Det starter med en vuggete blues-tralt før det eskalerer temmelig kjapt til et svært og pompøst refreng som flankeres av bloddopede strykere som forsterker følelsen av at «The Sky Is A Neighborhood» er en James Bond-låt verdig.
Singelen er fra den kommende platen Concrete and Gold (ute 15. september) og oppfølgeren til «Run», for øvrig en låt min kollega omtaler som en «blytung gitarfest». Altså, det er ingenting gærent med «The Sky Is A Neighborhood» om man liker spor som kler stadionstørrelser og har fibre av Audioslave inni miksen.
Altså, det er nesten ikke noe vers her. Men det er ikke nødvendigvis et dårlig grep når man skriver et solid refreng som kommer til å bli ganske ålreit å synge med til når Foo Fighters spiller live. Låten viser ikke noe tegn til fornyelse eller noe innad bandet, men den er herlig frigjort og det er fort gjort å vende tilbake til låten for en energiboost.
«The sky is a neighborhood / don’t get lost» synger Dave Grohl og gjengen. Det er mulig at låten at handler om livets vanskeligheter, åpent for tolkning der. Uansett – Foo Fighters viser med «The Sky Is A Neighborhood» at de beholder rollen som en jovial gjeng som lager det de skal lage: Fengende radiorock med litt kanter. Sånt er vanskelig å mislike.
Ali Soufi
