Vår egen landbruksminister mener kjøttfri middag ikke er middag. Undergrunn spytter «Bitch du redder ikke jorda, du bare spiser avocado». Aftenposten på sin side publiserte nylig en artikkel hvor eksperter mener nordmenn må kutte drastisk ned på forbruket av rødt kjøtt, både på grunn av helse og bærekraft.
Spol tilbake til 2019 da 1 av 4 unge i Norge ukentlig valgte kjøtterstatnings-produkter, ifølge en undersøkelse fra IPSOS. Det samme året kom også EAT-rapporten ut, som foreslo at hele verden burde spise dobbelt så mye plantebasert.
Flere og flere hoppet kanskje på veggistoget. Men, hvis vi skal vende oss til YouTube, fire år senere, kan det se ut til å ha snudd.
Kombifleksiveggi
Ulike såkalte «veganske influensere» har i løpet av perioden kastet inn håndklærne en etter en. Bare de siste månedene er det publisert utallige videoer hvor veganere avslører sitt sanne kjøttetende jeg.
Video: Skjermopptak hentet fra ulike YouTube-kontoer.
Men er det virkelig sånn at flere går vekk fra en plantebasert livsstil? Vi skal straks høre flere perspektiver på kjøttspising, men la oss først definere noen varianter av grønnsaksknaskere.
Å være veggis er ikke bare én ting. Her er en liten begrepsliste, hentet fra Store norske leksikon:
Laktovegetarianer: Spiser meieriprodukter.
Ovovegetarianer: Spiser egg.
Pescetarianer: Spiser fisk, sjømat og skalldyr.
Veganer: Spiser kun plantebasert. Som regel unngår veganere også animalske produkter på andre områder, som for eksempel klær og sko. Veganisme er anerkjent som livssyn i Norge.
Fleksitarianer: Har i hovedsak et plantebasert kosthold, men inkluderer noe fisk, kjøtt, egg og melk.
Lakto-ovo-vegetarianer: Spiser både egg og meieriprodukter, det er kanskje den vi kjenner best som bare veggisen.
For mange stemmer det kanskje at man med et variert kosthold ikke forholder seg til begrepene i det hele tatt.
I en fersk undersøkelse utført av Norstat for NRK kommer det frem at hovedårsakene til at unge mellom 18 og 29 år ble vegetarianere var på grunn av dyrevelferd, klimahensyn og egen helse. Nesten en femtedel av de spurte har vært vegetarianere før, men er det ikke nå lenger.
De aller fleste av disse har begynt å spise både fisk og kjøtt igjen, mens 1 av 10 har kun begynt å spise fisk.
Dum vegetartid
I forbifarten kommer jeg på at en av Norges mest kjente menn under 40 er veggis. Eller er han egentlig det?
Chirag Rashmikant Patel (38) ble vegetarianer som 16-åring, og da er det ikke særlig vanskelig å tenke seg til at utvalget var litt snevrere enn i dag.
– Det var kanskje den dummeste tiden å bli vegetarianer i.
Karpestjerna ble veggis mer av tradisjonsmessige årsaker, fordi mange hinduer er vegetarianere, enn for miljøkampens skyld. Det ble rett og slett en vanesak for han å spise vegetarkost.
Men på turne endte det opp med at han måtte ta med seg sin egen mat som restaurantene kunne varme opp. Til slutt fant han en løsning.
LENGE UTEN FISK: Det er først de siste seks årene Chirag har vært pescetarianer på turne. Foto/grafikk:
Håvard Sandvik/ Kim Erlandsen, Veronica Falsen Hiis, NRK P3
– Jeg begynte å spise fisk fordi jeg skjønte at kun å spise tilbehøret til kjøttrettene ikke funket så bra på turne, forteller han.
Musikeren, som rasket med seg hele seks spellemannspriser under årets Spellemann, kunne ikke bare spise poteter og tomater.
– Å være vegetarianer krever at du følger mer med på hva du får i deg.
Han tror likevel det er enklere nå enn tidligere, det har endret seg veldig fra da han først begynte. Denne tweeten underbygger påstanden:
Og ja, kanskje har det blitt enklere nå – de siste årene har vegetariske produkter gått fra å være utilgjengelige til å bli prakket på hver og en av oss (innimellom kan det i det minste føles sånn). Men, ifølge Norstatsundersøkelsen er faktisk en av hovedårsakene til at folk havner på kjøttkjøret igjen, for dårlig utvalg på vegetarhylla.
I 2016 var Coop den første norske dagligvarekjeden til å lansere en egen vegetarserie. Veggisburgeren har altså for lengst sett dagens lys, og nå er det flere forskjellige typer å velge mellom.
For Risham Kaur Kamboj (19) betyr det florerende markedet at hun og moren slipper å kjøre til Sverige for å hamstre veggisprotein.
Spiste seg sliten
Jakten på proteinet har gjort veggislivet vanskelig for Risham. Som 15-åring bestemte hun seg for å kutte ut alt kjøtt, etter å ha sett en dokumentar om griseindustrien. Ikke bare for klimakampens skyld, men Risham er også sikh, og en av verdiene i religionen er å spise mat som er etisk riktig.
Det Risham hadde sett på skjermen, var dyr som ikke ble behandla bra. Og med en mor som er pescetarianer, ble beslutningen enkel. I starten dro de ofte fra Lier til Sverige for å finne kjøtterstatninger, før det norske markedet etter hvert innfridde.
