Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig stadig flere unge uføre i verdens rikeste land.
P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013.
Del 1: Skulkefylket Finnmark (P3dok)
Del 2: Ubrukelig ung? (Brennpunkt)
Del 3: En dropout dropper inn (P3dok)
Nå står han opp klokka seks hver morgen, og har fått plass på et prosjekt hvor han får hele den videregående opplæringen ute i arbeidslivet.
Han er på vei til fagbrev og en sikker jobb.
Mange arbeidsgivere foretrekker sultne svenske ungdommer framfor de norske som har falt utenfor.
Men Ida har akkurat bestemt seg for å slutte på skolen. To måneder før eksamen. Hun har gått på yrkesfag i fire år, men har bare bestått ett av årene.
– Videregående skole ikke er gode nok til å takle enkelte ungdommer som er over middels drittlei av skolen, forteller Roald Tangen, prosjektleder i «Fra talent til fagarbeider».
Halvparten av elevene som dropper ut av videregående skole blir avhengige av langvarige offentlige ytelser. Mange gir opp skolen når de ikke får lærlingeplass. Samtidig kommer det busslast på busslast med svenske arbeidssøkende ungdommer over grensen hver uke. Norsk næringsliv har nemlig et skrikende behov etter arbeidskraft.
Dette er min siste sjanse. Hvis jeg fucker det opp nå, så har jeg ikke noe å gå tilbake til.
Cathrine Grine ble syk da hun gikk på videregående skole, og fikk ikke fullført. Etter en operasjon fikk hun komplikasjoner og ble liggende mye hjemme. Hun forteller at hun ventet i nesten et halvt år før NAV kunne tilby henne noe mer enn bare penger, til slutt klarte hun selv å skaffe seg en jobb. Nå er hun vikar i kantinen på Rafnes og får gjerne være der i en uke av gangen.
NRK har vært i Telemark som er det fylket i landet med flest unge uføre. I Norge er rundt 28.000 personer under 30 år på arbeidsavklaringspenger. Det er penger man får når man har vært sykemeldt i ett år. Etter det skal det avklares om personen skal tilbake i jobb eller bli uføretrygdet.
– Jeg vil helst tjene penger selv, jeg liker å tjene egne penger, sier Cathrine.
Hun syns det er underlig at hun får mindre i lommeboka når hun jobber enn når hun er hjemme.
De månedene Cathrine jobber i halv stilling får hun til sammen utbetalt 9.900 kroner i trygd, bostøtte og lønn. Når hun ikke jobber får hun 3.000 kroner mer.
Det er lite motiverende. Jeg bor alene og får en del regninger, jeg trenger penger til å betale dem.
Lønner det seg virkelig å ikke jobbe? Få unge dropper å jobbe fordi det lønner seg sier folk som hjelper unge arbeidsledige. På grunn av støtteordninger fra NAV kan noen unge få mer utbetalt om de er helt uten jobb enn om de jobber noe. Reporter Maria Hasselgård.
Ikke nok lærlingeplasser. Mer enn 7 000 ungdommer står nå uten lærlingeplass. Det viser NRKs ringerunde til alle fylkeskommunene. Ida Røraas Vestengen er en av dem, og hun forteller at dagene kan bli lang. Reporter Maria Hasselgård.
LO og NHO står sammen om krav. Bedriftene får 20 000–25 000 kroner dårligere betalt for å ta inn lærlinger en de gjorde for noen år siden. Samtidig står flere enn 7 000 lærlinger uten plass. LO og NHO står sammen om å kreve at regjeringen øker lærlingesatsene. Reporter Trond Lydersen.
Sliter med å få lærlingeplass. Kommunene trenger fjorten tusen nye par hender i helse og omsorg de neste årene. Men ungdommer som vil jobbe i kommunehelsetjenesten, sliter med å få lærlingeplass. Det viser NRKs ringerunde til fylkene som jobber for å skaffe plasser i kommunene. 18 år gamle Stian Pedersen har akkurat startet utdanningen som helsearbeider. Reporter Maria Hasselgård.
