– En låt for deg som trenger litt mer hyperpop-påfyll etter et «brat»-halvår

Middels Klasse + Grim Pil – «Reprise»

Middels Klasse er ikke de første til å gjøre halv-lekne Sopranos-referanser over myke rytmer.

Det som imidlertid kiler hjernen min i låta «Reprise» er de små gløttene av intim sårbarhet i for- og etterkant av et typete gjestevers fra en av Trøndelags best bevarte hemmeligheter (som ikke lenger er Sverre Nypan), nemlig rapperen Grim Pil.

Linjer som «Folk måle dicks, men har aldri latt dæm sving, motherfucker» skal ikke være min kopp med te, men det viser seg at det er gøy! «Reprise» er en ryddig ganerenser hvis du har fått overdose på Kurt og Mariah denne adventen!

Jakob Naustdal
Programleder «Musikkrommet», NRK P3

Elia – «Call Me»

Deilig, drømmende og dansbar!

«Call Me» er den perfekte blanding av sjelfull neo-soul og dansbar house. Det svingende «pre-choruset» er nærmest hypnotiserende, og Elia sin vokal oser av selvtillit. Produksjonen minner meg om kanadiske Kaytranada, med sine dype basslinjer og groovy rytmer. Det er lekent – og jeg liker det!

Elia heter egentlig Elisabeth Welde (25) og kommer fra Ski. Selv hadde jeg gleden av å se henne opptre på Øyafestivalen i sommer, hvor hun sjarmerte så til de grader. I mars spiller hun slippkonsert på Parkteatret, som jo lover godt for året som kommer.

Ja takk til mye mer Elia i 2025!

Mari Grinna Hagen
Journalist, NRK P3

8lanco – «Hell of it»

Om det er én ting jeg håper 8lanco har som nyttårsforsett (selv om han sikkert er altfor kul til sånt), så er det å forlate urørt-tilværelsen og slå gjennom internasjonalt. Noe sier meg nemlig at 2025 kan bli året hvor August Hvide fra Bergen lander en låt med, tja, Justin Bieber, kanskje?

Det er i hvert fall det jeg ønsker meg, for etter å ha hørt låta «Hell of it» på repeat er jeg overbevist om at Norges svar på the Kid Laroi – bare med brunt hår og hakket bedre tekster – har alt som skal til for å lage en låt som kan måle seg med «Stay».

Joda, jeg kan ha en tendens til å drømme stort. Men det ligger så mye potensial i musikken til August. Han er ikke bare rå på å formidle energi, men etter møtet med Stargate i LA virker det som han har bygget enda mer musikalsk selvtillit. Kanskje har han også fått mer tro på seg selv? Det høres i hvert fall sånn ut, og lite slår musikk hvor man kan høre at artisten selv digger låta.

Tomine Walmsness
Journalist, NRK P3

Tiril Jackson – «Who Are You?»

Ikke vet jeg om denne låta er et resultat av å flytte fra Senja til Boston, for musikken til Tiril Jackson er ikke nødvendigvis stedstypisk noen av de stedene.

Sikkert er det imidlertid at Tiril Jackson vet å tilpasse og kombinere. «Who Are You?» er omtrent like mye jazz som det er soulmusikk, backet av det smekreste band, like lekent avslappet som det er nødvendig stramt.

Tiril selv besitter en varme, kontroll og dybde som forplanter seg i såvel hjerte som diggefot hos lytteren. Og litt i nysgjerrigheten. Hvem Tiril Jackson er, kommer vi imidlertid garantert til å vite mer om i rimelig nær fremtid.

Ruben Gran
Musikkprodusent, NRK P3

The IV – «Same Old Story»

En musikalsk gave til oss alle, men kanskje aller mest til deg som har mye av 80-tallets postpunk i spillelistene dine og ønsker et friskt tilskudd.

«Same Old Story» veksler mellom det harde og det melodiøse, takket være Ingvild Nærums uanstrengte vokalfremføring og de tydelige basslinjene.

Så vidt jeg har skjønt, så er dette andre singel fra et større albumprosjekt med det vestlige industrialiserte samfunnet som overordnet tema. Så her er det bare å lene seg inn i ettertanken, til lyden av en drivende god låt.

