I utgangspunktet var «Erik» og «Ola» venner.
De to møttes i førstegangstjenesten, og etter rekruttperioden var de i samme vennegjeng.
Men de siste to–tre månedene før de dimitterte, skjedde det noe med Erik.
– Hvis noen hadde fortalt meg dette før, så hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle skje, sier Erik i dag.
«Erik» ble dømt for å stalke kompisen sin: – Ble helt besatt
– Hele opplegget, med ham og med fengselsstraffen og sånn, var veldig surrealistisk, sier Erik.
«Erik» er ikke hans ekte navn. NRK P3 kjenner identiteten hans, men har anonymisert både ham og «Ola».
De siste månedene før Erik dimitterte fra militæret, begynte han å kjenne på noen rare følelser overfor Ola. Han begynte å bli misunnelig på kompisen sin.
Erik sammenligna seg mye opp mot ham, og han begynte å føle seg avhengig av Ola.
– Det førte til at jeg spurte ham veldig mye om hans liv og om private ting. Hvis jeg ble sur, så kunne jeg klandre ham for mine problemer, forklarer Erik.
– Og så utvikla det seg til en besettelse.
«Erik» er intervjuet i forbindelse med podkasten «Stalker». Du kan høre episoden her.
Brøt flere besøksforbud
Det er flere år siden Erik satt i fengsel for å ha stalket Ola. I 2018 ble han dømt til ett års fengsel for brudd på straffelovens paragraf 266a. Det er den loven som handler om personforfølgelse, eller stalking.
Dette skjedde etter at Erik hadde brutt flere av besøks- og kontaktforbudene han hadde mot Ola.
Etter at de to var ferdige i Forsvaret i 2015, klarte ikke Erik å slutte å tenke på Ola. Han fortsatte å ta kontakt med ham og flytta også til området Ola kom fra.
I retten forklarte Ola at Erik stadig maste på at de to skulle være sammen. Han synes det var plagsomt og ubehagelig at Erik ikke ga seg, selv etter at han forsøkte å sette grenser.
NRK P3 har vært i kontakt med mannen som Erik stalket. Han svarer via sin advokat at han ikke ønsker å bidra til saken.
I dommen fra 2018 beskrives det hvordan Erik fortsatte å prøve å skaffe seg opplysninger om Ola, hans personlige liv og hans hverdag.
Erik tok kontakt med Olas familie og venner. På det verste brukte han fem til seks timer hver dag på å søke etter informasjon om Ola og nettverket hans. Han brukte både sin egen identitet, men også tre falske profiler på sosiale medier til dette. Han kontakta Ola selv, familien hans, medstudenter og barndomsvenner.
I retten forklarte Ola at dette gikk veldig ut over livet hans. Han ble engstelig og redd for å være alene, og han sleit med skyldfølelse for at Erik plaga familien og vennene hans.
Fikk fysiske abstinenser
Erik vet fortsatt ikke helt hvorfor han ble så besatt av Ola. Det er et mysterium som både han og psykologer han har gått til, har forsøkt å finne ut av. Erik nekter nemlig for at han er forelska i Ola – det ligger ingen romantisk eller seksuell interesse i denne besettelsen.
Erik vet derimot at Ola har mye som han selv gjerne skulle hatt, og at han føler seg sjalu. Han beskriver den tidligere kompisen som perfekt.
– Han er kul, morsom, kjekk, populær og sjarmerende. Han har stort hus, fet bil, kjæreste, venner, og han drar på ferie. Alt er liksom bra, sier Erik.
Selve stalkingen beskriver Erik som en sterk avhengighet. Om han ikke fikk kontakte Ola, fikk han fysiske abstinenser. Han ble svett og klam i hendene, han ble rastløs, og han kjente pulsen øke.
– Det var nesten som å være heroinmisbruker. Det eneste som hjalp da, var å ta kontakt med ham, sier Erik.
Når abstinensene kom,/ betød besøksforbudene ingenting. Da kunne han likevel sende meldinger til Ola på Facebook eller SMS.
I meldingene spurte Erik om hva Ola drev med. Hvorfor han var så perfekt, om han var på ferie, om han datet noen nå, eller om når han hadde sex sist.
Da han ble blokkert på Messenger og SMS, sendte han e-post eller brev i posten. Noen ganger oppsøkte han området hvor Ola bodde, for å roe seg ned.
– Det spilte ikke så stor rolle om han var hjemme eller ikke, så lenge jeg følte meg nær ham. På det verste kunne jeg gå rundt der i to–tre timer. Så dro jeg hjem, og da fikk jeg abstinenser igjen, sier Erik.
– Jeg visste jo hvor han bodde, så jeg kunne jo gått hjem til døra hans, men målet mitt var ikke å ha kontakt med ham. Det var bare for å få roet meg ned.
– Snakk med fastlegen
Svein Øverland er psykologspesialist og ekspert på stalking. Han har blitt oppsøkt av flere som Erik – folk som opplever at de plutselig får en besettelse som de ikke klarer å slutte med.
– De som kommer til meg fordi de ønsker å slutte, de klarer ikke å beskrive det helt. De kaller det ofte en besettelse eller en fiksering. Man kan tenke på det som rett etter et brudd, når man har kjærlighetssorg og ikke klarer å slutte å tenke på personen. Så ganger du det med hundre, sier han.
Dersom man merker at man begynner å kjenne på de følelsene, er det lurt å ta tak i det tidlig. Det er det nemlig de færreste som klarer.
– Det at man er bekymra for det, er et godt tegn i seg selv. Da kan du teste deg selv litt. Klarer du å gå ei uke uten å sjekke Facebook-profilen til personen? spør han.
– Hvis du ikke klarer det, da har du grunn til å bekymre deg.
Det samme gjelder om man merker at tida man bruker på personen, begynner å gå ut over andre ting. Hvis man bruker så mye tid på å lete etter informasjon at det går ut over jobb eller sosialt liv, så bør varsellampene blinke.
– Da faller man utenfor livet, man blir isolert, folk synes du er rar, og alt havner i en negativ spiral, sier Øverland.
Han oppfordrer folk som merker at de får problemer, til å snakke åpent med fastlegen sin.
– Dette kommer sjelden alene. Stalking kan være tegn på alt mulig. Kanskje du er deprimert, kanskje du er oppgitt over livet ditt eller sliter med rus. Fastlegene er ofte veldig flinke samtalepartnere, sier han.
Tenkte på Ola døgnet rundt
I perioden da Erik brukte mange timer i døgnet på å stalke Ola, slet han med å få tid til jobb og andre ting. Erik hadde det ikke noe godt med seg selv.
Han beskriver denne perioden som «grusom».
Erik tenkte på Ola døgnet rundt, og han fikk aldri ro. Han var alltid redd for at han skulle få kjeft, eller at politiet skulle dukke opp på døra fordi han hadde brutt et besøksforbud.
Strengt tatt visste Erik at det han gjorde var galt, men han klarte likevel ikke å slutte. Han skjønner at det kan være vanskelig for folk å forstå.
– Folk som ikke er i min situasjon, vil ikke forstå hvorfor jeg er så besatt av ham. Jeg har bare en sånn trang til konstant å ta kontakt med ham, og det tar over livet mitt, sier han.
– De som har en annen ekstrem avhengighet, som gambling eller dop, de kan kanskje kjenne seg igjen i det. At du vil bli bedre, men du kan også gamble bort huset og miste alt likevel. Det står så sterkt.
Ikke som de fleste stalkere
Det finnes flere ulike former for stalking. Ifølge Svein Øverland er den mest vanlige stalkeren en ekskjæreste eller noen du har hatt et seksuelt forhold med. Det er som regel menn som stalker kvinner eller menn som stalker andre menn.
Norge har hatt en egen lov mot stalking siden 2016. Siden da har en håndfull personer blitt dømt for det som i jussen kalles personforfølgelse.
Erik var den første i Norge som ble dømt etter de nye lovene.
For mange stalkere er målet å skremme og true offeret sitt. Det gjør at all oppmerksomhet, selv negativ respons som kjeft, vold eller en anmeldelse til politiet, vil føles som en seier.