Kommunene må selv prioritere. Norske kommuner har allerede gode tilskudd til lærlinger, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Bare innen helse og omsorg trenger kommunene flere tusen nye ansatte de neste årene – men de sliter med å få nok lærlingeplasser. Halvorsen mener kommunene selv må se hvor viktig det er å prioritere dette. Reporter Marte Halsør.
Hva bør gjøres? Debatt mellom Sveinung Rotevatn (leder i Unge Venstre) og Andreas Halse (leder i Sosialistisk ungdom) om manglende lærlingeplasser. Programleder Bjørn Bø.
Stemmer sjeldnere enn unge menn: Ved forrige Stortingsvalg brukte halvparten av kvinnelige førstegangsvelgere (51,2%) stemmen sin, men over 60% av unge menn (62,6%). Det kan endre seg i dag, sier Terje Knutsen ved Universitetet i Bergen. Reporter Maria Hasselgård.
Det manglet ikke på reaksjoner fra folk som så dokumentaren «Ubrukelig ung?» og den påfølgende debatten i NRKs Valgstudio på kvelden 27. august. Her er noen utvalgte tweets med #nrkvalg:
Betydelige deler av frafall er koblet til psykisk eller fysisk helse, rus, osv. Ikke bare "giddalaushet" og pengeinsentiver. #NRKvalg
— Sigve Indregard (@sigvei) August 27, 2013
#nrkvalg En jeg kjenner har mottatt "tonnevis" av kroner de siste 4 år på grunnlag av en psykisk lidelse som ikke eksisterer.
— ѕ к α я (@b4ttleskar) August 27, 2013
Tankevekkende Brennpunkt dokumentar. Dette er ihvertfall ingen "dessert generasjon"! Mer komplisert enn som så. #nrkvalg
— Stein Erik Ulvund (@steinerikulvund) August 27, 2013
Jeg vil jobbe med ungdom, utdanning og frafall, merker jeg. Veldig. Jeg kjenner så mange som han Christian. #nrkvalg #lærlingeplasser
— Karen Golmen (@KarenGolmen) August 27, 2013
Blir rørt av arbeidsgivere som er med gi ungdommer en sjanse! #nrk1 #nrkvalg
— I Kvalvik (@i_kvalvik) August 27, 2013
Har ingen tenkt på at spørsmålet "hva har du lyst til å gjøre resten av livet" er litt sykt å stille en 16åring? #nrkvalg
— Ingrid Sofie Tjikkom (@Sofiadesuka) August 27, 2013
Føler DU deg «ung og ubrukelig»? Har du havnet utenfor, eller kjenner noen som har det? Del gjerne din historie og dine tanker med oss kommentarfeltet.
Aleksander (18) står opp tidlig om morgenen med glede nå:
Aleksander Jensen (18) var skolelei allerede på barneskolen, men han var heldig og ble plukket ut til et prøveprosjekt. Han fikk begynne rett i bedrift etter 10. klasse. Elevene som går på «Fra talent til fagarbeider» lærer det samme som de gjør i vanlig yrkesfag, og når de er ferdig, får de fullverdig fagbrev.
Fra å være en gutt som ble oppfattet som aggressiv og håpløs, har Aleksander blitt pliktoppfyllende, flink og stolt av jobben han gjør.
Christian (18) ønsker seg bare en jobb å gå til:
Christian Haugen (18) droppet ut av skolen for godt over et år siden. Han sier at han har gjort alt for å skaffe seg en jobb, men ingen vil ha ham.
Til slutt følte han seg «like lite verdt som en dritt». Det var da han kom i dårlig selskap.
Men nå vil han skjerpe seg. Aller helst vil han ha en jobb som han blir sliten av – noe som gjør at han får en grunn til å stå opp om morgenen.
