Et minne for livet!

Har du lurt på hvordan du havnet på båra til Røde Kors, hvorfor du sovnet med halve kroppen ut av teltet, med bokser’n på knærne og en tom whiskeyflaske som hodepute, eller hvorfor du plutselig hadde mistet alle vennene dine rett før konserten med favorittbandet? Hva skjer egentlig på festival?

Og husker du din første Roskildefestival?
Eller har du aldri vært på der?

P3 har fulgt fem gjenger som opplever Roskildefestivalen for første gang, og foreviget minnene i serien Festivaljomfruer. Serien viser alt fra festene i campen til konsertene, fra jakten på et ligg, til å våkne med tusj i trynet, og følelsen av å være relativt liten, naiv og bakfull på et veldig stort sted.

Les óg:
Les: Et enklere NRK
Les: Lørdagsrådet
Les: Søndagsmorgen
Les: Hallo P3
Les: DJ Friendly
Les: Trygdekontoret

Alle festivalers mor

Roskildefestivalen startet opp i 1971 av to lokale gutter på 17 og 18 år, og var da en todagersfestival med 20.000 besøkende. I dag regnes Roskilde for å være blant Europas største festivaler på booking, besøkende og atmosfære, med rundt 70.000 besøkende.

Utfordret til å delta

Serien er nå i siste runde av post-produksjon og vi ville høre hva deltakerne synes om å se seg selv i 1.episode.

Lars, Sjenja og Per-Anders er med i Festivaljomfruer. (Foto: Mattis Folkestad, NRK P3)

– Hahaha…jeg digger at det kommer sånn trultemusikk når du dukker opp, Per-Anders, sier lillebror Lars.

Etter 10 minutter med Roskildemateriale har deltakerne ledd og grått, og én har ikke orket å verken se eller høre seg selv på skjermen.

– Jeg får mentale problemer av å se meg selv på tv, tuller Per-Anders som har sittet med hendene presset mot ørene og blikket vendt så langt bort fra skjermen som han overhode klarer.

Per-Anders ble meldt på Festivaljomfruer av en venninne som mente han ville passe perfekt i serien. Per-Anders var uenig, men gikk med på at om han skulle bli valgt ut til å være med, så måtte han stille opp.

– Jeg kunne jo ikke si nei, det er jo kjempekult å bli plukket ut! Og jeg bryr meg lite om hva andre mener om det jeg sier og gjør, men jeg bare vil helst slippe å se det selv, forklarer Per-Anders som reiste til Roskilde sammen med broren sin, Lars, og to venninner.

For Per-Anders, også kalt Pang, ble Roskilde den første festivalen han har campet på, og han synes det var en helt fantastisk opplevelse.

– Det er så sosialt, og man snakker med alle mulige slags folk.

– Og til sammenligning med Norway Rock festival som vi dro til rett etterpå var det digg å få servert en skikkelig burger med salat på Roskilde, og dritt å få en kokt kotelett i tørt brød i Kvinesdal, skyter Lars inn.

Per-Anders på Roskildecampen. (Foto: privat)

– Nei, neste år skal jeg bo på hotell og ta toget til og fra konsertene. Æsj, det der gidder jeg ikke igjen as, sier Sjenja, som er en annen deltaker som hadde tatt turen innom på forhåndsvisningen.

– Neida, det var kjempekult. Prince og Muse var helt sinnsykt kult, herregud, Prince liksom! Hvor ofte får man sjansen til å se han?

– Uvant med mic og kamera

Sjenja synes i motsetning til Per-Anders, at det ikke var problematisk å ha kameraene på slep.

– Jeg har vokst opp med en mor som filmet alt jeg gjorde når jeg var liten, så jeg det var ikke noe stress egentlig. Men det var litt uvant å ha mikrofon og det tok litt tid å glemme kameraene, sier Sjenja.

Alle var derimot enige om at smakebiten de fikk se var autentisk på godt og vondt, og angrer ikke på at de var med.

– Det er sånn jeg er faktisk, sier Per-Anders. Det er et minne for livet.