Men vel ett år inne i den plantebaserte livsstilen skrantet det for den aktive 16-åringen. En periode sluttet hun med fotball og fikk høre at hun hadde blitt tynnere. Kunne det være kostholdet som gjorde at hun også var mer sliten?
– Så begynte jeg å få mangler, på alt av D-vitamin og omega og litt av hvert.
Kan man ikke leve vegetarlivet med en aktiv livsstil, slik så mange av brukerne på TikTok og Instagram gjør?
Klinisk Ernæringsfysiolog Janne Langehaug Antonsen mener man absolutt kan leve en aktiv livsstil som både vegetarianer og veganer, men det krever at du skaffer deg litt kunnskap og leser deg opp. Dersom du også spiser fisk, har du lettere dekket de aller fleste behov, påpeker hun. Her er ernæringsfysiologen hos Volvat medisinske senter sine bemerkninger:
Fisk og fellesskap
Løsningen for Risham ble, i likhet med Chirag, å innta våre svømmende venner. I begynnelsen føltes det feil å måtte spise fisk, det var slitsomt fordi det ble en mental omstilling for 16-åringen. Etter hvert forsonet hun seg med fisken, nå nyter hun til og med makrell i tomat.
SAVN: Innimellom er «kjøttsiden» av bordet bedre enn veggissiden, da kan savnet etter kjøtt melde
seg. Foto/grafikk: Frida Wattne Lindland/ Kim Erlandsen, Veronica Falsen Hiis NRK P3.
I starten ble det mye sushi, og mye krydder på fisken, forteller den kommende statsviteren humoristisk, som forøvrig har tatt opp igjen fotball og engasjerer seg både organisatorisk og politisk.
– Da jeg ble politisk aktiv, så var det overraskende mange som var like sære som meg! Da følte jeg meg nesten litt hjemme.
Risham trekker frem at det å spise plantebasert har blitt en trend på grunn av klima. Det er ikke bare en diett som handler om vekt, men en trend fordi du vil bidra, tror studenten.
Like farger smaker godt sammen
Lina Haugen (20) fra Skien har vært veggis siden hun var 15, og i år har hun tråkket videre ut på det veganske beitet.
– Jeg føler meg slem hvis jeg skal jobbe for klima, men kjøpe ost på butikken. Jeg vil ikke ha den skyldfølelsen.
For tiden er hun stor fan av å lage mat med like farger – som en gryte med tomat, linser, paprika, krydder, løk og ris. Like farger smaker godt sammen, tror hun. Lina studerer dans i Oslo og har danset siden hun var fire.
Det første halvåret som vegetarianer merket hun at hun ble mer sliten og fikk mangler på vitaminer. Hun tar derfor multivitaminer, i tillegg til å passe på å spise masse grønnsaker.
– Jeg tror jeg klarer å få i meg det jeg skal.
Innimellom kan hun oppleve at de kjøttetende vennene hennes unnskylder kjøttspisingen overfor henne – eller må begrunne hvorfor kjøttproduksjonen ikke er så ille, helt uoppfordret.
– Jeg er egentlig bare interessert i å spise maten min, men det er morsomt at man har en sånn skyldfølelse når man spiser kjøtt.
Iblant kan Lina føle seg ensom som veggis, kanskje særlig med venner som ikke er med på å spise vegetaralternativer. Da ender hun opp med å spise noe eget, eller bare tilbehøret.
Aller helst skulle hun latt være å spise, fordi all matproduksjon genererer utslipp. Men det går jo ikke.
Uten ost på pizzaen
Lina har hørt om flere som i likhet med stjernene på YouTube har gått tilbake til å spise kjøtt. Selv føler hun seg tidvis begrensa som veganer, men det er heller på grunn av osten på pizzaen eller melken i melkesjokoladen, ikke kjøttet.
Men, følelsen av for lite matfrihet er blant topp tre av hovedårsakene til at tidligere passasjerer på veggistoget møter sin endestasjon. Som nevnt var dårlig utvalg nummer en, og i midten lå savnet etter kjøtt og fisk – ifølge Norstatsundersøkelsen.
Lina synes det er rart at noen velger å gå tilbake til å være kjøtteter, og tror ikke selv at hun hadde klart å gå inn for å både plukke ut noe fra kjøttdisken, tilberede det hjemme og så spise kjøttet.
– Jeg smakte på reinkjøtt under Fosen-aksjonen, det var godt, og det er bra produsert. Men tanken på kjøtt og følelsen jeg satt igjen med etterpå, er kvalmende.
Kreditering av videomontage i første avsnitt:
Skjermopptak YouTube, 25.04.2023. Hentet fra: Dr.MonaVand, Yessi Ibarra, The Ex-plant eater, Jazmin Tyler, Bianca Vanessa, Smiling Plum, Bonny Rebecca, Shae, Flow With Cho, Maxwell Garcia, Bailey Allisa, My Gut Culture, Amber Alexander, Yog With Olive, Nontsikelelo Kote, Kelly Ann Shuman, Shannen Michaela, Karsa
Oppdatering tirsdag 2. mai kl. 12.20: I faktaboksen med kostholdsråd har vi fjernet et punkt om at soyaprodukter kan forstyrre hormonbalansen.
Oppdatering onsdag 3. mai kl. 08.50: I begrepslisten har vi lagt til at veganisme er anerkjent som livssyn i Norge, og endret formuleringen om at veganere som regel unngår animalske produkter.
MER FRA P3.NO:
