Storsjarmøren fra nord, Sondre Justad, har vært en artist det nærmest har vært umulig å unngå i løpet av de siste to årene. Hans svært gjenkjennelige popmusikk fylt av energi og fremført på nordnorsk har vært en gjenganger på riksdekkende radiokanaler siden første singelen ”Nu har du mæ” i 2014. Etter dette har hitlåtene om kjærlighet kommet på løpende bånd med karakteristiske titler som ”Det e over”, ”Tilbake” og ”Riv i hjertet”. Sistnevnte ble også tittelen på debutalbumet som regjerte albumlistene i fjor høst og jeg er nysgjerrig på hvordan dette overføres til liveformat.
En flokk tenåringsjenter iført blomsterkranser står allerede klare i god tid før Justad skal innta Amfiet en solfylt lørdagsettermiddag på Øya. Majoriteten av publikum velger å slappe av i solsteiken og nyte konsertopplevelsen på avstand lengre opp i skråningen. Melodien til «Lovte dæ» spilles i det bandet går på før en svært ivrig Sondre kommer løpende og klapper i hendene til sist. Konserten er i gang.
Lofotværingen innehar både sjarm og karisma og fungerer som en slags lykkepille der han hopper, danser, headbanger, smiler og kommuniserer godt med publikum. «Øya, har dokker det bra?» «Jaaaaa!» hyles det tilbake. Det gode humøret smitter over på publikum. Jeg var først i tvil om han ville klare å fylle en såpass stor scene, men med et så enormt energinivå ser ikke dette ut til å være et problem.
Det serveres melodiøs, fengende popmusikk med høyt tempo og været kunne ikke passet bedre. «Tilbake» og «Alltid» etterfølger åpningslåta i kjent Justadstil preget av boblende livsglede. Under «Det e over» endres sounden til mer fokus på gitarriff og perkusjon før eksplosjonen av et refreng umiddelbart får publikum i fyr og flamme. Han lar publikum synge refrenget med kun piano som komp og i mellompartiet lar han falsettferdighetene komme til sin rett. Mot konsertens slutt crowdsurfer Sondre under hiten «Nu har du mæ», hvilket akkompagneres av et titalls iPhones som skyter opp i været for å forevige øyeblikket.
Dessverre blir den kontinuerlig høye energien og optimismen litt for mye av det gode og den lettbeinte popen for repetetiv. Når alle låtene presenteres som euforiske høydepunkter blir de vanskelige å skille fra hverandre og mister dessuten sin effekt. For å virkelig kunne kjenne lykkefølelsen er det også behov for motstand. Balladen «Et sted» og følelsesladde «Tett inntil dæ» tar tempoet ned et par hakk og viser en mer nedstrippet og sårbar side med større fokus på tekst. Et behagelig avbrekk fra den noe pågående lykkerusen, før en gjennomsvett Sondre avslutter konserten med «Riv i hjertet» til publikums store glede.
Yordana Jakobsen
Flere anmeldelser fra Øya 2016:
