gutter: Hvis du for eksempel er fra Mehamn eller Gamvik, og kjenner noen som har en båt. Da kan du ta et sikkerhetskurs og få jobb i båten.
– Men hvis du bor i Alta og vil dra til Gamvik for å begynne å fiske – ingen sjanse. Så det er denne forestillingen om at det er mulig, som drar mange ut av skolen. Forestillingen gjør at båndet mellom skolen og ungdommene løses opp, og det blir lettere å slutte. Selv om de ikke har noen jobb å gå til.
– Hva med det at mange flytter hjemmefra tidlig, har det noe å gjøre med det høye frafallet?
– Nei, ikke som vi har sett. Men vi ser et annet interessant fenomen: En del av de ungdommene som ikke flytter, men som burde ha flyttet, de går det dårligere med.
– På hvilken måte?
– For eksempel, hvis en ungdom har lyst å begynne på linjen helse- og oppvekstfag, men så bor denne på et sted som har videregående skole – bare ikke akkurat den linjen. Enten så tør eller vil ungdommen selv ikke å flytte – eller så får han/hun ikke lov av foreldrene.
Det betyr at en del ungdommer – hvis de skulle ha fulgt utdanningsdrømmen sin – burde ha flyttet. Men hva gjør de istedenfor? Jo, de havner på skolen på hjemstedet, på en linje som de egentlig ikke er interessert i. Og konsekvensen blir naturlig nok manglende motivasjon og engasjement – og at de slutter. Dermed blir utdanningsløpet forskjøvet, forklarer Markussen.
– Hvis man skulle ha rettet på dette, så skulle det ha vært større muligheter for flere å begynne på den linjen de har lyst på, nært hjemstedet. Men dette er jo en kjempeutfordring å få til i Finnmark, på grunn av de lange avstandene. I dag er det 10 videregående skoler, med 50-900 elever på. Det å si at vi skal ha flere videregående skoler i Finnmark – det er ikke realistisk i et fylke med totalt 3000 elever i videregående.
– Er det større aksept å slutte på skolen i Finnmark?
– Ja, det registrerte vi. Nettopp på grunn av forestillingen om at det går an å få seg arbeid uansett. I et intervju vi gjorde så var det en som sa: «Det burde vært flaut å slutte. Men det er ikke det».
– Finnmark er ikke lenger et lavkompetansesamfunn, i dag er det et høykompetansesamfunn: Det å være i en fiskebåt er ikke det samme som før, og det er masse arbeidsplasser i Finnmark som krever høy kompetanse. Og hvis ikke ungdommen her får hjelp til å fullføre videregående opplæring i større grad, så vil vi få en situasjon hvor de blir sittende å se på at andre – søringer – tar de arbeidsplassene som de kunne ha fått.
– Står finnmarksungdom i fare for å bli tapere i arbeidsmarkedet?
– Ja, det er en mulighet. Hvis de ikke har kompetanse så er det disse som sist får jobb, eller er de første som må gå når det er dårlige tider. Forskning viser jo at de som ikke har fullført videregående opplæring har større sannsynlighet for å være arbeidsledige; måtte få støtte gjennom NAV; bli tidlig uføretrygdet; og få lav inntekt.
Leo Ajkic navigerer gjennom de politiske sakene i sin valgserie, og i denne episoden ser han på det norske skolesystemet. Les hva de ulike ungdomspartiene mener om hva som skal til for at flere yrkesfagelever fullfører utdanningen sin.
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)