Anna Nor Sørensen
Musikkjournalist og programleder i «Musikkrommet»

Iben – «BITE»

Jeg har hatt gleden av å følge Iben sin utvikling siden hennes første opplasting på «Urørt» tidlig i 2023. Da hørte jeg et drømmende og brennende ønske om bygge bro. En bro mellom hennes silkemyke og poppete vokal, mørk stadionrock og et destruktivt verdensbilde – og jammen har hun virkeliggjort det til fingerspissene.

Siden låta «BITE» ble sluppet i slutten av oktober, har jeg svermet for denne låta. Et suverent vakkert og urokkelig stykke, som nonchalant farer mellom sjangre som er vanskelige å balansere. Låta går billedlig talt fra å stryke deg langs kinnet til å bite deg nådeløst i hjertet.

Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye til å høre denne live, så jeg kan gråte mens jeg headbanger.

Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt», NRK P3

Klikk9 + Kalle – «Backe det opp»

Hvis det finnes en offisiell fanklubb tilhørende Klikk9, er dette herved min søknad om å bli medlem!

Rapgruppa fra Oslo ga ut sin første singel i 2023, men har allerede rukket å bli et navn folk snakker om. Jeg måtte få med meg gruppa hele to ganger under Bylarm-festivalen i høst, der de imponerte med litervis av overskudd og bøtter med selvtillit av best mulig sort.

Låta «Back Det Opp», der de også har med seg Kalle, har et nesten litt skummelt synthpreget lydbilde. Gutta kombinerer en mørk og hard trap beat med leken vokal. Nå er de booka til Øyafestivalen 2025 og jeg gleder meg allerede til å se dem briljere. Velkommen til alle som vil være med i fanklubben!

Kaja Stoltenberg
Musikkprodusent, NRK P3

Keera + Henrik the Artist – «Bullet»

Dette er en låt for deg som trenger litt mer hyperpop-påfyll etter et «brat»-halvår.

«Bullet» er en sukkersøt låt om hvor langt man er villig til å strekke seg for noen man er glad i, med en liten bismak av at man noen ganger strekker seg for langt, og kan bli tatt for gitt.

Keera og Henrik the Artist, som har vært med på å produsere låta, møttes for halvannet år siden og resultatet ble EP-en «supersonic». De to artistene har med seg erfaring fra forskjellige låtskriverjobber og andre prosjekter i sekken, og på dette prosjektet høres det ut som de virkelig bare har lekt og kost seg. Lyden av kreativt overskudd smitter over, hodet blir lettere og tankene går til lysere tider.

Dette er en låt jeg absolutt kommer til å ha med meg inn i 2025, for ikke å snakke om et samarbeid og uttrykk jeg håper å høre mye mer av fremover.

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Best akkurat nå»

May – «Kills Me»

For en fengende låt!

«Kills Me» fanger meg umiddelbart med et lekkert riff i introen og holder meg fast gjennom hele låta, med drivende produksjon, sår vokal og et refreng i verdensklasse.

Bak prosjektet May står Margrethe Frich, som er et låtskrivertalent av de sjeldne. Både «Kills Me» og debutlåta «Past Burn» er skrevet sammen med Alfred Haavelsrud.

Jeg gleder meg til å følge May i 2025!

Ida Eline Tangen,
Musikksjef, NRK P3

0183 + Adrian Johnsen + Ewezy – «WOAH!»

I utgangspunktet er «WOAH!» et fortreffelig lydspor til varmere årstider, men dette er kanskje akkurat det vi trenger i minusgradene.

Vibber er som kjent en av de viktigste bestanddelene i en låt, i alle fall for undertegnede, og sånn sett treffer 0183 midt i den berømmelige blinken.

Varm bass og solskinn driver frem denne housegodbiten som også har habile rapvers og fengende mumlende refreng.

Ali Soufi-Grimsrud
Musikkprodusent, NRK P3

Lavrans – «ofte (often)»

Det er viktig med musikk som varmer med den type vinter vi har her til lands (altså kald, mørk og noget for lang). Ikke minst er den viktig når man oppholder seg utendørs. Alene. I mørket.

En som sørget for at headsettene våre ble fylt av kledelig omsorg i disse spalter i fjor på denne tiden var Kognitiv Diskodans. Han har vi fortsatt plass til, men samtidig ryddes det plass til for eksempel norske Sigurd K, som har sluppet et par eminente låter de siste månedene.