Derfor rådes mange til ikke å respondere på stalkingen, uansett hva stalkeren gjør.
Erik er likevel ikke som de fleste stalkere. Han kjenner seg ikke igjen i TV-serier og dokumentarer om fenomenet.
– Jeg har hørt andre snakke om at selv negativ oppmerksomhet eller kjeft kan føles bra. Hvis du er en sånn stalker som ønsker å påføre smerte til en person, så føles det nok godt. Jeg ønsker bare at vi kunne vært venner og hatt et godt forhold igjen, sier han.
Erik synes det er ubehagelig å havne i samme kategori som personer som utøver vold mot eller truer ofrene sine. Han sier at han aldri kunne gjort Ola noe.
– Jeg kunne aldri i min villeste fantasi tenke at jeg ville skade noen, sier han.
Han erkjenner likevel at han har gjort Ola og dem rundt ham mye vondt, og at de han har ramma, har vært oppriktig redde.
– Jeg angrer jo på alt. Om jeg hadde hatt mulighet til å gå tilbake og endre det, så hadde jeg gjort det, sier han.
Går ikke over av seg selv
Dersom man selv blir stalket, sier Erik at det er viktig å få gjort noe med det. Det første du må gjøre, er å si tydelig ifra til personen, mener han.
– Det beste først er å si tydelig «Nei, jeg vil ikke». Og hvis personen da fortsetter, så må man jo ta kontakt med politiet, sier Erik.
Han er likevel usikker på om det ville funka for ham selv. Den psykiske trangen til å kontakte Ola har rett og slett vært for sterk.
– Da jeg ble arrestert og havna på glattcelle, så gikk det noen dager lenger før jeg prøvde å kontakte ham igjen. For det lå en frykt der for at jeg kom til å bli arrestert igjen, forklarer han.
– Men så forsvant den frykten igjen, da.
Svein Øverland forklarer at forskningen tyder på at stalking er et vedvarende problem.
– Det er ikke slik at folk slutter selv om de havner i fengsel. De fortsetter når de kommer ut igjen, sier han.
Derfor må også ofre for stalking stålsette seg for at dette kan bli langvarig, og at det ikke kommer til å gå over av seg selv. I tillegg finnes det ikke effektiv behandling mot stalking.
– Problemet er at de fleste som stalker, vanligvis heller ikke oppsøker behandling, sier Øverland.
– Så det er den tragiske dommen. Man må bare forberede seg på at det blir grusomt.
Erik gikk også til psykolog i flere år for å slutte med stalkingen. Der prøvde de sammen å finne ut av hvorfor han var så besatt av Ola.
Erik opplevde likevel ikke at det hjalp.
Det eneste som hjalp, var fengsel og å få avstand fra Ola i en lengre periode.
Tenker fortsatt på Ola hver eneste dag
Erik kom ut av fengsel for fem år siden. Nå har han jobb og et liv utenom, og han forsøker å distansere seg fra det som har skjedd før.
Han tenker likevel fortsatt på Ola hver eneste dag.
– Og jeg sammenligner meg med ham hver dag. Men jeg har ikke den trangen til å ta kontakt med ham lenger, sier Erik.
Erik tror avstanden fra Ola har hjulpet. Året i fengsel hindret ham fra å kontakte den tidligere kompisen. Nå føler han seg ferdig med det.
– Selvfølgelig tenker jeg hver dag på at jeg har lyst til å ha ham i livet mitt og snakke med ham. Men så lenge den trangen til å ta kontakt ikke kommer tilbake, så kommer det aldri til å skje igjen.
HAR DU BLITT UTSATT FOR STALKING, ELLER TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?
Hos dinutvei.no finner du informasjon om hjelpetilbud nær deg.
Hvis du er utsatt for stalking, kan du ta kontakt med Støttesenter for kriminalitetsutsatte. De kan nås på telefon 800 40 008 mandag til fredag fra kl. 9.00–15.00.
Mental Helses hjelpetelefon kan nås på telefon 116 123 hele døgnet. Det samme gjelder Kirkens SOS på telefon 22 40 00 40.
MER SOM DETTE:
