Ruben – «Burn down this room»
Ruben er virkelig on fire! Under Spellemann-utdelingen forrige uke stakk han av med tittelen Årets låt for «Lay by me», tidligere i vår kom Alan Walker-samarbeidet «Heading home», og nå er han ute med singelen «Burn down this room».
Melodien er mektig, teksten sterk og rørende, og Rubens store stemme og formidlingskraft gir låta styrke. Sjelden hører jeg en låt som både oppleves så øm samtidig som den føles som en knyttneve i magen.
Ruben med «Burn down this room» er Ukas låt på P3.
Ida Eline Tangen, musikksjef
Paria – «Despite all crazy»
En dose antidepressiva i lydform, noen? Poptalentet Paria sin nyeste singel er en kraftfull, men sjelfull liten skatt. «Despite all crazy» inneholder en dæsj SZA og en klype Solange anno 2008, og naturligvis Paria som knar ut inspirasjonen til et finfint og R&B-preget pop-spor som kler sesongen vi er i.
Ali Soufi-Grimsrud, musikkjournalist
Ramón – «For alltid»
Snakk om inderlighet. 21 år gamle Ramón Andresen fra Ski er et uskrevet blad for de aller fleste, men kanskje det forandrer seg om lytterne får med seg denne. Urbanpop-låta «For alltid» har en trist glød ved – først og fremst på grunn av artistens fascinerende stemme. I kombinasjon med den nedpå produksjonen er resultatet en himla god ballade du kan gråte til.
Ali Soufi-Grimsrud, musikkjournalist
Ash Olsen – «Kitkat»
Hun oser av en attitude jeg aldri hadde forventet av en 20-åring fra Fredrikstad. Ashy tar oss med ned i en dunkel kjeller hvor hun lirer av seg hevngjerrige rim over en enkel, boblende beat som sender tankene til Ed Banger-universet. Jeg er glad det ikke er meg hun skal brekke som en kjekssjokolade, men jeg er fryktelig spent på hva mer vi får høre fra henne fremover.
Ruben Gran, musikkprodusent
The Northern Belle – «Gemini»
Idet du har begynt å kjenne på sommerfølelsen og tillatt deg å kaste skjorta i solveggen en stakket stund, så kommer også behovet for låtene som kler den tiden. Landets fineste «er det egentlig pop eller country»-band har sørget for det med denne langt ifra bekymringsløse, men likevel lettsindige og lysende trallen.
Ruben Gran, musikkprodusent
Funkin Matt – «White house»
Houseartisten fra Tønsberg passerer fortsatt under radaren her hjemme. Han får stadig support fra noen av verdens største DJ-er og produsenter, som Oliver Heldens og Don Diablo, på sine nye prosjekter. Den nye instrumentalbangeren «White house» er intet unntak.
Wolfgang Wee, programleder og musikkprodusent
Lemâitre – «Joe»
Dette er ein låt som får deg til å føle mykje. I fjor døydde brått gutane i Lemâitre sin beste kompis, og låten «Joe» har dei dedisert til han. Når då strofa «nobody ever really goes away» kjem berre elleve sekund inn i songen, går det rett i gåsehud og tåre i augekroken for min del. Låta er likevel ikkje berre nitrist, men meir ein hyllest til det som har vore ein god ven til gjengen gjennom fleire år. Lemâitre har skapa ein nydeleg låt om noko skikkeleg vanskeleg og sårt, og for det takkar eg dei. Høyr dei prate om låta hos Christine.
Arianrhod Engebø, programleder
Hilde Selvikvåg – «Fryd»
«Går her i ein fryd og det er sånn eg vil ha det» går teksten i Hilde Selvikvåg sin nyaste låt og, ja takk, det er nøyaktig sånn her eg vil ha det. For «Fryd» er ein slik låt du setter på når du syklar heim ein sein sommarkveld og vil ha den «dette er som i ein film»-kjensla.
Jæren-artisten serverar oss litt over tre minutt med mjuk, men likevel fengande pop, med nydeleg vokal, og det på klokkeklar dialekt.
Arianrhod Engebø, programleder
Coconut Crab – «Deep blue»
Etter et raskt Google-søk kan jeg informere om at «Coconut crab» faktisk er en krabbe som lever på øyer i Det indiske hav og Stillehavet, men det er også et band du finner på p3.no/urørt! Det er godt mulig de har blitt inspirert av stedet denne krabben lever, for dette er noe jeg gjerne hadde hatt i bakgrunnen på en strand i varmere strøk. Tilbakelent, behagelig gitarspill, gode melodier med litt lo-fi-uttrykk. Ikke dumt til en rolig søndag.
Nina Gjertsen, programleder
Ruben Dawnson, Hannah Jadagu – «Still moving»
Sjukt fin drømmepop-låt hvor den spennende nykommeren Ruben Dawnson viser en mer melankolsk side i form av glitrende synther og en myk pianolinje. Dette er en sånn låt som man orker å høre flere ganger på rad, og ved hvert lytt oppdager man noe nytt, som for eksempel den nydelige vokalen 17 år gamle Hannah Jadagu fra Dallas bidrar med.
Ruben Dawnson føyer seg inn i rekken av artister som beviser hvor bra musikk som kan leveres direkte fra soverommet. Jeg blir ikke overrasket om han, i likhet med sin bedroom pop-kollega Girl in red, etter hvert når ut til et internasjonalt publikum.
Anna Nor Sørensen, programleder