En annen er Larviks Lavrans, som felles for de nevnte lager sjelfull, elektronisk musikk, som vi kan høre på den ferske EP-en «Bade i stjernetåke». Særs passende tittel, da dette er musikk som ikke bare varmer oss, men som utsøkt matcher lyden av kram snø i takt med blinkende stjerner. Det er i det minste en fordel med mørketid: Da skinner lyspunktene sterkere.

Ruben Gran
Musikkprodusent, NRK P3

Marius Hjertø – «Raise Some Hell»

Det sies at alle har et søskenbarn på Gjøvik, men jeg hadde ikke blitt overrasket om Marius Hjertø også har en slektning eller to i Oklahoma. Oslo-/Ski-artisten leverer nemlig strålende låter i krysningspunktet country og singer/songwriter-pop, med en inderlighet og autentisitet som i hvert fall overbeviser meg.

Perlen «Raise Some Hell» er Marius på sitt aller mest cowboy-aktige, og her beviser låtskriveren og musikeren at han har en penn og melodisans vi bør følge med på.

Norges uproblematiske versjon av Zach Bryan? Sign me up! 🤠

Janne Monsen Tveit
Musikkprodusent, NRK P3

Petit Ocean – «All I Have Is U»

Til tross for den signalgrønne og anonymiserende finlandshetta som pryder pressebildene til Petit Ocean, er det mye som tyder på at dette er nok et produkt fra den musikalske Roussel-familien fra Frankrike og Bergen. Da Luna gjorde sitt gjennombrudd, ble det tydelig hvor viktig storebror Leo var for artistprosjektet. Det er nemlig han som stødig har produsert flere av hennes R&B- og hiphop-inspirerte låter.

På soloprosjektet Petit Ocean beveger han seg derimot i en mer elektronisk retning, med et euforisk lydbilde som tidvis minner om Joy Anonymous, Fred Again og Flume.

«All I Have Is U» er en lett og deilig låt hvor Petit Ocean har fått med søster Luna og brødrene som utgjør duoen Casilian, og man kan nærmest føle søskenkjærligheten gjennom lydbølgene. Rett og slett en låt man blir i godt humør av.

Anna Nor Sørensen
Musikkjournalist og programleder i «Musikkrommet»

Kløverr – «Sigaretter og Dior»

«Urørt» ble mitt aller første møte med denne artisten, men det er tydelig fra første lytt at Kløverrs ambisjoner er store. Jeg er en sucker for melankolske poplåter med bekmørke lydbilder som dette.

Låta er herlig bombastisk og storslått i sin produksjon, og denne sys nydelig sammen med norsk-serbiske Luka Kalentics sin insisterende og desperate vokalprestasjon.

Hvis du allerede har sansen for balladene til popartister som Lille Caesar og Aiba, og Undergrunn-gutta når de er i dyster eksistensiell-krise-modus, bør «Sigaretter og Dior» bli nestemann ut på spillekøen din.

Eskil Olaf Vestre
Vikarierende nettsjef, NRK P3

Sina – «Coldhearted Boy»

«You hide behind those clear blue eyes», men det er bare: «Lies, lies, lies!»

Etter sin debutsingel «Too Stunning» slipper nå den 22 år gamle artisten og låtskriveren Sina Waulen fra Odda den energiske oppfølgeren «Coldhearted Boy», produsert av Martin Berget.

Dette er poplåta for deg som har kommet litt for nær et kaldt hjerte og trenger noen til å varme deg opp igjen – nemlig Sina. Hun bare skjønner det, og hun holder ikke tilbake.

Låta gir deg selvtilliten du ikke visste du hadde, og den bør synges høyt mens du digger deg selv foran speilet en kveld før du skal på byen. Jeg trenger mer forfriskende musikk fra denne up-and-coming artisten.

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Mette Vollan
Journalist, NRK P3

The Clumps – «Exhausted»

Det Bylarm-aktuelle rockebandet The Clumps har imponert musikkjournalistane våre før, og det med god grunn.

Dei har rykte på seg å spele uforgløymelege konsertar og tok førsteplassen under Eggstockfestivalen i Bergen tidlegare i år.

