Emma setter ord på kjærlighetssorgen: – Hjerteskjærende

Amara + Chris Abolade – «Upgrade»

Amara og Chris Abolade kom med et av de råeste og morsomste albumene i 2021. «Skrubbsår og skallebank» oset av overskudd, og sesong 3 av «Rådebank» har igjen minnet meg på hvor god singelen «Glamour» er.

Sist fredag slapp Amara «Kognitiv dissonans», en uredd 8-spors plate som er dypere og treffer hardt. Kompisen til Erling Braut Haaland har en helt unik sound i norsk sammenheng.

Det er flere solide spor her, men jeg vil trekke frem låta hvor han igjen teamer opp med Chris Abolade: «Upgrade» gikk rett hjem hos meg ved første lytt. Dette kan Haaland høre på før han oppgraderer til en bedre klubb. En mystisk, spennende og behagelig låt.

Espen Roness
Journalist

Karpe (med Jonas Benyoub + Emilie Nicolas + Harpreet Bansal) – «Baraf/Fairuz»

Det som gjer «Omar Sheriff» mest interessant, er at Karpe ikkje gjer noko på andre sine premiss. Særleg mot slutten av albumet finn ein dei store musikalske høgdepunkta, eksempelvis i «Baraf/Fairuz».

Her er Jonas Benyoub farleg nære å stele heile showet med eit nesten-aggressivt bidrag, som står i effektfull kontrast til den atmosfæriske og lågmælte produksjonen, før Magdi kjem inn frå sidelinja og stiller ei lang rekkje litt klandrande, litt bekymra spørsmål. Det er rett og slett nydeleg.

Les heile anmeldelsen: Karpe – «Omar Sheriff» (terningkast 6).

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Emma Steinbakken – «Hopelessly Hopeless»

18-åringen Emma Steinbakken er tilbake med en hjerteskjærende og vakker låt.

Artisten fra Jessheim formidler teksten på en sterk måte. Uavhengig av alder kan nok de fleste med en kjærlighetskonflikt kjenne seg igjen i det hun så fint synger med hele sjela.

At en så ung dame kan formidle noe så sårt på en så intens måte imponerer meg stadig når jeg hører låtene til Steinbakken. «Hopelessly Hopeless» blir nok på repeat for mange i tiden fremover.

Ingrid Ciakudia-Moxnes
Journalist

Metteson – «Come, cry»

Straks er endelig januar over, dere. Angrer du allerede på valget av emnet du begynte på for to uker sida? Har akkurat planene for helga blitt avlyst for fjerde uke på rad fordi alle vennene dine blir sjuke hele tida? Da har Metteson ordene du trenger:

«Come cry, come cry on my shoulder» synger han vennlig, men insisterende til deg i en oppløftende, bombastisk powerballade. Han rekker faktisk å ytre oppfordringen intet mindre enn 18 ganger i løpet av de 3 minuttene sporet varer.

Låta har Metteson skrevet sammen med produsent-mesteren Vetle Junker, kjent fra andre bergensbaserte prosjekter som Hester V75, Verdensrommet, Eirik Aas, Iris og mer. Og i disse MGP-tider må det vel være lov til å si følgende: Hadde vi sendt den Eurovision-vennlige øreormen «Come, Cry» til finalen i Italia, så hadde Norge kunne vunnet hele sulamitten. Jeg lover deg. Det her er ment som et kompliment, altså.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

The Wombats – «This car drives by itself»

Indierockbandet The Wombats har holdt på i hele 18 år. Det begynner med andre ord å bli lenge siden de lasta opp «Theme Park Blues» på «Urørt» og fikk en tidsriktig radiohit med fjollete, dansbare «Let’s Dance to Joy Division».

Men først denne uka kom nyheten om at Tord Øverland-Knutsen fra Elverum og hans britiske kompiser Matthew Murphy og Dan Haggis har klart det utrolige: For første gang har de en skive på førsteplass av den britiske topplista.

Den én uke gamle fullengderen «Fix yourself, not the world» er i utgangspunktet bare mer av det samme. Men gutta har nå tatt steget til mer dyr, polert og kommers produksjon. «This Car Drives by itself» låter som den åpenbare hitten fra skiva: Man klarer ikke annet enn å la seg rive med.

Den kan sende tankene til moderne Blur-materiale, med et gigantisk, svevende og allsangvennlig refreng. Med andre ord: Perfekt musikk til lokale, britiske puber, akkurat i tide til landets fullstendige gjenåpning.

Eskil Olaf Vestre
Journalist