Hvor skal det ende for Nico & Vinz? Allerede for tre år siden, da mange av oss ble introdusert for de to ambisiøse Oslo-jyplingene under navnet Envy, var de klare på at den endelige destinasjonen var en egen flik av pophimmelen.
Et navneskifte, noen tusen timer underlagt knallhard arbeidsmoral og et knippe lykketreff seinere, og en av norgeshistoriens mest brutale herjinger på Billboard-listen og amerikansk radio er et faktum. Og ingenting tyder på at det stopper her.
Les flere saker om Nico & Vinz her!
Black Star Elephant – en subtil hilsen til nittitallsduoen Mos Def og Talib Kweli, tro? – er nemlig et overraskende helstøpt album fra en duo som helt sikkert kunne valgt en mer idiotsikker vei videre.
Tross utgivelsens internasjonale tilsnitt er produksjonen hovedsakelig lagt i norske hender, og både Thomas Eriksen og William Wiik Larsen tyner budsjettet for det er verdt (hvilket trolig er en del). Lydbildet er organisk fundert, men pepret med lekre detaljer, og hovedpersonenes stemmer skinner i hjertet av begivenhetene.
Som første ordentlige låt ut forblir «Am I Wrong» det foreløpige omdreiningspunktet i Nico & Vinz-universet. Den holder seg nærmest uforskammet godt, også i albumkontekst, og stikker seg naturlig nok ut som et av høydepunktene her. Andresingelen «In Your Arms», «Last Time», «Runnin'» og freidige, Sirkus Eliassen-skrevne «Another Day» halser imidlertid alle hakk i hæl hva umiddelbarhet angår.
Nicolay Sereba og Vincent Dery representerer ikke bare Holmlia og Lambertseter – de har i tillegg røtter i henholdsvis Elfenbenskysten og Ghana, og den vestafrikanske gitartradisjonen er smurt tjukt utover Black Star Elephant, både rytmisk og melodisk.
Disse impulsene turneres med langt større spenst enn dovne musikkanmelderes Løvenes konge-referanser skulle tilsi. Hør hvordan de elastiske gitarlinjene driver den joviale krigserklæringen «When The Day Comes» framover, eller hvordan nevnte «Runnin’» ubesværet spretter fram og tilbake mellom skamfengende pop og bouncy, blåserdrevet afrobeat.
En viss metthet av den The Secret-formaterte «livsvisdommen» tekstene baserer seg på sniker seg inn underveis – selvforklarende «Imagine» er det største feilskjæret i så måte. Og 21 låter er en diger munnfull, tross spilletid på under en time. Vi hadde også tålt enkelte skarpere kanter inni all godlyden.
Men stoltheten får veie tyngst akkurat nå. Dere gjorde det, gutter.
Marius Asp
Black Star Elephant er i salg fra 6. oktober, men platen kan høres i Spotify allerede nå.