I sommar slapp dei deluxe-utgåva av EP-en CITIZENS, der opningssporet er vakre «Exhausted».

Låten startar med Pixies-gitarar og bevegar seg raskt over i ei blanding av post-grunge og shoegaze. Uavhengig av sjangerblanding: Dette er så deilig!

Det er sjeldan at noko så intenst er så «laidback». Sjeldan at noko så bråkete, er så behageleg å høyre på.

Norsk rock blir ikkje betre enn dette.

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Jesper Nondal
Journalist, NRK P3

Uld – «Ikke vent på meg»

Dette må være en av årets fineste låter. «Ikke vent» er hjerteskjærende og full av lengsel, samtidig som den er varm og trygg.

Une, Lucia og Dagny, eller ULD, har allerede bergtatt sosiale medier med sine nydelige harmonier, blitt booket til scener over hele landet, og varmet opp for Mari Boine etter kun å ha sluppet én (!) låt.

Inspirert av lyrikere som Gunvor Hofmo og Jon Fosse, og i et musikalsk landskap preget av jazz, folk- og visemusikk, er Oslo-trioen et av de mest spennende nye prosjektene i dag. Nå er de endelig ute med låt nummer to, som både er sårbar og moden, med treffende tekst og vokal over melankolsk piano og trekkspill.

«Ikke vent» treffer en nerve, på en god måte. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og spår en lys fremtid for ung, norsk visepop og Uld.

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Ane Linea Solberg
Journalist, NRK P3

Nina Fay – «People Pleaser»

Dette er låt som kom ut for en liten stund tilbake, men som fortjener din oppmerksomhet!

Nina Fay er inspirert av artister som FKA Twigs, Grimes og Sophie. Hun er selv også på god vei til å lage et musikkunivers som kan både overraske, imponere og utfordre på liknende måter som inspirasjonskildene.

«People Pleaser» er en behagelig, men samtidig mystisk låt, hvor kristiansanderens myke vokal er perfekt pakket inn i den drømmende produksjonen.

Artisten og produsenten har flere supergode låter inne på «Urørt» sine sider, og jeg håper flere får øynene opp for musikken hennes! Kanskje 2025 blir Nina Fay sitt år?

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Best akkurat nå»

Amanda Kamara – «Taj Mahal»

Oi, dette var hett! Jeg er en sucker for god R&B, og dette må jeg si var midt i blinken. Låta «Taj Mahal» er den første låta på Amanda Kamaras debut-EP: «The Life of a People Pleaser».

Musikalsk er denne låta et meget godt bidrag til norsk R&B og soul, spesielt med Kamaras flørtende vokaler. Det oppleves intimt og gir meg en følelse av å være så forelsket at man føler seg beruset. Kamaras feminine energi gir denne låta et preg av mystikk, noe jeg gjerne vil ha mer av i min vinter-spilleliste.

Vi har tidligere sett Kamara i «The Voice», men hun har ikke hatt lang fartstid med egenprodusert musikk. Med en så solid debut-EP, er det likevel klart at hun vil markere seg godt i musikkbransjen årene fremover.

Jeg vil egentlig anbefale å sjekke ut hele EP-en, og gjerne med noe rødt i glasset og godt selskap. Takk meg (og Kamara) senere 🙂

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Tamanna Agnihotri
Programleder, NRK mP3

Markella – «Chaos»

Jeg har hørt på «Chaos» av Markella x antall ganger siden den ble sluppet forrige fredag, men jeg føler fremdeles at jeg oppdager nye detaljer i låta. Plutselig er det noe folketoner der, plutselig er det noe greskinspirert der.

Refrenget på låta gjøres på gresk, og selv om det er gresk for meg (sorry), så er det noe av det som gjør at jeg ikke klarer å legge fra meg denne låta. Språket passer til produksjonen som tzatziki på gyros, og stemningen gir meg følelsen av å være på fest i antikken med Sokrates, Platon og Aristoteles.

Markella gir meg veldig Moyka-vibes, noe jeg er svært tilhenger av. I tillegg til å dele noen av de samme produsentene (Eirik Hella, Sondre Skaftun), så er begge artistene fra Hallingdal-området. At det er derfra vi skal få den beste elektroniske popen i Norge i 2024 er jo dritfett.

Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med denne saken.

Espen Roness
Journalist, NRK P3